Ble frisk etter hjerneslag

Takket være en snarrådig nabo og ny behandling ved Rikshospitalet, har Randi Jensen ingen varige plager etter hjerneslaget for et knapt år siden.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: Stine Østby
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2019

Blodproppen som hadde dannet seg ble fisket ut av hjernen hennes. Metoden kalles trombektomi – en spesialisert, høyteknologisk og dyr behandling som foreløpig bare foretas på noen få steder her i landet.

10. mai i fjor holdt Randi Jensen på med å pakke ned alle eiendelene hun og mannen hadde samlet gjennom et langt liv. De hadde solgt huset de hadde bodd i de siste 43 årene, og skulle flytte inn i et mer lettstelt rekkehus i Ørje sentrum.

– Da jeg sto opp den morgenen, kjente jeg meg svimmel og måtte sette meg ned på gulvet. Der ble jeg sittende en stund, skoene jeg hadde på meg gjorde at jeg ikke fikk skikkelig fotfeste og jeg klarte heller ikke å dra meg opp med armene. Men til slutt kom jeg meg på beina igjen. Jeg merket ingenting og følte ikke at jeg hadde vondt noe sted, så jeg fortsatte å pakke og ordne med forskjellige ting.

Det Randi da ikke var klar over, var at hun den morgenen hadde hatt et hjerneslag.
– Senere på dagen reiste jeg hjemom for å spise litt, og da traff jeg naboen som satt ute i hagen. Hun er hjelpepleier og reagerte da hun så meg. «Jeg synes du er litt skakk i munnen og at du snøvler litt når da prater. Du bør ta en tur til dokteren med en gang.»

TAKKNEMLIG. Anne Marie Krog er utdannet hjelpepleier og sørget for at Randi Jensen kom raskt til legen.

Heldigvis fulgte Randi Jensen rådet fra naboen.
– Vi dro først til legevakta på Kalnes, sykehuset i Østfold. Derfra ble jeg sendt til Rikshospitalet i ambulanse, der jeg ble grundig undersøkt. Om kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke kunne operere, blodårene lå visstnok så vanskelig til. Natten etter fikk jeg antagelig et nytt drypp, for da jeg våknet om morgenen var jeg skjev i munnen igjen. Da bestemte de seg for å forsøke operasjon likevel.

Fisker ut blodproppen
Trombektomi er en ny behandlingsmetode går ut på å fiske ut blodproppen som har dannet seg i hjernen.
– Dette er individualisert presisjonsmedisin der det er helt avgjørende at man får en rask undersøkelse med bildediagnostikk av hjernen. Her er alder er ikke nødvendigvis avgjørende. Noen ganger kan det være for sent for en 20-åring bare etter få timer, mens andre ganger kan en 85-åring ha reddbart hjernevev ett døgn etter de første symptomene. Men behandlingen må skje der og da, forklarer Anne Hege Aamodt, overlege ved Regional cerebrovaskulær enhet, Oslo universitetssykehus.
Randi Jensen var heldig. Hun kom raskt til sykehus og fikk den mest avanserte behandlingen som tilbys i Norge. – Det er slett ingen selvfølge, understreker Aamodt.

– Mye avhenger av hvor i landet du bor, og hvor langt det er til nærmeste sykehus. I dag får gjennomsnittlig 21 prosent trombolyse – det vi kan kalle «plumbobehandling», der målet er å løse opp blodproppen medikamentelt. Men variasjonen i Norge er stor, noen sykehus ligger på under 10 prosent mens andre ligger på over 30 prosent. Nesten halvparten av de som rammes kommer for sent til sykehus. Andre ganger kan det være slik at diagnosen settes for sent selv om den som rammes kommer tidsnok. Kompetansen må økes, påpeker overlegen ved OUS.

Tiden teller
Mye har skjedd innen behandling av hjerneslag. På åttitallet ble ikke slagpasienter lagt inn i sykehus. De siste årene har det vært stort fokus på å øke kjennskapen til symptomene på hjerneslag – og at tiden er knapp. Det haster med å komme til behandling.

– Helst bør pasienten være på sykehus innen en time. Derfor: Har du mistanke om hjerneslag, ikke kast bort tiden på å vente hos fastlegen eller på legevakten – ring 113 med en gang, er rådet fra overlegen.

Blodproppfisking foregår i dag på spesialavdelinger ved fem sykehus i Norge: Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, Haukeland sykehus i Bergen, Sykehuset i Stavanger, St. Olavs hospital i Trondheim og UNN i Tromsø. I 2017 fikk 3 prosent behandling, en økning fra 1,9 prosent i 2016.

– Nå er det fire år siden dokumentasjonen på denne behandlingen kom, og det er viktig at flere får tilbudet. Tallet bør dobles flere ganger i løpet av de nærmeste årene. Kanskje vil opp mot 15 prosent ha nytte av denne behandlingen. Flere sterke slagsentre i Europa og USA ligger så høyt allerede, forteller Anne Hege Aamodt.

Hva er hjerneslag?
-Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen. 
-I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker. 
-Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør. De vanligste konsekvensene av hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.
-Hvis symptomene på et hjerneslag går helt tilbake innen et døgn kalles det et drypp eller TIA (transitorisk iskemisk attakk).

Behandlingskjeden
På sykehuset undersøkes pasienten med CT eller MR.
– For at behandlingen skal være så effektiv som mulig, må det lokale sykehuset ha tilstrekkelig kompetanse tilgjengelig på døgnbasis, i helger, på helligdager og i ferier, slik at slagpasientene får rask diagnostikk. Og her kniper det, sier Aamodt.

Randi Jensen hadde kort vei til sykehuset i Sarpsborg som sendte henne videre til Oslo i ambulanse. Der ventet et spesialtrent team av helsepersonell.
– Vi må jobbe for å øke akuttkompetansen over hele landet. Bor du langt fra et universitetssykehus, må du først innom lokalsykehuset for så å bli transportert raskest mulig til et trombektomi-senter. En pasient som for eksempel bor på Nordmøre, må altså først innom nærmeste sykehus i Molde før han eller hun sendes til nærmeste spesialavdeling i Trondheim.

Effektiv behandling
Randi Jensen har vært til to kontroller etter hjerneslaget, og skal til ny kontroll om noen måneder.
– Jeg er ikke engstelig for å få et nytt hjerneslag, men det hender jo at jeg tenker på hvordan det ville ha gått dersom jeg ikke hadde kommet meg til lege. Jeg kjente meg jo egentlig ikke dårlig. Men jeg fikk meg en skikkelig støkk, særlig siden jeg fikk et nytt slag et døgn etter det første.

Nå er Randi og mannen på plass i det nye rekkehuset og hun har mer tid til å slappe av – og være sammen med barn og barnebarn. Å gjennomgå alvorlig sykdom er ikke nytt for henne.
– Jeg har hatt hjerteproblemer i mange år, og har fått satt inn flere stent rundt hjertet og i den ene leggen. For tre år siden fikk jeg brystkreft, som jeg nå er frisk av, og for ikke lenge siden ble jeg diagnostisert med diabetes. Konsekvensen er at jeg må ta et helt kobbel med medisiner hver dag, men bortsett fra at jeg blir fort sliten, så har jeg det egentlig bra.
71-åringen tror stress kan ha hatt en negativ innvirkning på helsen.

– Mannen min og jeg drev en malerforretning sammen i mange år. Jeg var i full jobb da jeg fikk hjerteinfarktet. Etterpå trappet jeg ned til halve dager noen år, men jeg kjente at når det kom mye folk i butikken og sto mange foran disken og ventet, så ble jeg fort litt oppkavet. Jeg har etter hvert innsett at jeg ikke tåler å stresse for mye. Hjerneslaget skjedde jo midt oppe i alt styret med flyttingen. Men det kunne ha gått så mye verre, sier hun.

Leter etter blodpropper
Å få rask nok behandling etter et hjerneslag handler ikke bare om livskvaliteten for enkeltindividet. Det har også store samfunnsmessige konsekvenser.

– Selv om trombektomi bare er aktuelt for en mindre gruppe av slagpasientene, påvirker dette hele slagbehandlingen av flere grunner. Og ikke minst er det en svært effektiv behandling hos dem det gjelder. Rask trombektomi kan avgjøre skjebnen for resten av livet – om man blir pleiepasient eller kan reddes og leve videre som før. Her er det mye å hente, sier overlege Anne Hege Aamodt.

Hun forsker også på sammenhengen mellom forkammerflimmer i hjertet – såkalt atrieflimmer – og hjerneslag uten kjent årsak. Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i venstre forkammer i hjertet fordi forkamrene ikke trekker seg sammen. Slike blodpropper kan løsne og bli med blodstrømmen til hjernen.
Har man først fått ett hjerneslag som følge av en slik blodpropp, er det stor risiko for å få flere. Men det kan forhindres med riktige medisiner. For å finne atrieflimmer må man i en del tilfeller lete lenger enn det som er vanlig praksis i dag.

– Tenk at du nettopp har fått et lite hjerneslag. Du har vært heldig og kommet deg bra gjennom det. En ting er sikkert, du vil ikke at det skal skje igjen! En ny blodpropp må for all del unngås. Men da må vi vite hvor blodproppen kom fra – og det er det denne nordiske studien forsøker å kartlegge.
Hvert år rammes ca. 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Risikoen øker med alderen. Gjennomsnittsalder for førstegangs hjerneslag er 75 år for menn og 78 år for kvinner. Sannsynligheten for å bli selvhjulpen etter hjerneslaget er nesten tre ganger større for dem som har gjennomgått trombektomi enn for dem som bare fikk vanlig medikamentell behandling.

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!