REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

tiffany,lamp,on,wooden,table

Arv med hjerte og ikke hode

FRA ADVOKATKONTORET. Den gamle damen fordelte innbo og løsøre i testamentet basert på affeksjonsverdi, og ikke den egentlige verdien. Det lønte seg for nevøen som fikk noen skatter i «restene» fra arveoppgjøret.

Hvis du ikke oppretter testament fordeles alt du eier av jordisk gods og gull mellom arvingene dine slik det følger av arveloven. Hvis du oppretter testament, kan du langt på vei overstyre lovens fordelingsregler. Har du ektefelle må du forholde deg til de rettighetene ektefeller har. Har du livsarvinger (barn eller barnebarn) må du forholde deg til livsarvingenes krav på pliktdelsarv. Sitter du i uskiftet bo gjelder det egne regler for hvem som arver hva når den siste av ektefellene dør. Utover dette kan du i ditt testament fordele verdier og ting som du vil.

Mange bruker mye tid og krefter på å fordele gjenstandene sine i testamenter. Det kan være gamle slektsgjenstander, møbler, malerier, tepper, bøker, sølv, smykker og ting som betyr veldig mye for den som skriver testamentet.

For en del år siden bisto jeg en eldre, ugift, barnløs kvinne med å opprette hennes testament. Hun hadde i sin tid arvet en god del verdier i form av fast eiendom, aksjer og vakre, gamle gjenstander. I tillegg hadde hun selv samlet malerier og annet innbo og løsøre i løpet av et langt liv.

Da vi begynte å arbeide med testamentet var det enkelt for henne å fordele de store økonomiske verdiene. Det var ikke det viktigste for henne. Det som virkelig tok tid, var hvem som skulle ha hvilke gjenstander. Hun laget lister og fordelte, reviderte og fordelte på nytt. Til slutt fikk vi på plass en fordeling hun var fornøyd med. Hun tenkte mindre på de økonomiske verdiene – men mest på affeksjonsverdier. Eiendom, penger og aksjer ble fordelt etter brøk – men innbo, kunst og løsøre ble fordelt ting for ting – uten økonomisk mellomregning. 

Hun døde ganske nylig og jeg var testamentsfullbyrder. Vi samlet alle arvingene i leiligheten til en gjennomgang av testamentet og gjenstandene. Alle var høflige og takknemlige for det de fikk. Men jeg forsto ganske raskt at det som for den gamle tanten var klenodier av uvurderlig verdi, var for de fleste av arvingene hyggelige minner, men ikke noe de hadde lyst til å ha i hjemmet sitt. De fleste ønsket å selge de arvede familieklenodiene og gjøre også denne delen av arven om til penger. 

Vi hadde kontakt med to kunst- og antikvitetsfirmaer som takserte og skulle stå for salget. Det viste seg at de gjenstandene tante hadde satt høyest – og testamentert til de hun mente virkelig fortjente dem – ikke hadde særlig stor økonomisk verdi. Slike verdier endrer seg over tid. Bondeantikviteter, og 1700–1800 talls bymøbler viste seg vanskelig å få solgt til gode priser. 

Den av arvingene som faktisk kom best ut med tanke på innbo og løsøre var nevøen som arvet «alt jeg for øvrig måtte etterlate meg av innbo og løsøre», altså de gjenstandene tanten ikke hadde fordelt konkret. Det viste seg at teakmøblene fra 1960-tallet og noen møbler og lamper fra en kjent dansk designer var det mest verdifulle av alt innbo og løsøre!