Arven som forsvant

I den nye arveloven er reglene om testament stort sett videreført uendret fra det som gjaldt tidligere. Det er noen små justeringer, blant annet når det gjelder formkrav. Testamentet skal fortsatt ha to vitner, men det kreves ikke lenger at de er til stede samtidig. Men hovedprinsippet om at du gjennom et testament kan fravike arvelovens regler er slik det alltid har vært.

Det er ikke enkelt å skrive gode testamenter. Domssamlingene – fra tingrettene til Høyesterett – er fulle av krangler om testamenter. Hva mente testator egentlig? Hvordan skal testamentet tolkes? Er testamentet gyldig? Ble testator presset eller lurt? Var testator klar, eller dement og ute av stand til å forstå konsekvensene av testamentet da det ble skrevet?

Et ryddig, klart og enkelt testament løser alt uten problemer, det er bare å lese seg direkte til løsningen. Men noen ganger oppstår det spørsmål som ikke er besvart i testamentet. Da følger det av arvelovens regler at testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente, og det er det ikke alltid så lett å vite eller bli enige om.

For en stund siden hadde jeg følgende problemstilling: Tante var barnløs og ugift. Hun hadde opprettet testament for en god del år siden. I testamentet fastsatte hun blant annet at en av hennes mange nieser skulle arve den fine gamle leiligheten hun hadde overtatt fra sine foreldre.

På sine gamle dager ble tante fysisk skrøpelig og hun endte i en omsorgsbolig. Leiligheten ble solgt og pengene ble satt på hennes konto sammen med en god del andre sparepenger. Da hun døde og testamentet kom for dagen var spørsmålet hva niesen hadde krav på? Ingen kunne vite hva tante egentlig hadde tenkt og ment. Hadde hun glemt testamentet da hun solgte leiligheten? Var det selve leiligheten som familieklenodium hun ønsket skulle gå videre i familien til yndlingsniesen, eller ønsket tante at denne ene niesen skulle arve større verdier enn de andre?

Niesen påsto at hun skulle ha pengene, men de andre mente at det var urettferdig. De mente at niesen hadde fått leiligheten hvis den hadde vært i boet, når den ikke lenger var der, fikk de dele pengene, også de fra leilighetssalget, mellom alle arvingene.

Saken ble ikke stilt på spissen, og de fant en løsning i familien. Men niesen som arvet leiligheten hadde antakelig en dårlig sak hvis de hadde endt i retten.

Arvelovens paragraf 58 c bestemmer nemlig følgende: Når det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, kan den som etter testament skal arve en bestemt ting ikke kreve penger hvis tingen ikke finnes i boet når testator dør. Da dette skjedde, gjaldt den gamle arveloven, men på her er ny og gammel arvelov lik.

Denne regelen er det viktig å være klar over hvis du har nevnt en verdifull gjenstand i testamentet ditt, og så selger den. Da bør du antakelig opprette et nytt testament og fastsette hva som skal gjelde.