9 ting mange gjør feil med fremtidsfullmakt

– Vi har avdekket at fremtidsfullmakter folk lager selv, ofte er mangelfulle – og noen ganger er de også feil, sier Aarbakke.

I denne artikkelen forteller hun om vanlige feil som ofte går igjen i fremtidsfullmakter laget hjemme i egen stue – og hvilke følger feilene kan få, i ytterste konsekvens.

– Hvermannsen kan ofte ikke nok om det – og i verste fall kan det bli slik at man fyller ut ting som man egentlig ikke har ment skulle gjelde den dagen man har blitt mentalt svekket, sier advokaten – og maner også til varsomhet ved bruk av ferdige maler som kan lastes ned fra internett:

– Vær kritisk til innholdet. Det er en rekke maler der ute, og mange er dessverre mangelfulle.

Fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål. Der bestemmer du hvem som skal ta avgjørelser på dine vegne dersom du en gang i framtida selv ikke blir i stand til å ivareta egne interesser. Og du kan bestemme hvilke beslutninger som kan tas på dine vegne.

– Fremtidsfullmakt er et kjempeviktig dokument som alle over 18 år bør ha, og jo eldre – jo viktigere, sier Aarbakke.

Hun forteller at de får mange tilbakemeldinger der kanskje ektefelle har blitt dement og ikke rakk å lage fremtidsfullmakt.

– Da kan det bli veldig vanskelig for den som er tilbake. Da må man forholde seg til offentlig vergemål – og de sier ofte nei til handlinger du vet at ektefellen din ville ha ønsket, typisk å gi forskudd på arv til barna. Da sier Statsforvalteren oftest nei.

Hun påpeker at du uten fremtidsfullmakt risikerer at verdiene er låst i årevis. I et eksempel der en havner på sykehjem, kan kommunen ta inntil 85 prosent av inntekten din som betaling for sykehjemsplassen.

– Har du mye penger som er låst, men som gir avkastning, går pengene fra avkastningen til kommunen. Med mindre du har en fremtidsfullmakt som sier at verdiene kan deles ut i forskudd på arv.

På det tidspunktet du ikke lenger kan bo hjemme, kan det dermed være et poeng å ikke ha så mye verdier knyttet til deg.

Aarbakke understreker at det er svært viktig å sikre at fremtidsfullmakten gjengir det du faktisk ønsker skal gjelde den dagen den eventuelt vil komme til anvendelse.

– Det er utrolig fint at man gjennom fremtidsfullmakten kan bestemme både hvem som skal bestemme for deg når du ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser best selv og også hva de skal bestemme. Det er et skikkelig viktig dokument – men det må brukes riktig, sier Aarbakke, og advarer:

– I verste fall fyller man ut ting som man ikke har ment skal gjelde dersom den dagen kommer når man er blitt mentalt svekket. Det er nok mange avtaler der ute som ikke er innholdsmessig dekkende for det du faktisk ønsker.

Som eksempel forteller hun at mange i fullmakten ønsker å si at huset kan selges og verdien fordeles på arvingene, den dagen de ikke er i stand til å bo hjemme lenger.

– Men der mener vi at det bør stå at det må være igjen et beløp som kan dekke dine egne behov. Og vi ser at det er mange maler som folk tar utgangspunkt i som sier at boligen skal kunne selges – men at det ikke står noe om at den kan overtas av barna eller at den kanskje kan byttes inn i en annen bolig. Og da tror vi at dersom det kun står at den kan selges, så er det kun salg det vil åpnes for.

I løpet av de siste fire-fem åra har Aarbakke gjennomgått mange hundre fremtidsfullmakter som folk selv har skrevet, og hun har god erfaring med hvor det kan gå feil. Her er ni punkter du bør passe spesielt på:

– Det hender at folk ikke har skjønt hvilke formkrav som gjelder.

I en fremtidsfullmakt er det den som skriver fullmakten som er «fullmaktsgiver» – og som peker ut en eller flere du ønsker å ha som «fullmektiger», som typisk kan være barn og/eller ektefelle.

– I noen fullmakter som vi har sett, er ektefelle eller barn, som er satt inn som fullmektiger, også vitner. Og det er ikke lov. Da er fullmakten ugyldig, forteller Aarbakke.

Oppdages dette først etter at den som skrev fullmakten er blitt eksempelvis dement, er konsekvensen at denne i praksis ikke har noen fremtidsfullmakt. Og da er det er for seint å endre det.

Fullmakten skal underskrives av fullmaktsgiver og to vitner.

– Vårt råd er at vitnene ikke bør være i nær familie eller ha noen som helst personlig relasjon til den/de som er fullmektiger. Typiske vitner kan være et vennepar, sier Aarbakke.

– Det er først når det begynner «å brenne», når man merker at man begynner å surre litt, at man tenker at man må lage en fullmakt. Vi har sett eksempler på at den som lager fullmakt allerede er mentalt svekket når fullmakten lages. Da vil det ofte være for sent, og fullmakten vil ikke være gyldig. Fremtidsfullmakten må lages mens du er frisk, sier Aarbakke

Hun sier også at de tror dette kan gjelde mange fullmakter som ligger hjemme hos folk.

– Jeg skjønner at det er da man begynner å tenke på det, men er du blitt så svekket at du ikke lenger forstår betydningen av fullmakten, er det for seint.

Skriver du fremtidsfullmakten for seint, som når du har begynt å bli mentalt svekket, er risikoen ikke bare at fullmakten kan bli erklært ugyldig – men et annet viktig aspekt som Aarbakke påpeker, er risikoen for påvirkning fra uærlige mennesker.

– Rådet vårt er at hvis du har en tilstand og er usikker på om du har samtykkekompetanse, bør du få en leges vurdering som kan avgjøre om du nå er i stand til å lage en fremtidsfullmakt – eller om det er for seint.

En slik legeerklæring bør så legges ved fremtidsfullmakten, anbefaler Aarbakke.

Hun forteller også at de har begynt å anbefale at de som er oppe i åra legger ved en slik legeerklæring, for å unngå eventuelle problemer i ettertid.

– Vi ser ofte at de malene folk tar utgangspunkt i, ofte er mangelfulle og kanskje ikke gir uttrykk for det man ønsker.

Som eksempel nevner Aarbakke at mange av malene ikke tar med at hvis man blir mentalt svekket så kan man la seg bli representert overfor offentlige myndigheter og private selskaper som for eksempel forsikringsselskaper, strømselskaper o.l. – som er noe som ifølge advokaten bør med.

Ektefeller og samboere skriver ofte en gjensidig fullmakt – altså at de skriver en felles fullmakt. Men dette er ifølge advokaten ganske upraktisk. De anbefaler at ektefeller og samboere skriver hver sin fullmakt.

– Det handler i hovedsak om det rent praktiske; at herr Olsen kanskje blir dement – men fru Olsen blir det aldri. De kan også ha ulike ønsker – slik at det er best å ha en skreddersydd fullmakt til den enkelte.

For å gi et eksempel: Kanskje ønsker «Kanskje ønsker «Herr Olsen» å bli tatt med på fotballpub når Liverpool spiller, selv om han har blitt dement – mens «Fru Olsen» ønsker å fortsette å gå til pedikyr en gang i måneden.

Dette er ting som kan framgå av en fremtidsfullmakt.

– Det typiske eksempelet er at ektefeller og samboere har hverandre som fullmektiger – og så har de barna som reservefullmektiger. Og det er ofte fornuftig. Mange regulerer ikke forholdet barna som fullmektiger skal ha seg imellom – og det er noe som bør gjøres, anbefaler Aarbakke.

Den som lager fullmakten står helt fritt til å velge hvem som skal ivareta deg når du ikke lenger kan det. Aarbakke påpeker at dersom du setter inn barna som fullmektiger så bør det stå om de skal kunne treffe beslutninger sammen – eller om de kan treffe dem på egen hånd, hver for seg.

– Vi har sett ganske mange eksempler på uklare og lite hensiktsmessige ansvarsfordelinger mellom barna, forteller Aarbakke.

Hun sier at det de anbefaler dersom barna skal være fullmektiger sammen, er at de kan gjøre mindre disposisjoner hver for seg (som betale regninger etc.) – men at de ved større disposisjoner bør være en forutsetning at alle er enige.

Dersom det kun er oppnevnt en fullmektig i en fremtidsfullmakt, og denne skulle falle fra – så har du ikke lenger en fullmakt.

– Derfor anbefaler vi at alle har minst en reservefullmektig, sier Aarbakke.

I tilfeller der det er flere fullmektiger sammen, men den ene faller fra, bør det stå at de andre da blir fullmektiger alene.

Aarbakke peker på en annen ting som de ser ofte mangler – men som de mener er veldig viktig å ha med: Gjensidig informasjons- og regnskapsplikt mellom fullmektigene.

– Det er jo ingen kontroll med fullmaktene. Men da har man en gjensidig kontroll mellom fullmektigene.

Fullmektigene kan da kreve at den andre på forespørsel kan legge fram bevis på det som er gjort – og som Aarbakke understreker:

– I verste fall kan det kjennes ugyldig etter avtaleloven.

Hun sier at når alle disse fullmaktene som nå ligger ute i de tusen hjem om noen år skal begynne å gjelde – så kan det bli vanskelig å tolke fullmakten.

– Det er en utfordring at det er lite presist – og da kan det bli vanskelig å forstå hva du har ment. Og det er for seint å spørre deg, fordi du har blitt syk, sier Aarbakke.

Advokaten påpeker også at de generelt oppfordrer til at alt bør stå nedfelt i fullmakten – for å unngå at man skal komme i en situasjon der man får vanskeligheter med å tolke avtalen, når den kommer til anvendelse.

– Dette med fremtidsfullmakter er såpass nytt, at vi vet lite om hvordan dette vil bli tolket i framtida. Så vår anbefaling er at alle dine ønsker knyttet til din økonomi og personlige interesser bør skrives så tydelig som mulig i fremtidsfullmakten.

I dag er det ingen registrering eller kontroll med fremtidsfullmakter. Huseierne anbefaler at det lages mer enn en original, når fullmakten skrives, og at hver av fullmektigene oppbevarer et eksemplar.

Du kan finne mye informasjon om fremtidsfullmakt hos statsforvalteren og hos Statens sivilrettsforvaltning – som også har et gratis eksempel på mal til fremtidsfullmakt.

Det er ingen krav til at du må ha bistad fra advokat for å skrive en fremtidsfullmakt. Det eneste kravet er at du må følge formkravene til fremtidsfullmakten. Mange organisasjoner, som for eksempel Huseierne og Skattebetalerforeningen, tilbyr hjelp til skriving av fremtidsfullmakt til sine medlemmer – ofte til en fastsatt pris.