– Å bli hundeeier fikk meg tilbake til livet

Den gangen var hun blitt utsatt for en arbeidsulykke, og var så langt nede at livet var blitt tungt å leve. Det å bli hundeeier gjorde underverker for helsen. Hunden trengte henne og måtte ut på tur flere ganger hver dag.

– Dette gjorde at jeg kom meg, både fysisk og mentalt. Sakte, men sikkert ble jeg i bedre form, og i dag er jeg i full jobb igjen. I tillegg gir hundene ubegrenset kjærlighet, oppmerksomhet og trøst. De gir meg så mye glede, sier Mette.

Hun bor landlig til i Follo, og viser vei inn til en stue med nostalgisk stil. Vi får en overveldende velkomst av Mettes tre hunder, som tar oss imot med ivrig kroppsspråk og leken nysgjerrighet.

Følte at livet ble ødelagt

Den dramatiske ulykken skjedde på slutten av 1990-tallet. På dette tidspunktet jobbet Mette på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. En dag opplevde hun å bli angrepet og slått i hodet av en bruker. Dette førte til en nakkeslengskade (whiplash), med konstant hodepine og migrene. Mette slet med smertene og ettervirkningene i flere år etterpå.

– Jeg gikk fullstendig i kjelleren, og følte at livet mitt var blitt ødelagt. Bare det å stå opp om morgenen og få levert ungene i skole og barnehage, føltes veldig tungt, forteller tobarnsmoren som ble langtidssykmeldt, og det endte med at hun var ute av arbeidslivet i flere år.

– Jeg var sterk for barna og gjorde alt jeg kunne for dem, men hadde ikke krefter til noe annet, sier hun.

Mette var så langt nede, og hadde så store smerter, at hun vurderte å gjøre slutt på alt. Hun hadde en familie og mye å være glad for i livet, likevel følte hun seg maktesløs. Så, en dag gikk det opp for henne at nok var nok. Noe måtte gjøres.

– Barna mine trengte meg, og da måtte jeg kjempe videre. Det var barna som holdt meg oppe den gangen, forteller hun.

Nærhet og kjærlighet

Mette forsto at en livsstilsendring måtte til, og landet på å kjøpe seg hund. Hun hadde mange gode minner fra en oppvekst med hund, og hadde alltid vært en dyreelsker.

– Jeg skaffet meg hund for å tvinge meg selv til å bli aktiv. Hundene må ut på tur, de må luftes og trenes. I tillegg er det sosialt, for du kommer gjerne i snakk med andre når du er ute på tur. Og det å komme seg opp og ut, er den beste oppskriften på å komme tilbake i livet, fastslår Mette.

Etter at hunden Balto var kommet i hus, steg humøret mange hakk, og gradvis ble Mette i bedre form. Forskning viser at hundehold er bra for helsen vår, både fysisk og mentalt. Dette stemmer helt klart for Mettes del.

– Hundene er alltid rundt meg, og forlanger kos og oppmerksomhet. De møter meg med stor glede og logrende haler hver gang jeg kommer hjem, selv når jeg bare har vært borte i noen minutter, smiler hun. Hundene gjør at hun er mer fysisk aktiv – selv om man er sliten og har en dårlig dag selv, så må man ut i frisk luft. Og det har man godt av, påpeker hundeeieren. Fysisk aktivitet gjør en glad, og slipper løs endorfiner i kroppen.

– Hadde jeg begynt på et treningssenter i stedet, så ville det også ha vært bra. Men man får ikke den ubegrensede kjærligheten og nærheten som et dyr kan gi deg.

Økt selvtillit og nye vennskap

Noen år etter ulykken var Mette tilbake i full jobb. Hun gir hundehobbyen æren for at det kunne skje. På denne måten hadde hun fått trent seg opp igjen, slik at hun kunne fungere i en normal arbeidshverdag.

– Skaden er der fortsatt den dag i dag, og jeg sliter fortsatt med hodepine. Men i mye mindre grad enn tidligere, forteller hun. Det å bli hundeeier skulle utfordre henne på mange plan. Den første hunden hun selv hadde anskaffet, var litt tøffere i trøya enn hun hadde regnet med.

– Balto var svært lærevillig, og elsket å jobbe og trene. Men han kunne også være utfordrende, i den forstand at han kunne være tøff mot andre hunder, men han var aldri aggressiv mot noen, forteller hun.

Balto var så krevende at Mette ble rådet til å ta instruktørutdanning, i tillegg til vanlig dressurkurs. Å ta kurset var bra for Mettes egen del også, for det utfordret henne psykisk.

– På det tidspunktet var jeg en som helst gjemte meg vekk. Jeg gikk fra å sitte stille bakerst i en forsamling, til å reise rundt og holde kurs for andre, forteller hun.

Hun følte på mestring, og med det steg selvtilliten. Å bli del av hundemiljøet gjorde mye for Follo-kvinnen. Gjennom hundehobbyen har hun fått et stort sosialt nettverk.

– Jeg er blitt kjent med veldig mange rundt om i Norges land, samt en del i Sverige. Det er også blitt noen nære vennskap og folk jeg snakker med nesten daglig, smiler Mette.

Aldri alene

Hundene ga henne mening i tilværelsen, og Mette ble raskt bitt av basillen. Det tok ikke lang tid før hun og familien skaffet seg hund nummer to. Opp gjennom årene har Mette hatt flere hunder, og puddel ble hennes rase. Hun synes de er morsomme å holde på med, og i tillegg er de allergivennlige.

I dag er det tre glade hunder som løper rundt på gårdsplassen hos Mette. Pudlene Rafi (1) og Joy (3), samt Bella (4), som er av rasen tervueren, også kalt belgisk fårehund.

– En bekjent av meg hadde en slik hund, og jeg synes at rasen er morsom, sier Mette og klapper den vakre, brune pelsen til Bella.

Hunden er kjent som menneskets beste venn – og disse dyrene har mange fantastiske egenskaper, påpeker Mette.

– Det gir meg en trygghet å vite at de er her. Som hundeeier er man aldri alene; man har alltid noen å klappe og kose på, sier Mette, som for tiden bor alene.

Hunder forstår mye, og fra naturens side besitter disse dyrene mange evner. Mette mener for eksempel at de leser eierens humør veldig raskt.

– Hvis jeg har en vanskelig dag, så gir de meg ekstra mye kos. De er flinke til å passe på meg, forteller hun.

Faktisk kan hundene også merke om det er noe fysisk galt med eieren, mener Mette. Den første puddelen hun hadde, drev stadig vekk og stakk snuta inn i siden på henne. 14 dager senere merket Mette selv at hun hadde vondt. Det viste seg at hun hadde blindtarmsbetennelse.

– Balto hadde oppfattet det, lenge før jeg selv fikk smerter. De har en fantastisk nese, disse dyra, sier hun.

Trøst gjennom skilsmissen

Flere ganger har hundene hjulpet Mette gjennom vanskelige perioder i livet. De firbeinte ga henne også mye trøst og støtte da hun ble skilt, for snart fire år siden.

– Å gå gjennom en skilsmisse er tøft uansett. Det å kunne putte nesa nedi pelsen, gråte en skvett og få trøst fra hundene, var fantastisk for min del, sier Mette.

Hun legger til at Bella var hennes lille «sjelesørger» gjennom skilsmissen, for det var før hun fikk de to andre hundene. Mette har også flere eksempler der hundene har hjulpet venner av henne gjennom kriser og sorg. Nylig hadde hun besøk av ei venninne som hadde mistet sin hund og ville komme hit. Venninnen satte seg ned med Joy, som la hodet på skulderen hennes.

– Hun gråter i hvert fall i en halvtime, inn i pelsen hennes. Og hunden sitter helt stille, og venter til hun har fått grått ferdig. Til tross for at disse to ikke kjente hverandre så godt, var det som om hunden forsto akkurat hva hun trengte, forteller Mette.

– Hva er det med hundene, som gjør at de kan hjelpe oss mennesker gjennom vanskelige perioder?

– Hundene dømmer deg ikke på noen som helst måte, og de gir så mye kjærlighet. De tar deg for den du er, og elsker deg over alt på jord, sier Mette.

Gode hjelpere

Den engasjerte hundeeieren har jobbet med mennesker nesten hele sitt yrkesliv, og ser det som sitt kall. I dag arbeider Mette som beredskapshjem for barnevernsbarn. Det vil si private hjem som for en periode tar imot barn som ikke kan bo hjemme, grunnet en krisesituasjon. Hundene er hennes små «hjelpere» i denne rollen, forteller Mette.

De tre hundene hennes er svært glade i barn. Mette tror også hundene bidrar til å bryte isen i starten, og kan gjøre det lettere for barna å føle seg komfortable i et nytt hjem.

– Når barna kommer hit, så kan de snakke med og fortelle hemmeligheter til hundene, om ikke annet. Det å ha levende dyr rundt seg, tror jeg kan være veldig positivt når man selv er i en vanskelig situasjon, sier Mette.

Hun forteller at en gutt som bodde hos henne, ga nattakos til hundene hver kveld. Gutten tok tak i hundene og boret ansiktet sitt inn i hundepelsen. Hundeeieren synes det er rørende å se når bånd knyttes på den måten.

– Hunden er et levende vesen som gir ubetinget kjærlighet. Den godtar deg uansett hvem du er, og hva du har opplevd, poengterer hun.

En kilde til mening og trygghet

– Noe av det som gjør hunden spesiell for mange, er at den ikke er dømmende, og at den reagerer mer autentisk på det den opplever. Hunden aksepterer deg for den du er, og er ikke like komplisert å lese som mennesker noen ganger kan være, sier Liv Tagestad, psykolog ved Salutis Psykologi.

Hunden er en viktig kilde til sosial støtte, og kan gjøre oss mindre ensomme. Ensomhet er en alvorlig stressfaktor for mange, påpeker Tagestad. Studier har vist at over 30 prosent av befolkningen til tider blir plaget av ensomhet (SSB, 2021).

– Det er vanlig å se på hunden som et familiemedlem eller en kamerat. Den kan fylle et tomrom med sin tilstedeværelse og selskapelighet, sier Tagestad som understreker at hunder trenger mye omsorg i form av blant annet mat, mosjon og stell. De er avhengige av eierne sine for å ha det bra.

– Det å føle at et annet vesen trenger deg, kan gi pågangsmot og en følelse av mestring og mening i tilværelsen. For en som ikke står i jobb, for eksempel, kan hunden være det som får personen opp om morgenen, sier hun.

Forskning har vist at det gir flere helsefordeler å ha et kjæledyr. Det å ha hund er blitt linket til et lavere stressnivå, en mer aktiv livsstil og økt psykisk velvære. En av årsakene til at hunder har en stressdempende effekt på oss, er at kontakten og kosen frigjør hormonet oksytocin.

– Dette hormonet fremmer tilknytning og har ofte en beroligende effekt på oss. Det samme skjer når vi er i fysisk kontakt med andre mennesker. Berøringen av mennesker og dyr er derfor viktig for vår følelse av trygghet og tilknytning, sier Tagestad.

I tillegg til å være en kilde til mening og trygghet, får hundene oss lettere ut døra også. De trenger flere turer daglig, noe vi også drar nytte av. Fysisk aktivitet er helsefremmende, og kan forebygge og i mange tilfeller også behandle sykdom.

– Men det er viktig å huske på at det også finnes ulemper ved dyrehold. Ansvaret er som regel større enn man først klarer å se for seg. Det kan derfor være lurt å låne en hund i en periode, før man beslutter å skaffe seg en selv, sier Tagestad.