APP på blå resept

Det finnes tusenvis av helse-apper på markedet. Smarttelefonen er blitt et livsviktig verktøy, også for eldre og kronisk syke pasienter. Velkommen til en mobil helsetjeneste.

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 juni 2014

En bombe eksploderer på en togstasjon. Din oppgave er å finne den som har plantet bomben. På din vei blir du fortalt historier. Du får utlevert kart og avisutklipp og andre mystiske ledetråder. Men for å holde deg i live, må du gå lengden av Storbritannia.

Appen «The Walk» kombinerer kondisjon og spill. National Health Service – helsetjenesten i England – står bak helse-appen som er en moderne skritteller for mobil. Engelske myndigheter går nye veier for folkehelsa. Det gjør også den norske helsetjenesten.

Tech for eldre
Ved Nasjonalt senter for samhandling og tele-medisin (NST), som er en del av den norske helse­tjenesten, jobber forskere med å utvikle egne teknologier. Med tanke på at antall eldre øker, og også omfanget av kroniske sykdommer, er dette en målgruppe som står høyt på prioriteringslisten.

– Tilgangen på helsepersonell øker ikke i takt med befolkningens behov for helsetjenester. Derfor er det viktig å utvikle løsninger som kan gi bedre og mer effektiv behandling. Siden Norge ligger i verdenstoppen i bruk av smarttelefoner og nettbrett, ligger alt til rette for bruk av mobil helseteknologi. Mobilen bidrar til å gi en mer treff­sikker behandling, den sparer pasientene for reise- og ventetid og reduserer presset på lege­kontor og sykehus, sier forsker og seksjonsleder Per Hasvold ved NST.

Rehab på nett
NST har allerede utviklet en egen app som skal bedre livskvaliteten for folk med diabetes. Selvhjelps-appen «Diabetesdagboka» hjelper folk å følge opp egne mål for et sunnere liv. Appen regist­rerer matinntak, fysisk aktivitet, insulin og blodsukkernivå. Senteret fokuserer også på pasienter med kols og hjerteopererte. Selv om kols-­pasienter vet at trening hjelper, slutter de fleste å trene etter å ha gjennomført rehabiliterings­programmet. Derfor utvikler de trenings­opplegg på nettbrett for denne pasientgruppen.

– Det går ut på at pasienter skal trene hjemme med pulsmåler på tredemølle. De blir fulgt opp gjennom et videokonferansesystem over nettbrett. Etter hver treningsøkt fyller deltakerne selv ut verdier på nettsiden. Fysioterapeut leser av resultatet og skreddersyr treningen for hver og én. På denne måten kan helsepersonalet følge opp pasienter uten å være fysisk til stede, forteller Hasvold.

Virtuell trening
Det er flere produsenter av trim- og trenings­apparater som i dag har tilleggsprodukter som enten kobler deg sammen med virtuelle sykkel-, tur- eller treningsvenner. Eller som lar deg trene sammen med andre som bruker tilsvarende apparater. Hasvold tror at tilbud om virtuell deltakelse i trim etter hvert vil komme fra de enkelte treningsstudioene. Og at det vil være muligheter for å måle andre sider ved livsstilen som søvn, stress og hvor lenge man sitter i ro.

– Virtuell trening eller trenings-apper kan være med på å motivere til trening. Er man ute i arbeidslivet kan det være lett å falle inn i et passivt mønster, påpeker Hasvold. Han har selv tatt i bruk et aktivitetsarmbånd for å få oversikt over antall skritt han tar per dag.

– Det var først da det gikk opp for meg at jeg lever et mye mer stillesittende liv enn jeg burde. Selv om jeg trener og er mye ute på ski og sykkel, er hverdagen passiv og preget av lange dager foran PCen, avslutter han.