REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

boss,watching

Arveoppgjøret gjorde broren mistenksom

HOS ADVOKATEN: Broren hadde ikke hatt kontakt med faren og søstrene de siste årene, og var skeptisk til om de hadde rottet seg sammen slik at han kom til å arve gjeld.

For en tid tilbake fikk jeg besøk på kontoret av tre søsken. De ønsket bistand i forbindelse med at faren døde. Alt virket enkelt og greit da den ene søsteren tok kontakt på telefonen og ba om et møte. Det var oversiktlige og ryddige familieforhold. Mor, far, to søstre og en bror. Da mor døde for noen år siden, valgte far uskiftet bo og arveoppgjøret etter mor ble med det utsatt. Når far nå døde skulle uskifteboet skiftes og arven etter begge foreldrene fordeles. Det forelå intet testament. 

Litt ut i møtet forsto jeg at det var mer konflikter mellom søsknene enn jeg først hadde fått inntrykk av. Ingen av de tre sa noe særlig og jeg måtte lirke ut det jeg trengte av informasjon. Bildet ble klarere etter hvert. De to søstrene var gode venner. De var også nært knyttet til faren. Broren hadde hatt svært lite kontakt med far og søstre etter at moren døde. 

Far hadde bodd hjemme til han døde. Døtrene hadde tatt seg av ham de siste årene. Han hadde ikke vært alvorlig dement, men glemsk, fysisk redusert og trengte hjelp til det aller meste. Døtrene hadde skiftet på å vaske klær, kjøpe inn mat, holde leiligheten i orden, betale regninger, følge opp i forhold til fastlegen, sende inn skattemelding osv. 

Det første spørsmålet vi diskuterte var om det skulle skiftes privat eller offentlig. Jeg informerte om at privat skifte er det vanligste, billigste, enkleste og raskeste. Men privat skifte forutsetter at arvingene har oversikt over avdødes verdier og gjeld. Hvis arvingene velger privat skifte blir de ansvarlige for all gjeld – kjent og ukjent – også den delen som overstiger verdiene. 

Boren var veldig opptatt av om det kunne være gjeld. Han ville ikke ende med å arve gjeld! Søstrene kunne forsikre broren om at faren eide leiligheten, litt penger i banken og ingen gjeld. Men broren var skeptisk. Etter hvert forsto jeg at han lurte på om søstrene kunne ha rottet seg sammen mot ham og ha noe lurt i bakhånd. For eksempel en fiktiv låneavtale hvor faren skyldte døtrene sine et stort beløp? Søstrene reagerte veldig negativt på brorens mistanker. Slik de så saken hadde de tatt alt ansvar og arbeid med far i flere år, og så var dette takken fra en bror som ikke hadde bidratt med noe!

Vi fikk roet gemyttene noe ned og endte med en praktisk løsning. Vi innhentet en formuesfullmakt fra retten slik at vi kunne undersøke fars formue og gjeld. Vi ba tingretten om å utstede preklusivt proklama som gjør at meldepliktige krav som ikke er meldt retten innen fristen faller bort. I tillegg undertegnet søstrene en bekreftelse på at de ikke kjente til noen form for gjeld og at far ikke skyldte dem noe.    

Når vi hadde oversikten viste det seg at alt var nøyaktig slik søstrene hadde fortalt i det første møtet. Vi sendte inn melding om privat skifte, fikk skifteattesten og gjennomførte bobehandlingen og fordelte verdiene. Arveoppgjøret etter foreldrene var nok den siste kontakten mellom bror og søstre.