En stllle natt på stabburet

Den karakteriske lukten av gammelt tømmer. Den udefinerbare knirkingen i veggene. Den totale stillheten, bare avbrutt av fuglekvitter og et svakt sus av vinden i trekronene.

Tekst: Edda Espeland, foto: Anne Guri Storemoen og Edda Espeland
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2013

Vi har vår aller første stabbursnatt bak oss. Det har nesten vært som å tilbringe en natt midt i Norsk Folkemuseum, der vi har sovet i en rosemalt uttrekksseng fra år 1800.

Så lister vi oss ut av det høyloftede stabburet. Duggen ligger i gresset, og luften er tindrende klar. Vertinnen vår på Søre Fulsås gård på Veggli i Numedal er Wenke Fulsås.

– Vi ville så gjerne dele det vi har med flere, sier hun enkelt.

«Stasjonsfruene» Sissel Bergan, Hilde Rostad og Gry Møll driver resepsjon for hotellkjeden Stabbursnatt.

Gården, som er med i det som kalles verdens minste hotell­kjede, «Stabbursnatt», ligger høyt og fritt med utsikt over vakkert kulturlandskap. Stabburet i to etasjer og med to inngangsdører, er 150 år gammelt og av de største i dalen. Det ble brukt som kornlager i tidligere tider. Siden ble det, slik de fleste ­andre stabbur i Numedal, stående ubrukt.

– Nå brukes det både til overnatting og selskapelighet, og det er veldig hyggelig, sier Wenke.

Avstressende
– Mye av interiøret er svært verdifullt, men jeg kan jo ikke være redd for det. Jeg synes det er fint at folk får muligheten til å oppleve historie og tradisjoner. Ikke minst trenger barn og unge å få et innblikk i hvordan forfedrene våre levde.

Mange av møblene har stått inne i huset, noe har vært pakket vekk. Her er nydelige rosemalte uttrekkssenger.

– Den er mannen min født i, smiler Wenke og peker. I første etasje er det tre senger, i loftsetasjen to doble uttrekkssenger. Der er det også en gedigen kiste fra 1806, en gammel barnevogn, to rokker, et langbord merket av tidens tann og bruk gjennom generasjoner, en salonggruppe og et hjørneskap.

– Når jeg er stresset og har mye å gjøre, setter jeg meg her i stabburet. Det gir meg ro, sier Wenke.

Hvite heklede gardiner henger foran vinduet – der du kan titte ut over trær, åker og eng. Strøm finnes ikke, bare stearinlys og lommelykter når du skal ned trappen og ut et nødvendig ærend. Toalett og dusj finner du i «Sommerstugu» noen meter unna. Frokosten kan du få servert der du er – eller hos «stasjonsfruene» som holder til i den nedlagte og ombygde stasjonsbygningen på Rollag.

Noe litt annerledes
– Vi har hatt flest par på besøk, mennesker som vil oppleve noe som er litt annerledes – og som synes det er så fredelig og godt å være her, forteller Wenke Fulsås.

Søre Fulsås har 60 dyr på gården med stort og smått, kyr og geiter. Her er fine turmuligheter, og litt av hvert å oppleve. Julehuset, som er nærmeste nabo, er en gårdsbutikk med hundrevis av nisser, engler og annen julepynt, skinntøfler og skinnfeller og et spennende og morsomt fjøsnissemuseum. I slutten av juli arrangeres «Middelalderuka» – som seg hør og bør i «Middelalderdalen» som har flest bygninger nettopp fra denne tids­epoken i hele Norge.

Noen gårder har flere stabbur. Disse to står på Landsverk.