Bankene gir ikke innsyn ved mistanke om arvejuks
En av arvingene mener to av de andre søsknene lurte til seg penger fra deres demente mor før hun døde. Likevel gir ikke banken innsyn i den avdødes kontoer.
Kan en arving få innsyn i foreldrenes kontoinformasjon etter at de har gått bort, ved mistanke om at andre arvinger har sikret seg deler av arven før de døde?
Det er hovedspørsmålet i denne saken fra Finansklagenemdna fra 2021, hvor personen som har klaget banken inn for nemnda mener to søsken har utnyttet moren, som var dement før hun døde. Personen vil ha tilgang til foreldrenes konto for å få svar på hvor store overføringer som ble gjort til de to arvingene mens moren fortsatt levde.
Men så enkelt er det ikke.
Ba om tilgang til mors konto
Finansklagenemnda har behandlet saken. Vedtaket fra nemnda forklarer at klagerens foreldre døde henholdsvis i 2017 og i 2019, og at lengstlevende, altså arvingenes mor, satt i uskiftet bo etter førstavdøde. Klager har opplyst at det i forbindelse med skiftet etter lengstlevende ble kjent at det var blitt overført større pengebeløp til to av arvingene fra foreldrenes kontoer mens de levde.
Klager ba opprinnelig om innsyn i foreldrenes bankkontoer ti år tilbake i tid, men modererte etter hvert kravet om innsyn til fem år, og til betalingsoverføringer til bestemt angitte mottakerkonti tilhørende to søsken. Klager har også bedt om innsyn i overføringer til andre konti som kan antas å tilhøre de nevnte to søsken. Denne saken gjelder morens konto.
Banken vil ikke gi noen form for tilgang til morens konto, til tross for mistanke om at de to søsknene uberettiget har tilegnet seg penger fra foreldrenes konti. De viser til Finansavtalelovens regler om taushetsplikt – noe nemnda er enig i.
Arvinger kan ikke kreve generelt innsyn
Nemnda er enig med banken i at taushetsplikten etter finansforetakslovens paragraf 16-2 er til hinder for at banken kan gi klageren innsyn. De begrunner dette slik:
«Taushetsplikten er til hinder for at arvinger kan kreve generelt innsyn i historiske transaksjoner på avdødes konto. Det er først og fremst hensynet til avdøde kontohaver som begrunner taushetsplikten. Selv om klageren i denne saken etter hvert har moderert seg til krav om innsyn i enkelttransaksjoner, mener nemnda at bankens taushetsplikt er til hinder for å etterkomme kravet. Dersom klageren mistenker sine søsken for uberettigede transaksjoner på mors konti, må klageren i tilfelle gå rettens vei for å få innsyn i disse», skriver Finansklagenemnda i sitt enstemmige vedtak.
Hva sier Finansforetakslovens paragraf 16-2 om taushetsplikt og kundeopplysninger?
(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger om kunders forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utførelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.
(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfelle gir et annet finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom:
a. formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet,
b. formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller
c. det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.
Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.
(4) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av gjeldsopplysninger i henhold til gjeldsinformasjonsloven.
(5) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger i forbindelse med gjennomføring av betalingstransaksjoner eller ved tilbud av en tjeneste betalingstjenestebrukeren har anmodet om.
(6) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at kundeopplysninger blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.
(7) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.
(8) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger.
Kilde: Lovdata.no
