Ble parterapeut i voksen alder
– Det var flere som presset på for å overtale meg, og det er jeg glad for, smiler Svenn Birger Tornøe som ble parterapeut som 58-åring. Nå driver han Kalfaret Familieterapi i Bergen sammen med sin kone.
Oppe på loftet, i en gammel og staselig villa, holder de til. Svenn Birger og konen Julia har nå fått selskap av fire kolleger, her øverst i det som kalles «Legenes Hus» i Bergen. Under skråtakene har de sine kontorer og møterom.
– Jeg er glad for at jeg begynte på en ny utdannelse som 56-åring. De to årene som deltidsstudent ved Høgskolen på Vestlandet, innfridde alle forventninger, sier parterapeuten, som nå er blitt 61 år.
– Så du angrer heller ikke på at du fikk deg ny jobb som godt voksen?
– Nå er dette faktisk en ekstrajobb for min del. I yngre dager utdannet jeg meg til barnevernspedagog. Jeg er fortsatt ansatt i Bergen kommune, tilknyttet Utekontakten og DUE-prosjektet.
«DUE» står for «Der ungdommen er» og er et tiltak for barn og ungdom opp til 25 år, og familier som trenger ekstra hjelp og støtte. Hvis du har det vanskelig hjemme, har psykiske vansker, rusproblemer eller mangler bolig, kan du søke om hjelp. Du får også din egen kontaktperson, der en av dem altså er Svenn Birger Tornøe.
– I tillegg er vi fosterhjem for en ung jente. Så jeg har nok å fylle tiden med, sier han og forteller om dager der han først jobber i DUE, så som parterapeut på ettermiddag- og kveldstid. Samtidig skal han ha tid til fosterbarn og egen familie, som inkluderer fire barn og et bonusbarn.
– Du må like å ha mye å gjøre?
– Alle dager er ikke like fulle av avtaler. Men ja, jeg synes at det jeg holder på med er meningsfullt og givende. Det gir også mye tilbake til meg, mener han.
Kjærlighetsspråket
Par som ønsker terapi er ikke kun dem som strever fordi tiden blir spist opp av jobb, barn og ulike aktiviteter, og dermed er det lite overskudd til å pleie forholdet og kjærlighetslivet.
– Vi har flere godt voksne som kommer til oss.
– Så du har folk på vår alder, over 60, som også kommer for å få hjelp?
– De eldste vi har hatt i terapi var nærmere 80 år. Det er ingen aldersgrense for det. Kommu-nikasjon i forholdet, eller rettere sagt mangel på kommunikasjon, er en gjenganger, uavhengig av alder. Når det gjelder oss som er rundt 60 år, er det mange som opplever at deres barn har flyttet ut for kort tid siden. Vi får jo ofte barn senere enn hva som var vanlig tidligere, og de blir boende hjemme lenger enn det de gjorde før. Når de så endelig forlater redet, etterlater barna et tomrom som kan være vanskelig å fylle.
– Når vi forlater yrkeslivet, blir pensjonister og begge er hjemme, kan ikke det også resultere i at det blir mindre å snakke om?
– Jo, og igjen handler det om kommunikasjon. Vi møter mange som ikke føler seg sett i forholdet. De sammenligner seg med et møbel, som bare er der. Da kan det være vanskelig å komme inn på sporet igjen. Husk at alle forhold trenger god pleie, og det er viktig å ta vare på romantikken, forklarer Svenn Birger Tornøe, og refererer til «kjærlighetsspråkets fem punkter»: Fysisk nærhet. Kvalitetstid sammen. Gi ros. Gjør tjenester og hjelp hverandre. Gi gaver.
Post og politi
Svenn Birger Tornøe tilbrakte barneårene i Balestrand og skoleårene i Bergen, før han flyttet tilbake igjen til det som het Sogn og Fjordane. Han gikk på gymnaset i Sogndal og stiftet familie da han var tidlig i 20-årene. Da krevdes det naturlig nok jobb og inntekt.
– Jeg var landpostbud i Balestrand. Samme sted var jeg også en tid lensmannsbetjent. Det likte jeg godt og ble oppfordret til å søke politiskolen. Men jeg hadde for dårlig syn og kom ikke inn, forteller han, og legger til:
– Senere drømte jeg om å bli pilot. Da ble synet mitt faktisk vurdert som å være godt nok. Men det ble for dyrt å gå på flyskole i USA, så det måtte jeg droppe, smiler han.
I stedet ble det flere år som operatør hos Norsk Hydro i Høyanger, der han laget aluminiumfelger til bilindustrien. Jobben krevde mange tunge tak, og en prolaps i ryggen gjorde at Tornøe etter hvert måtte omskoleres.
– Rådene jeg fikk fra det som nå heter Nav var å søke meg inn på ingeniørutdannelsen. Men jeg slet med matematikk og fysikk på skolen, så da ble det barnevernspedagogikk i Stavanger i stedet. Jeg tenkte at det hadde en del til felles med erfaringene jeg hadde som lensmannsbetjent. Jeg liker jo best å jobbe med mennesker, og prøve å hjelpe og støtte dem som trenger det, fastslår han.
Brannøvelser og parterapi
Han flyttet til Øygarden, vest for Bergen, der hans mor opprinnelig kom fra. Svenn Birger Tornøe ble ansatt som barnevernskonsulent i kommunen, og jobbet senere i en privat barnevernsinstitusjon. Han ble også deltidsansatt i det lokale brannvesenet. Der hadde han sine faste helgevakter helt til han ødela skulderen og måtte gi seg.
Erfaringene fra brannvesenet hadde likevel gitt mersmak. Han søkte og fikk jobb hos Nutec der han hadde opplæring i brannøvelser for folk som jobbet i Nordsjøen, i forsvaret eller andre steder der omfattende brannøvelser var påkrevd.
I 2018 var Svenn Birger Tornøe tilbake i barnevernet, denne gang i Bufetat i Bergen. Konen Julia er fra Russland og utdannet advokat. Hun ville begynne på parterapistudiet ved Høg-skulen på Vestlandet.
– Jeg hjalp til litt med norsk rettskriving av oppgavene, og syntes det var spennende det hun holdt på med. Så da hun var ferdig, begynte jeg på det samme studiet, smiler han, og legger til:
– Jeg måtte som sagt overtales av min kone og av kolleger. Men nå er jeg også parterapeut, og det trives jeg veldig godt med, slår 61-åringen fast.
PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no
