Bør jeg skrive testament?
Hun er enke etter et ekteskap der begge hadde særkullsbarn og ingen sammen. Hun og de voksne barna på begge sider har en muntlig avtale om hva som skal skje når hun dør, men bør hun likevel skrive testament? VI OVER 60-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Takker for fint blad med gode svar på diverse spørsmål. Min mann døde i 2023. Vi hadde vært samboere i flere år da vi giftet oss noen år før han døde. Vi har ingen barn sammen, men voksne særkullsbarn på hver vår kant. Jeg har særeie på leiligheten og de sparepengene jeg hadde før vi traff hverandre.
Vi har hatt en muntlig avtale, også med barna, om at mine barn arver meg og hans barn arver han.
Vi er alle forlikte og enige om dette. Men siden vi var gift, lurer jeg på om hans barn skal arve meg som har tinglyst særeie på leilighet og kontoer?
Om så, ville da mine barn få arv av hans hus? Bør jeg skrive testament om at bare mine barn skal arve meg? Vi er alle spente på hvordan dette skal håndteres på riktig vis.
SVAR: Det er vanskelig å svare konkret på dine spørsmål uten å ha full oversikt over faktum – og uten å ha sett dokumentene og detaljene. Men her får du noen generelle bemerkninger som jeg håper kan hjelpe dere litt videre.
Jeg forstår det slik at dere var gift og hadde ektepakt hvor dere har avtalt særeie. Jeg forstår det også slik at ingen av dere har opprettet testament. Begge har særkullsbarn og dere har ikke felles barn. Den «familie-avtalen» dere har er muntlig – og oppfyller ikke kravene til et testament.
Når den første ektefellen dør, er et av de første spørsmålene om det er ønskelig – og mulig – å sitte i uskiftet bo. Uskifte er enkelt og velges av mange når det bare er fellesbarn og felleseie. I ditt tilfelle er det særeie og særkullsbarn. Med litt planlegging kunne uskifte vært et alternativ for dere. Da ville du – som lengstlevende ektefelle – sittet med begges verdier uskiftet – og så ville alle verdiene blitt fordelt når du døde. Da ville hans verdier tilfalt hans barn – og dine verdier dine barn. Men ut fra det du skriver legger jeg til grunn at du ikke skal sitte i uskiftet bo.
Da skal boet etter din avdøde mann skiftes etter reglene i arveloven, ved det som kalles et sammensatt skifte. Et slikt skifte skjer i to trinn. Først fordeles verdiene mellom deg og din ektefelles dødsbo etter reglene i ekteskapsloven og det som følger av ektepakten. Hvis dere hadde hatt felleseie og alle verdiene hadde vært likedelingsmidler ville det blitt 50/50. Nå er det ektepakten som avgjør. Du beholder ditt særeie. Hans særeie går inn i hans dødsbo. Hvis dere i tillegg til særeie også har noe felleseie blir dette delt.
De verdiene som etter dette første trinnet tilfaller deg er dine – og skal ikke tas med i arveoppgjøret etter din mann. De verdiene som i dette første trinnet tilfaller dødsboet skal fordeles etter arvelovens regler.
Fordelingen mellom deg og hans barn følger direkte av arveloven. Du arver 25 prosent – hans barn de resterende 75 prosentene. Du sitter altså igjen med dine verdier (fra første trinn) pluss ektefellearven på 25 prosent av nettoverdiene i din avdøde manns dødsbo.
Hvis du ikke oppretter et testament, vil alt du eier den dagen du dør (også det du har arvet etter din mann) tilfalle dine barn. Din avdøde manns særkullsbarn har ingen arverett etter deg etter arveloven. Hvis de skal arve noe etter deg må du opprette et testament.
Hva så med familieavtalen som sier at hans barn skal arve alt han etterlater seg? Arv reguleres i testamenter – ikke i avtaler. Antagelig er den avtalen dere har inngått ikke juridisk forpliktende. Men du kan selvfølgelig velge å respektere den avtalen og frafalle ditt krav på ektefellearv slik at hans barn også ender med de 25 prosentene du skulle arvet.
