Athen – antikk i bunn og grunn

Athen er den europeiske sivilisasjonens vugge, en historisk perle og filosofenes hjemby. De færreste tenker på at Athen er hovedstad i en stat som bare er to hundre år gammel.

Tekst og foto: Arnt Jensvoll
Første gang publisert i VI OVER 60 desember 2013

Det har tatt tid å konstruere Hellas som nasjonalstat. I antikken besto den greske verden av nær 1500 bystater. Disse var spredt utover den greske halvøy, øyene i Egeerhavet, kysten av Anatolia, Svartehavet, Sør-Italia, Nord-Afrika, Sicilia – helt til kysten av Frankrike og Spania. Athen var i de fleste epoker den mest betydningsfulle av de rivaliserende bystatene.

Athen er det administrative, politiske, kulturelle og økonomiske sentrum i Hellas. Byen har i hele etterkrigstiden opplevd en sterk vekst, og bebyggelsen har bredt seg langt utover på Den attiske slette. Medregnet de omkringliggende bydelene bor nå 3,2 millioner mennesker – en tredjedel av Hellas’ befolkning – i Stor-Athen.

Da grekerne kriget mot perserne ca. 500 år før Kristus, dannet bystatene en allianse som gikk i oppløsning så snart krigene var over. Dette åpnet for innbyrdes krig. Allerede før perserkrigene var slutt, brøt peloponneskrigen ut mellom Athen og Sparta. Grekerne holdt det gående med kriger seg imellom inntil de fullstendig utmattet ble erobret av makedonerne. Athen har ikke alltid vært sent­rum i den greskspråklige verden. Alexandria i Egypt og Antiokia i Tyrkia – en gang hovedstad i det veldige Selevkide-riket som strakte seg fra Middelhavet til India – var i sin tid like sentrale deler av den hellenske verden som Athen.

Romersk provins
Filip V av Makedonia var siste greske hersker med talent for å forene og opprett­holde Hellas’ uavhengighet i en verden der romerne breiet seg stadig mere selvsikkert. På et tidspunkt kontrollerte han hele landet med unntak av Athen, Rhodos og Pergamon. Men han rotet seg bort i en allianse med Karthago, noe som provoserte romerne nok til å blinke ut Makedonia som en fiende. Ikke lenge etter var Hellas en romersk provins.

Den greske kulturen nøt stor respekt i Romer­riket. Da keiser Konstantin den store i år 330 flyttet Romerrikets hovedstad til den greske bystaten Bysants, ga han byen navn etter seg selv, Konstantinopel. Byen utviklet seg til å bli det viktigste sentrum for hellensk kultur, tross romernes herredømme. Denne posisjonen beholdt Konstantinopel helt frem til tyrkernes inntog i 1453, hvilket medførte at Hellas inngikk i Det osmanske rike.

Som vi forstår er nasjonalfølelse et ganske nytt fenomen i Hellas. Først da sammenføyningene i Det osmanske rike sviktet, samlet grekerne seg om «Den store idé». Målet var å innlemme områder grekerne selv definerte som greske, blant annet det tidligere Bysants, idag Istanbul.

Forestillingen om en stor, gresk nasjonalstat har ført Hellas ut i konflikter med de fleste av sine naboer. I 1954 kom de også i konflikt med sin gamle allierte Storbritannia om Kypros.

Tradisjon for gjeld
Landegrenser endres ikke uten krig. Og krig be­tales med kvinnenes tårer og mennenes blod. I tillegg trenges hard valuta. I 1824 og 1825 ga britene de første «frihetslån» på knapt 2,8 millioner pund til grekernes kamp mot tyrkerne, mot sikkerhet i fremtidige toll- og fiskeriinntekter. Da britene hadde trukket av kommende års ågerrenter og avdrag, og bankierene hadde puttet provisjon i fyldige lommer, fikk grekerne utbetalt knapt en million pund. Da lånet ble innløst i 1889 var frihetskampen flere ganger tilbakebetalt av det greske folk. Grekernes senere historie like frem til dagens finanskrise, er en ubrutt kjede av korrupte regjeringers tvilsomme forretninger med utenlandske finansinstitusjoner. Byrdene med tilbakebetalingen har alltid påhvilt det greske folk.

Gatefilosofer
I 447 f.Kr. bestemte athenerne seg for å bygge et nytt tempel til ære for gudinnen Athene. Mer enn 20.000 tonn marmor ble hugget ut av fjellet og fraktet 150 meter opp på Akropolis. I dag er Parthenon et godt synlig orienteringspunkt fra store deler av byen. Ved foten av Akropolis ligger gamlebyen Pláka. Jeg er på vei mot Akropolis, det mest selvfølgelige målet under et athensk besøk. I en av Plákas bakgater har fem menn benket seg med mat og vin. Da jeg stopper for å fotografere blir jeg vennlig invitert med på lammekjøtt, pølser, brød og vin – etter at de har sjekket nasjonaliteten min, det vil si; forvisset seg om at jeg ikke er tysk.

Den 26. september 1687 fikk Parthenon-tempelet en fulltreffer og gikk i luften – etter sigende avfyrt av en svensk leiesoldat i tjeneste hos venetianerne som beleiret Athen. Tempelet (som var omdannet til moské) var benyttet som kruttdepot.

Språkfellesskapet er haltende, men budskapet er klart og ganske oppsummerende for menigmanns kriseforståelse. «Vi er et hardtarbeidende folk. Ingen europeere har flere arbeidstimer i året enn oss. Men politikerne og byråkratene stjeler pengene våre.»

Utover kvelden blir hverken krisen eller klokken noe tema. Det blir et hyggelig møte med ikke-sannheter og omskrivninger i et land hvor du ikke sier ting direkte. Mine verter forteller villig om seg selv, og de har ganske annerledes synsvinkler på mange av de ting som rører seg i tiden. De er stolt av sitt land, men viser på paradoksalt vis minimal samfunnsånd. «Vi er gatefilosofer og møtes her et par ganger i uken. Vi er filosofer og diktere alle sammen.» Nye grekere trekker veksler på gamle grekere…

Storbyliv
Det moderne storbyliv oppleves især i områdene rundt Síntagma og Omónia. Her sitter unge og gamle på benker av marmor og spiller back­gammon. Síntagma-plassen er stadig skueplass for saftige demonstrasjoner – ordet síntagma er ganske enkelt det greske ord for grunnlov. I ene enden ligger parlamentsbygningen hvor de folkevalgte klør seg i håret og håper at landets politiske og økonomiske problemer skal gå over av seg selv.

Går du Ermoú-gaten fra Síntagma kommer du til det hyggelige Monastiráki-kvarteret, der det vrimler av kafeer, restauranter og små butikker. Athens loppemarked, hvor du finner alt du ikke visste at du manglet, ligger også her.

Athen har shoppingsentre som kombinerer fastfood, kino og butikker i store doser. De største er Metro Mall og The Mall, begge ligger et stykke utenfor byens sentrum. Navnene alene forteller at det ikke er her du søker autentisk gresk stemning. Til gjengjeld er sentrene mat for sultefôrede shoppinghjerter.

Antikk underverden
Du kan ikke stikke en spade i athensk jord uten å grave i fortiden. Flere av Athens metrostasjoner er underjordiske gallerier hvor du gratis kan oppleve oldtiden. De mest imponerende finner du på stasjonene Síntagma, Akropolis og Egáleo. Det har bodd mennesker i Athen i omkring tre tusen år, og dette oppleves konkret i kontrasten mellom en travel metrostasjon og den langsomme oldtiden.

Den greske hovedstaden er mangefasettert. Den rommer det antikke og moderne, det storslåtte og forfalne. Innen en radius av én kilometer, noen steder i samme gate, kan du oppleve enorm rikdom, storhet og overskudd, og uoverkommelig fattigdom, desperasjon og forfall.

Gradvis begynte grekerne ca. 500 f.Kr. å forklare verden teoretisk fremfor mytisk. Dette har hatt grunnleggende betydning for hvordan vi forstår oss selv i Vesten. Men for gatefilosofene i Pláka er mat og vin kanskje vel så viktig som filosofihistorien.