– Jeg var konkurs som menneske
Han var konkurs som menneske. På felgen både fysisk og psykisk Han veide 164 kilo og hadde forsøkt alt for å gå ned i vekt. Hele hans voksne liv hadde han jaktet status og penger, fulgt sine lyster og levd hardt. Nå var oppgjørets time kommet. – Jeg solgte alt jeg hadde i Oslo, og startet et nytt liv på Beitostølen. Da kom den indre roen og vektnedgangen, sier Odd Bjørung.
Mest mulig mat for kaloriene. Best mulig smak. Varig ned i vekt uten å slanke seg. Ta steg for steg og bytte ut en matvare eller ingrediens med en annen. Det ble Odds metode og leveregel for å gå ned over 60 kilo, og som har gitt ham frihet og en ny livsstil – uten medisiner og helseproblemer.
KORTENE PÅ BORDET
– Jeg skjønte at noe måtte gjøres før jeg spiste meg i hjel, og jeg prøvde alt. Jeg dro til København i det stille og fikk satt inn ballong i magen. Jeg gikk ned 20 kilo, men kiloene kom på igjen. Prøvde Ozempic-sprøytene og gikk ned for så å gå opp igjen. Prøvde pillene som tar bort sultfølelsen, det fungerte en stund. Til slutt dro jeg til legen og la kortene på bordet, sier Odd Bjørung (65) ærlig.
OPPVÅKNING
– Legen mente at mitt eneste håp var en slankeoperasjon. Jeg sa at det var uaktuelt siden jeg driver med mat og er kokk. Etter mye om og men fikk jeg plass i overvektgruppen på Idrettens Helsesenter. Jeg kom inn der januar 2020, rett før Norge stengte ned på grunn av pandemien. Vi kom så vidt i gang, og jeg skjønte poenget. Min største oppvåkning var at jeg måtte lære å bruke appen hvor jeg logget alt jeg spiste. Jeg vil påstå at det er det viktigste for min vektnedgang, sier Odd.
LÆRE Å TENKE NYTT
– Noen sier at en ikke skal telle kalorier, men det er jeg dypt uenig i. Det er antall kalorier inn og forbruket i løpet av en dag som avgjør om du går opp eller ned i vekt. Enkelt, men ikke lett. Videre tenkte jeg at jeg må kunne spise alt det jeg spiste før, men endre på tilberedningsmetoder og bytte ut noen råvarer slik at jeg kunne få mest mulig mat for kaloriene. Jeg måtte lære meg å tenke nytt. Kan jeg få til en så stor snuoperasjon, kan alle det. Det sitter i hodet, sier han.
FØRSTE KLASSE TIL HELVETE
Da han var 56 år gammel skjedde det flere ting i livet hans, og han reflekterte over hva som var det gode liv for ham fremover. Var det å fortsette med fine biler, wining & dining? Hode og kropp var klar for å reise på første klasse til helvete. Han kjente det på hele seg. Var det virkelig det han ville? Han visste at det ville bli en smertefull reise med mye konsekvenser og sykdom om han ikke la om kursen. Rett og slett dø sakte, men sikkert. Helt alene.
– Ti år tidligere hadde vekten min passert 150 kilo. Forfallet var til å se, føle og ta på. Beina sviktet, og fettet i ryggmargen presset på nervene mine slik at jeg mistet førligheten i beina. Jeg fikk streng beskjed av legen om å gå ned 30 kilo. Jeg gjorde som legen sa, men det ble ikke bedre, sier Odd.
YNKELIG REDD MANN
Da Odd kom hjem fra en reise til Thailand, der han ble delvis lam i beina etter massasje, ble han sendt direkte på Ullevål Sykehus. Ryggen ble åpnet, og de skar bort deler av fire ryggvirvler og åpnet for nervene som gikk ut og inn av ryggraden. Han lå en drøy uke på sykehuset i morfinrus, og forfallet var komplett. Selvmedlidenheten, angsten og frykten tok overhånd.
– Jeg kom meg sakte, men sikkert litt på beina, men var konkurs innvendig, sier han og fortsetter;
– Å gå konkurs innvendig er så forbannet vondt, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kom meg såpass at jeg kunne jobbe litt og prøvde å holde fasaden, men de som kjente meg godt, så bare en ynkelig, redd mann. Det ble ytterligere fem operasjoner i rygg og nakke.
PÅ BARNEHJEM
Da søsteren ble født, fikk moren fødselsdepresjon. Faren, som var en hardtarbeidende kar i hovedstaden, jobbet mye. Så da han bare var to år gammel, ble han plassert på barnehjem i Åkebergveien.
– Jeg husker ikke hvor lenge jeg var der, det ble heller aldri snakket om så lenge mor og far levde. Da min fire år yngre søster ble født, hadde jeg min andre runde på barnehjem bak Grorud kirke. Jeg var da blitt fem år og husker hvor sårt det var da min far leverte bursdagsgaven min til «tantene» på barnehjemmet uten å gratulere meg med dagen eller å snakke med meg. Jeg så far fra vinduet i andre etasje og skrek som besatt, men til ingen nytte. Senere fant jeg min søster påkjørt og drept i veibanen, noe som resulterte i mitt tredje opphold på barnehjem. Det var rundt den alderen da mine foreldre tok meg med til legen fordi jeg var så tynn. De visste ikke hva de skulle gjøre for at jeg skulle legge på meg. Huset var ofte fylt med godteri og mye fet mat, så det var mange fristelser tilgjengelig. Min far var allerede da passert 150 kilo og mor var også i meget godt hold.
PIZZA OG PØLSEMAT
Da jeg ble konfirmert var jeg blant de minste og tynneste guttene, forteller han.
– Etter ungdomsskolen økte vekten sakte, men sikkert. Jeg trente ikke så mye lenger og tok handelsskolen på Grünerløkka. Deretter ble det videregående på Sinsen hvor jeg var russ i 1980. Da begynte kiloene å renne på. Jeg var showsjef i russestyret, og det ble mye pizza og pølsemat på den tiden. For første gang i mitt liv passerte jeg 100 kilo. Karakterkortet mitt på Sinsen så ut som en militærutmarsj «ett–to-ett to–ett–to», ikke noe å skrive hjem om. Jeg ga ganske enkelt faen.
WINING & DINING
26 år gammel hadde Odd fagbrev som kokk og servitør. Før han var ferdig som læregutt på Bristol Hotel, fikk han tilbud av Olav Thon om å bli daglig leder på Arkaden Serveringssteder. Han tok jobben og overtok deretter flere serveringssteder i Thon Gruppen.
– Jeg jobbet mye, og digget livet som leder og all den oppmerksomheten det ga meg. Livet smilte, og jeg var en fornøyd mann på cirka 100+ kilo. To år etter begynte jeg for meg selv i Oslo City og åpnet min første Bjørungs pub. Jeg holdt meg fortsatt rundt 110 kilo, men siden businessen gikk så bra, ble det mer og mer wining & dining. Vekten økte til 122 kilo, og min ekskone og jeg begynte på Grete Roede-kurs. Jeg tok to kurs og klarte å gå ned til under 100 kilo. Men med nye jobbprosjekter spiste jeg med opp igjen.
GAME OVER
– Når man står på et kjøkken hele dagen og jobber døgnet rundt, blir det altfor mye spising. Vekten begynte å dra seg til og passerte for første gang 130 kilo. Jeg ble dårligere i beina og ryggen, men ga blaffen og kjørte på med lange skift på kjøkkenet. Jeg tok imot kongelige i VIP-rommet, presidenter, toppene i næringslivet, politikere og artister. Når bombehunder og politi forlot rommet, var jeg den som sørget for bevertningen. Det var en merkelig tid, men jeg digget det. Likevel vokste den vonde klumpen i magen seg større, og bein og rygg ble stadig verre. 49 år gammel – og det var game over.
HJERTET KONKURS
Finanskrisen i 2008 gjorde rent bord på økonomien, og skilsmissen var et faktum. Ikke nok med at han var konkurs innvendig, nå gikk hjertet hans også konkurs. Det var selvmedlidenheten, angsten, frykten, bitterheten og stormannsgalskapen som helt tok overhånd.
– Når man koker suppe på alt dette, blir det en himla dårlig suppe. Det eneste positive var at jeg gikk ned 20–30 kilo, men det spilte ingen rolle – rullgardinen var trukket helt ned. Jeg måtte kapitulere, heise det hvite flagget og si høyt: «Jeg trenger hjelp!». Ikke visste jeg at den reisen skulle bli svært lang. En ting er vekten, men det tyngste var at jeg hadde sviktet mine nærmeste. Jeg så rett og slett ingen vei ut av det hele. Heldigvis hadde jeg noen gode venner som bøyde seg ned i grøften og halte meg opp. Jeg ville ikke noe sted. Det å ligge i grøften og bade i min egen selvmedlidenhet var helt greit. Forfengeligheten var blåst bort, og jeg ga rett og slett faen i alt og alle, sier Odd oppriktig.
DET HOLDER NÅ
– Jeg gjorde alt for å opprettholde fasaden. Igjen var det de som kjente meg best som la merke til hvor ille det sto til. En dag gikk jeg innom Kaffebrenneriet i Frognerveien før jeg skulle ta MR av ryggen igjen. Jeg entret lokalet, og en kompis jeg kjente godt gikk gjennom et fullsatt lokale og stilte seg opp rett foran meg. Han så på meg uten en mine og sa: «Holder det ikke nå da, Odd?» Jeg skjønte at ansiktet mitt ikke så friskt ut. Jeg tenkte: Nå eller aldri, så ham dypt inn i øynene og sa: «Ja, det holder nå.» Der og da skjedde det et mirakel inni meg. Jeg vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men merket at alt slapp taket inni meg – jeg ble gira på livet. Jeg bestemte meg for hva som var det gode liv for meg og startet på en vanvittig fin reise. Dette var også den dagen jeg drakk mitt siste glass vin. Jeg skjønte at alkohol hadde tatt en altfor stor plass i livet mitt, og siden den dagen har jeg ikke rørt noen form for alkohol. Vekten var godt over 130 kilo, så jeg var ikke noen lettvekter.
OSLO FENGSEL
Han nærmet seg 60 år, bodde på Nordstrand uten fast jobb. Telefonen ringte, det var viserektoren for lærerne i Oslo Fengsel som sa at de hadde en avdeling med varetektsinnsatte fra utlandet som satt to år fengslet før de fikk dommen. Etter dette skulle de rett ut av landet. Dersom de hadde oppført seg bra over en periode, var premien et 12 ukers matkurs inne i Oslo fengsel. De trengte en vikar der i 12 uker, kunne Odd tenke seg jobben? «Du har jo fagbrev som kokk, du har vært tre ganger på barnehjem og vokst opp på Stovner, så CV-en din er i orden», sa han med latter. Odd sa umiddelbart ja!
– Jeg fikk ikke vite hva de var satt inne for, og ikke ønsket jeg å vite det heller. Denne jobben er den mest fantastiske og givende jeg noensinne har hatt. Endelig en jobb som ikke handlet om meg og mitt ego.
RYGGRAD SOM EN GLASSMANET
Tolv uker ble til over tre år som lærer i Oslo Fengsel.
– Dette gjorde virkelig noe med meg som menneske. Siden jeg har en ryggrad som en glassmanet når det gjelder kaker og is, så ble imidlertid denne jobben virkelig en utfordring for vekten min. Når folk sluttet eller hadde bursdag, var det kaker og is i alle varianter. Problemet var at vi var mange på huset, og det var jo minst annenhver dag kake i en eller annen variant på bordet. Alltid noen som var glad i å bake, og jeg gikk jo rett i den fellen da. Vekten bikket 164 kg, sier han.
Og med den uhelsemessige vekten bestemte han seg for å gjøre en skikkelig livsstilsendring, bryte opp med livet i Oslo og etablere seg på Beitostølen – der han bygget seg ny hytte og samlet sine erfaringer i boken «Varig ned i vekt».
MATGLEDE OG SMAK
– Det er ikke hokuspokus å gå ned i vekt, men strenge slankekurer fungerer ikke. Det må en skikkelig endring av vaner og uvaner, med fokus på kalorier inn og ut. Samt en verdi- og holdningsendring. Man må ta seg sammen, ville det nok. Med rett fokus og tålmodighet kommer resultatene over tid, og det trenger ikke være vanskelig å lage sunnere mat. Som kokk er jeg opptatt av å spise god mat som smaker deilig, og derfor har jeg laget og samlet oppskrifter med ingredienser som er lett tilgjengelige på nærmeste matbutikk og som ikke tar lang tid å lage. Ikke komplisert, ikke dyrt og mye matglede, avslutter han. Og legger til: – Hvis du ikke setter av tid til endring, må du sette av tid til sykdom.
