En hypotese er at hyppig bruk av aluminiumskjeler, aluminiumsfolie og antiperspirant kan medvirke til utvikling av demenssykdom.
Tekst: Merete Sillesen Foto: Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2016
Hvilke risikofaktorer øker sjansen for å utvikle Alzheimers sykdom? Her strides de lærde, og mye forskning gjenstår.
– Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. Sykdommen opptrer som regel hos personer over 60 år, men tidligere sykdomsfrembrudd kan forekomme. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år, og det finnes foreløpig ingen behandling som kan stanse utviklingen av sykdommen, sier professor i kognitiv psykologi, Anders Martin Fjell.
Ingen grenseverdier
Mattilsynet er det organet som i Norge analyserer og kontrollerer blant annet næringsmidler.
– Vi har ingen konkrete grenseverdier for hvor mye aluminium som kan finnes i mat og kosmetikk. Men det tolerable ukentlige inntaket av aluminium ble i 2008 fastsatt til to mikrogram per kilo kroppsvekt per uke av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA, sier Rune Jemtland, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Han forklarer at siden produsentene ikke oppgir hvor mye aluminium et produkt inneholder, kan ikke forbrukeren selv beregne opptaket. En tommelfingerregel er likevel at ingrediensene som ramses opp først, er de det er mest av i produktet.
For å finne ut hvor mye aluminium vi får i oss gjennom mat, drikke og kosmetikk, ga Mat-tilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) oppdraget med å sjekke dette.
– Det ble gjort en omfattende risikovurdering, som konkluderte med at folk flest ikke får i seg skadelige mengder aluminium gjennom mat og drikke. Men legger vi til kosmetikk, viser undersøkelsen at de som bruker antiperspirant, kan få i seg for mye aluminium, sier seniorforsker Berit Granum, medlem av Vitenskapskomiteens faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, emballasje og kosmetikk.
VKM vurderte det totale opptaket gjennom mat, drikke og kosmetikk, og fant at både unge og godt voksne som brukte visse typer deodoranter, overskred det akseptable nivået per uke.
– Det finnes få studier av hvordan aluminium blir tatt opp gjennom huden, så her trengs det mer forskning før vi får sikre tall, sier Granum.
– Industrien er i gang med en klinisk studie for å fremskaffe bedre data på hvor mye aluminium som tas opp i mennesker ved typisk bruk av antiperspiranter, legger seniorrådgiver Rune Jemtland til.
Han forklarer at først når resultatene fra denne studien foreligger i løpet av 2016, vil EU-kommisjonen be sin vitenskapskomité om å utarbeide en ny risikovurdering. Det kan derfor ta enda en god stund før det kommer en revidert anbefaling fra EU. I mellomtiden mener
Mattilsynet at datagrunnlaget er godt nok til å fastholde VKMs risikovurdering fra 2013.
Jemtland anbefaler at vi unngår regelmessig bruk av aluminiumsholdige antiperspiranter, særlig hvis huden er skadet etter barbering eller hårfjerning, og ved eksem eller andre lignende hudlidelser.
Vær obs på gamle kjeler
Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver i Mattilsynet, forteller at alt av kjøkkenutstyr som selges i dag, har krav om ikke å avgi stoffer til maten i mengder som kan gi helsefare.
– Men har du arvet eller kjøpt aluminiumskjelen på loppemarket, bør du være spesielt oppmerksom, sier rådgiveren.
Mattilsynet fraråder alle å bruke både aluminiumskjeler og -folie til sur og salt mat. Her kan syren og saltet trekke til seg metaller, og man får i seg ekstra mye aluminium.
Kosmetikkbransjen hevder at kosmetiske merkevarer i Norge er trygge. Administrerende direktør i Kosmetikkleveran-dørenes forening (KLF), Finn Rasmussen, sier at det er en gammel og tilbakevist hypotese at aluminium kan forårsake Alzheimers sykdom. Etter 40 år med forskning, var Verdens helseorganisasjons, WHOs, konklusjon klar i 1997. Det ble ikke funnet noen årsakssammenheng mellom bruken av aluminium og Alzheimers sykdom.
Han forteller at kosmetiske produkter som selges i Norge, har gjennomgått grundig testing og følger et av verdens strengeste regelverk.
– Kjøper du kjente merkevarer, kan du derfor være helt trygg, fremholder Finn Rasmussen, som påpeker at forskning i andre land også har kommet til samme resultat når det gjelder aluminiums påvirkning av Alzheimers sykdom.
Trenger mer kunnskap
Professor Anders Martin Fjell leder et større forskningsprosjekt støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Han forteller at omtrent 60 prosent av alle demente har Alzheimers sykdom.
– Det gjøres fremgang i forskningen hele tiden, og vi lærer stadig mer som vil komme pasienter til gode. Men dessverre forstår vi ikke alle prosessene som skjer i hjernen godt nok ennå, til at det er realistisk å kunne behandle sykdommen fullstendig i overskuelig fremtid.
Han forteller at siden sykdommen bruker mange år på å utvikle seg, er det nå mye fokus i forskning på tidlig diagnose, og å finne måter å spore de første endringene i hjernen. For eksempel er det flere utprøvninger av medisiner som skal stoppe Alzheimers sykdom før den utvikler seg, noen av dem kan nesten kalles vaksiner.
– Men resultatene har så langt ikke vært veldig gode. Uansett er det nok mer realistisk å forsøke å hindre eller utsette symptomer, enn at vi noen gang skal kunne reversere de alvorlige Alzheimersymptomene, når de først har oppstått. Det viktigste man selv kan gjøre for å forebygge Alzheimer, er å holde seg i god fysisk og mental form. Det som er bra for resten av kroppen er stort sett også veldig bra for hjernen, for eksempel fysisk aktivitet og å spise sunt, sier Fjell.
Når det gjelder mental aktivitet, har det en positiv effekt å utfordre seg selv,. Det kan være å tilegne seg nye ferdigheter, for eksempel et nytt språk, et nytt dataprogram etter å spille bridge – noe du opplever som litt utfordrende å lære.
– Nøkkelordet her er at man må presse grensene sine, og ikke bare gjøre de samme tingene hele tiden, sier professoren.
I tillegg er sosial aktivitet krevende for hjernen. Å gjøre aktiviteter sammen med andre er derfor lurt av mange grunner.
– Men det er viktig å presisere at selv om disse tingene kan bedre funksjonsevnen, har vi ikke holdepunkter for å slå fast at denne typen forebyggende aktiviteter vil hindre Alzheimer eller andre typer demens. Man må være klar over at en demensdiagnose på ingen måte er selvforskyldt, avslutter professor Anders Martin Fjell.
Kilder til aluminium
Aluminium er et vanlig metall i jordskorpen. Det finnes derfor naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Drikkevarer som te, kakao og morsmelkerstatning kan inneholde aluminium. Det brukes også i tilsetningsstoffer og i matkontaktmaterialer som gryter og aluminiumsfolie.
I tillegg til det som finnes i maten, brukes aluminium desssuten som virke- og fargestoff i kosmetikk, som deodoranter, lipgloss og leppestifter. Tannpasta mot misfarging av tennene inneholder ofte aluminium. Finnes i tillegg i en del legemidler, spesielt mot sure oppstøt.
Aluminium kan også finnes i kosttilskudd, emballasje, kjøkkenredskaper, tatovering. Kroppen har ikke behov for å få tilført aluminium.
