Anne Grethe ble skutt, men ikke stoppet

 Hun ble i 2006 skutt to ganger med hagle av eksmannen og måtte amputere venstre arm ved skulderen og fikk den ene hoften knust. Fire år etter løp hun New York Marathon.

– Jeg er 65 år og for 16 år siden ble jeg skutt. Og forsøkt drept. Sånn at jeg har ingen arm, og kan gå veldig dårlig. Jeg fikk et hagleskudd i hoften og et i skulderen, men jeg har ikke latt meg definere av det. Jeg har tatt livet tilbake og lært meg å gå igjen. Jeg løp den første maraton da jeg var 52 år, fire år etter jeg ble invalidisert. Nå har jeg løpt elleve maraton. Jeg ser hvor viktig holdningen er til hva man klarer, sier hun.

Solberg har nylig kommet hjem fra maraton i Japan i det vi intervjuer henne, men nevner det bare i en bisetning. Styrken og utholdenheten til Anne Grethe har et dypere fundament.

– Jeg har også utdannet meg til mindfulness instruktør. Og det dreier seg om at du styrer oppmerksomheten din og du kan ta regien og kontrollen over egne bekymringer ved å styre tankene dine. Solberg har gjennom årene mottatt en rekke utmerkelser. Hun ble tildelt æresprisen av Achilles International i New York for å ha inspirert funksjonshemmede til å løpe i 2016. I 2012 fikk hun Fredrikkeprisen, Sanitetskvinnenes hederspris, for sin åpenhet i kampen mot vold mot kvinner. I 2015 ga hun ut boken Et helt menneske i en halv kropp, som handler om livet som funksjonshemmet. Og hun har siden holdt foredrag og engasjert seg i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 

Kvinnefokus

– Hvordan kom interessen for likestilling og kvinners rett til selvhevdelse? 

– Det var nesten som barn, jeg var veldig pappajente og min far var opptatt av sterke kvinner. De som sto fram i mediene og viste selvstendighet. Dette var i 60-årene og kjønnsrollene var helt annerledes, enn de er i dag. Så gikk livet og jeg begynte å studere sosiologi på Blindern. Mye av pensum gikk på kjønn. Det var mange teorier om at kvinner ble diskriminert i arbeidslivet. Som sosiolog er man opptatt av at de fleste kjønnsroller er samfunnsskapte, og det er interessant å se hva kvinner kan gjøre selv, med sin egen situasjon. Dersom vi ikke er født til å være undertrykte, og ikke å være ledere, hvordan kan man da ta tak i samfunnsstrukturene og klare å bli leder? Jeg skrev hovedoppgave og doktorgrad om «glasstaket» som er det usynlige og ubevisste, og de uformelle mekanismene som trer i kraft over mellomledersjiktet. 

Jobben er en viktig del av vårt liv, uansett kjønn og mange våger å bytte jobb sent i livet. Anne Grethe Solberg kom i februar med forskningsrapporten: «Hvordan få jobb 55+» bestilt og finansiert av Senter for Seniorpolitikk. Studien baseres på dybdeintervjuer med 37 personer mellom 56 og 71 år, der alle har relativt høy utdanning og lang yrkeskarriere bak seg. 

Hvordan lykkes 55+

Rapporten viser hvordan de som lykkes framhever hva de kan, og tenker mindre på alderen. Det ligger mye hardt arbeid bak et jobbskifte i moden alder. Noen overvurderte nok hvor lett det var å få seg ny jobb, mener Solberg.

Internasjonal forskning viser nemlig at alder er det mest utbredte diskrimineringsgrunnlaget i arbeidslivet.  Men det finnes muligheter til å komme raskere i jobb. Mange av dem hun intervjuet møtte arbeidsgivere som så helt bort fra alder. Andre opplevde derimot at alderen var utslagsgivende for at de ikke gikk videre til intervju, eller ansettelse.

– Det er i stor grad innstillingen til det å søke jobb som avgjør hvordan det går, mener Solberg. 

Egne holdninger avgjørende 

– Holdninger er nøkkelen fordi du definerer selv virkeligheten rundt deg. De som hadde et dårlig selvbilde, hadde en oppfatning av at de ble diskriminerte på grunn av alderen sin. De følte seg stiliserte og at de ble puttet inn i en bås. Det var en kategori av arbeidssøkerne som tenkte at de ble betraktet som «du er gammel, kan ikke teknologi osv.» 

– Disse uttrykte og overførte skylden på omgivelsene når de ikke gikk videre etter intervju. Mange av disse brukte mye ressurser på å klage. De ringte og konfronterte arbeidsgiver, argumenterte med at de som fikk jobben ikke var like kvalifisert som dem. Noen tok det så langt at de klaget til offentlige institusjoner, hvor de begrunnet at det var de som skulle hatt den jobben. Det er noen arbeidsgivere som har skyld i at det blir sånn, fordi de er veldig «ulne» og dårlige på å gi tilbakemeldinger etter intervjuet. Dersom du ikke kommer videre på et intervju sier de kanskje noe som «nei du ville kjede deg fort her fordi du kan så mye …», sier Solberg og fortsetter.

– De som klarte det, var de som sørget for at alder ikke hadde noen betydning. De var opptatt av å få tilbakemeldinger, og hva de kunne gjøre bedre. Som «Hva gjorde jeg på jobbintervjuet som jeg ikke burde gjort. Jeg stilte kanskje for mange «hvorfor-spørsmål og var kanskje for kritisk til hvordan de gjorde det nå». Seniorene som lykkes raskest med å få ny jobb er åpne for å lære nye ting og er bevisst ydmyk, og kanskje heller holder kompetansen litt tilbake. Samtidig viser de engasjement, er godt forberedt og gjør alle de tingene andre gjør, sier Solberg som understreker at det for mange er lettere å få ny jobb når man allerede har en jobb. 

Eldre den «nye oljen»

– I rapporten sier du at «eldre er den nye oljen» kan du utdype det litt? 

– Arbeidslivet har et enormt behov for kompetanse. Og det er ikke nok folk som kan dekke det behovet for kunnskap som arbeidslivet har i dag. Derfor er det viktig å kunne trekke på de godt voksnes kompetanse. Oppfordre eldre til ikke å gå ut i pensjonstilværelsen, men bli lenger i arbeidslivet. Det er en myte at eldre ikke kan teknologi. Mange eldre jeg snakker med sier: «hør her, det er jo jeg som har utviklet de dataprogrammene som vi bruker nå». Sekstiåringer i dag er ikke de samme som 60-åringer for ti år siden. Forståelsen av det å være 60, er for mange helt annerledes, sier Solberg og fortsetter.

– Konsulentselskaper som leverer anbud til offentlige innkjøpere erfarer at de møter: «Vi vil ha en team-sammensetning av yngre og eldre arbeidstakere». Eldre som har fulgt med i timen har større kunnskap om historien, hva som foregår i samfunnet, de har jobbet lenge med et produkt og levert til den samme kunden over tid. Når eldre og yngre først setter i gang å diskutere, kan det være fruktbart å løse et oppdrag. 

–I Danmark er det ikke nødvendig å oppgi alder når man søker på jobb, burde det være slik i Norge også? 

–I min forskning var det flere som utelot alder på sin søknad og det førte frem. Selvfølgelig skal det godt gjøres å skjule det, fordi man ser jo alt det du har gjort. Når du tok utdannelsen og da skjønner man jo at her er det noen år på beina. Men mange utelot både bilde og alder. Da blir det fokus på kompetanse. Ved blind rekruttering der man tar bort navn, alder og kjønn, får man et mye større repertoar av kandidater å høste fra. 

Problem på systemnivå

– Hvordan påvirke samfunnssystemet, samtidig som man individuelt gjør sitt beste? 

– Jeg leste en rapport i dag om at eldre som trapper bitte lite grann ned på slutten av arbeidslivet, står lengre i jobb. Det er et signal til arbeidsgivere at man burde gi seniorene som ønsker det lov til å gå ned noen prosenter i stilling. Arbeidsgivere kan anerkjenne at Norge trenger seniorers kompetanse. De bør innse at seniorer er en sammensatt gruppe, så man ikke får mene at eldre ikke er formbare eller ikke kan teknologi. Eldre kan være stabile, ferdig med det meste av skilsmisser og småbarnsperioder, det er logisk. Ansetter du en 60 åring kan hun bidra i ti år. Mens turnover til yngre er det to-tre-fire år. Det er rimeligere å ansette eldre, og de er like effektive som yngre. 

– Har du noen beskjed til politikerne? 

– Til politikere kan man si at det er det viktig å gi eldre støtte til videre- og etterutdanning. Det er mulig at om du tok utdannelse for 30–40 år siden «går den ut på datoen». Så det er uhyre viktig at Nav kan bidra til å gi støtte til det. Myndighetene kan begynne å stille krav til antall eldre ansatte. Og det er også viktig å la det være lønnsomt å stå i arbeid til du er 70 år. Det er noe med systemet – da du etter 67 år ikke lenger betaler inn til pensjonskassen. Det var flere som nevnte det i intervjuene i forskningen. Det må gjøres lønnsomt å stå i jobb fram til du er 70. 

Fokos på å komme i posisjon

– Du har vært med å utvikle Female Future-programmet, kompetanse- og lederutvikling, og nå sammen med NHO, kan du utdype litt? 

– Jeg jobber og utvikler kvinnelige lederpotensiale på samme måte. Jeg sier det er opp til deg som individ, det er du som må knekke karrierekoder. Vi har fokus på hva kan du gjøre for å komme i posisjon og manøvrere deg videre i karrieren. 

Anne Grethe Solberg mener at vi gjerne drar bekymringene våre med oss til livet her og nå. Men hvis du har med deg fortiden inn i nåtiden vil du bli preget av det. Da tar du ofte en martyr- eller en offerrolle og kan si at «jeg klarer jo ikke dette her fordi jeg har opplevd noe vondt i fortiden jeg». 

– Men det er ditt valg fordi du kan velge hvordan du vil reagere på dine egne tanker og bekymringer. Det samme gjelder fremtiden – du kan bekymre deg veldig over alt det fæle som kan skje i fremtiden, men du aner ikke hva som kan skje. Det er en illusjon. Du kan godt sette deg et mål, men du kan bare prestere her og nå. Mål forenkler hverdagen din. Da vet du at nå skal jeg klare det, og i dag når jeg står opp må jeg klare det eller det andre for å nå målet der borte. Med tanke på livsglede, livskvalitet og livsvilje behøver du ikke bruke alderen din som en begrensning. Ved å si til deg selv at «nå er jeg så gammel at jeg ikke lenger kan gjøre det» er noe tull, det er grenseløst hva du kan gjøre, avslutter Anne Grethe Solberg.