Anita Hegerland – Gledesspreder med stjerneblikk
– Det er viktig å beholde balanse i livet – og jeg er glad jeg er forunt en robust psyke, sier Anita Hegerland. 61 års livsreise har til nå mildt sagt vært eventyrlig – hvorav 53 av dem i rampelyset.
Siden hun slo gjennom som barnestjerne i 1969, bare sju og et halvt år gammel – liten og sped med gullblonde krøller, og et smil og stemme som smeltet ihuga ishjerter – har Anita Hegerland spredt glede. Egenskapen ble første gang avdekket på en provisorisk scene under et juleshow på torget i fødebyen Sandefjord. Allerede dagen etter kunne man lese i lokalavisen: «En stjerne ble født på torget i går» – og bare få måneder senere ble hennes første singelplate utgitt.
Raskt ble hun et idol for landets små, men også de større – og siden gikk det slag i slag. I Sverige ble hun sammenlignet med vidunderbarn som Michael Jackson, Mozart og Beethoven, etter superhiten «Mitt Sommarlov» i 1970. Året etter, i 1971, fikk hun sitt store gjennombrudd i Tyskland med Roy Black og superhiten «Schön ist es auf der Welt zu sen». Der har hun fremdeles ikonstatus, og etterspørselen gjør at hun ofte tar turen dit, og til Nederland, Belgia, Luxemburg og Østerrike. Verken pandemi eller restriksjoner har satt stopper.
– I Tyskland har jeg fremdeles et eget management og fanklubb, og to kontorer som holder styr på oppdragene og det praktiske, forteller hun.
Anita Hegerland
Født: 3. mars 1961. Opprinnelig fra Sandefjord og bosatt i Asker. Singel. Har tre voksne barn, datteren Greta og sønnen Noah med den verdenskjente multiinstrumentalisten, låtskriveren og komponisten Mike Oldfield og datteren Kaja med den australskfødte lydteknikeren og produsenten Jock Loveband, samt ett barnebarn. Bakgrunn: Sanger, artist, komponist, tekstforfatter, skuespiller og billedkunstner. Har hatt en unik karriere siden hun ble oppdaget som syvåring. Blant annet internasjonal barnestjerne i Tyskland og mange europeiske land, der hun fremdeles har ikonstatus. Har solgt over 30 millioner album. Kombinerer i dag artistkarrieren med skapende virksomhet innen billedkunst.
KUNSTNER I SJEL OG SINN
Anita er som å møte en gammel venn du ikke har sett på en stund, hvor følelsen av nærhet er den samme som alltid. Vi treffer henne på et lite atelier fylt av linlerreter, treplater og et mylder av akrylfarger og alskens utstyr i Sandvika i Bærum. Her maler hun på linlerret og lager små opplag av noen av dem på kunsttrykk, såkalt Giclée. Bilder med fargesterke motiver i en blanding av figurative, ekspresjonistiske og nonfigurative uttrykk. Vi leser blant annet titler som «Livets Labyrint» og «Veien Videre».
Bildene virker mettet på symboler. Er de inspirert av egne livserfaringer?
– I utgangspunktet kommer inspirasjonen innefra, fra intuisjon og underbevisste lag. Havet og naturen inspirerer, og mellommenneskelige relasjoner. Men hele hemmeligheten ligger i å ikke tenke. Når jeg skaper, er jeg ute på en form for åndelig reise. Selv om sangen er det trygge i meg, utforsker jeg andre sider av livet gjennom bildene.
Hva var bakgrunnen for at du begynte med billedkunst?
– Jeg har bestandig likt å tegne. Som jentunge var det en måte å kunne avreagere fra alt som foregikk rundt meg, og i tiden som barnestjerne pleide jeg bestandig å ha med meg fargestifter og tegneblokk. Senere ble det å sy og strikke en utpreget hobby. Da jeg flyttet hjem til Norge på begynnelsen av 1990-tallet, etter å ha bodd seks år i England, gikk jeg et kurs i lappeteknikk – og ble bitt av basillen. På den tiden gikk det så langt at jeg hadde med symaskin når jeg turnerte. Å lage bilder startet jeg med først i 2016. Blant annet har jeg en svigersønn, Bjørge Rødfjell, som er en svært dyktig maler, og ble inspirert av ham. Smått om senn fikk jeg tilbud om debututstilling på «Interiør Galleriet» på Frogner i Oslo. De siste årene har jeg hatt utstillinger i forskjellige gallerier. I tillegg har jeg egen art-side på Facebook og Instagram og snart også på et eget nettsted. Når jeg holder konserter hender det at jeg tar med meg bilder på scenen for å skape stemning – eller jeg holder en liten utstilling i flukt med konsertene, forteller hun.
Anita er opptatt av hva kunst betyr terapeutisk.
– For å lære mer om teknikker begynte jeg i august 2019 på Asker Kunstfagskole, men så kom pandemien og et avbrekk. Planen min er å fortsette kunstutdanningen.
KREATIV STORFAMILIE
Kreative evner har Anita arvet fra sin mor Thurid. Hun sydde og designet alle sine egne og familiens klær, etter hvert også mange av Anitas scenekostymer. Hun har for øvrig også en nydelig sangstemme, forteller Anita, som i tillegg er omgitt av en kunstnerisk storfamilie. I managementet «Goldfield», for øvrig drevet av Anitas datter Greta, promoteres de tallrikt med svigersønnen og maleren Bjørge, og den andre svigersønnen, gitaristen Espen Rogne. Ekspartneren Mike Oldfield, hans søster Sally Oldfield som er sanger og låtmaker, hans bror Terry Oldfield som også er musiker – og forfatteren og historikeren Molly Oldfield, som er halvsøster til Anitas to eldste barn, er også med, samt Anitas søster Renate Hegerland, som også er maler. Sågar far til Anitas yngste datter, Kaja, den australskfødte lydprodusenten Jock Loveband, er en del av «familieklanen». Han driver til daglig det lydstudio i Oslo, forteller hun.
Hun har et godt forhold til sine ekspartnere. Jock er som en god venn, og vennskapet med den verdensberømte musikeren Mike Oldfield har hun også i behold. Sistnevnte er i dag bosatt på Bahamas og har en imponerende musikalsk merittliste. Han er blant annet kjent for sitt debutalbum Tubular Bells – en stor kommersiell suksess på verdensbasis som dannet grunnlaget for at hans venn, Richard Branson, startet plateselskapet Virgin. Den samme Branson er i dag kjent multimilliardær. Han og hans familie var Anita og Mikes nærmeste venner da hun bodde i England.
ET SKJEBNESVANGERT MØTE
Selv om Anita har blitt influert av sterke musikalske personligheter, kan hun i høyeste grad krediteres for en solid karriere på egen hånd. Ikke bare fikk hun stjernestatus fra barnsben av, men hun klarte mesterstykket med overgangen til en voksenkarriere. Dog etter en pause som tenåring. Da hadde hun flyttet med familien til Asker, konsentrerte seg om videregående og venner. Men som en sirkushest som værer sagmugg fra manesjen ble hun trukket tilbake til rampelyset.
På begynnelsen av 1980-tallet opplevde hun igjen internasjonal suksess. I 1984 samarbeidet hun med blant andre Gary Moore og sang inn tittelsporet til filmen «Turnaround». Samme år opplevde hun et skjebnesvangert møte. Etter å ha vært til stede på en konsert med Mike Oldfield i Drammenshallen, overleverte hun ham en kassett med egne sanger. Ett år senere ringte manageren hans med tilbud om å være med på en av Oldfields innspillinger. Han ville ha henne som vokalist på «Pictures in the Dark», en låt han hadde skrevet til hennes stemme og som ble en megahit. Det ble starten på et musikalsk samarbeid som skulle føre til kjærlighet, to barn og seks års samboerskap.
HJEM
Tiden med Mike ble begivenhetsrik. De turnerte verden rundt og Anita medvirket på flere av hans innspillinger. På YouTube ligger opptak fra tv-show hvor hun stråler så vel visuelt som vokalt. Privat var de bosatt i England – på slottslignende gods. Hun har opptrådt og festet med superstjerner, blant andre Whitney Houston, Tina Turner, Cher, Janet Jackson og The Rolling Stones. Men suksess og stjernestatus gikk henne aldri til hode. På begynnelsen av 1990-tallet vendte hun imidlertid nesen hjem til Norge.
– Jeg hadde behov for en pause fra all viraken. Mike og jeg skiltes som venner, noe som var svært viktig med hensyn til barna. Jeg var heldig og fant et hus ved fjorden på Nesøya, og barna fikk gå på Steinerskolen. Det ga oss den stabiliteten vi trengte, forteller hun.
Flere legendariske musikere har villet jobbe med Anita, som Gary Moore (Thin Lizzy), Alan Parsons (Pink Floyd) og Billy Burnette (Fleetwood Mack). Filmsjarmøren John Travolta, som hun møtte i 1984 i Stockholm, må hun også ha gjort inntrykk på. For fire år senere ringte hans manager med invitasjon om å være Travoltas ledsager på verdenspremieren på en film i London. Travolta etterlyste henne sågar over flere sider i VG. Men Anita takket høflig nei.
– På det tidspunktet var jeg nemlig høygravid med sønnen min Noah – så det hadde nok ikke tatt seg ut. Men selvfølgelig ble jeg smigret, sier hun og ler.
PÅ TV
Som småbarnsmor tilbake i Norge, tonet hun ned musikkarieren. Men publikum hadde på langt nær glemt henne. I 1994 utga hun albumet «Voices», der Jock Loveban hadde hånd med spakene i lydstudio, mannen som etter ble far til hennes yngste datter Kaja. Anita var 38 år da hun ble mor til en attpåklatt, og Jock ble en god stefar for hennes to eldste. Paret holdt sammen i 15 år frem til 2011. Omtrent samtidig gjorde hun comeback med CD-en «Starfish». Hun har deltatt i tallrike show og tv-programmer, blant annet flere ganger i MGP. I 2016 spilte hun også inn noen av sine hits fra 1970-tallet i nye voksne versjoner. I 2020 deltok hun i «Stjernekamp» på NRK og i «Farmen Kjendis» på TV2 der hun kom helt til semifinalen.
Er du et konkurransemenneske?
– Jeg er nok ikke den som gir opp så lett. Men under oppkjøringen til «Stjernekamp» ble jeg syk, sannsynligvis av korona. Jeg fikk blant annet betennelse i drøvelen, kjente meg utslått og hadde pusteproblemer – noe som selvfølgelig gikk utover sangen og prestasjonsnivået. Noen måneder i forveien før programmet gikk på lufta vurderte jeg å trekke meg. Men selv om jeg var indisponert gjorde jeg det ikke. Under innspillingen av «Farmen Kjendis» pådro jeg meg flere skader, blant annet hjernerystelse etter at jeg ble stanget av en ku. Like før semifinalen holdt jeg på å skjære av meg en finger, noe som ble et handikap i finaleuken der jeg gjennomførte en hinderløype, mens fingeren hang og slang. På et vis ligger det nok langt inne å gi seg. Uttrykket «the show must go on» sitter i ryggmargen, sier hun.
Hvor kommer drivkraften din fra?
– Først og fremst handler det om at jeg er født med et lyst sinn og at det jeg driver med er lystbetont. Drivkraften min er ønske om å spre glede.
Hva er bindeledd mellom musikken og billedkunsten din?
– Jeg tror det var David Bowie som engang sa: «My art is my music – and my music is my art». Med det mener jeg å si at begge deler springer ut fra samme kilde. Jeg kaller det intuisjon – eller en åndelig kraft. Denne kilden har vi alle i oss, om vi åpner oss for den og er mottakelig. Jeg er opptatt av å ha et åpent sinn – og bevare drømmene. På sikt er drømmen min å kunne bo deler av året i Syd- Tyskland, i Koblenzområdet, for å studere kunst videre.
ROBUST PSYKE
Den kjente filosofen Søren Kierkegaard har sagt at vi kommer til jorden med forseglede ordre. I Anitas tilfelle må den ha vært å spre positiv energi. Som billedkunstner vekker hun samtidig en streng av alvor. Symbolikken vitner om at livet ikke alltid går på skinner.
– Takket være at jeg har en robust psyke, og at jeg er god til å holde balansen, har jeg kommet helskinnet gjennom til nå. Jeg dveler ikke ved det som er negativt, men ser hele tiden fremover. I tillegg er jeg en yter som er sensitiv for andres behov. Barna mine kjefter av og til på meg og mener jeg burde ta mindre hensyn til andre, og mer til meg selv. Jeg føler meg takknemlig som har fått leve et liv rikt på opplevelser. I dag trives jeg med singeltilværelsen og har mye kjærlighet i livet. Barna og familien har bestandig vært det viktigste for meg, og jeg angrer ikke for at jeg har prioritert dem. De er grunnstammen i livet mitt, sier hun.
