Livsgnist!
Utbrenthet rammer i alle aldersgrupper. Hva kan vi gjøre når vi føler oss tappet for energi? Kan vi forebygge?
Tekst: Gro Berntzen, foto: Vidar Langeland
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2012
Det er godt og sunt for oss mennesker å ha noe å strekke oss etter. Bli enda bedre i det vi holder på med. Utfordre oss til å gjøre noe vi aldri har gjort før. Vise enda mer omsorg for våre nærmeste.
Møte «veggen»
– Det som ikke er sunt, er stadig å forstrekke seg. Gå med urealistiske forventninger til seg selv. Oppleve ikke å nå målene en har satt seg, eller si for mye ja til omsorgsoppgaver. Strekker vi strikken for langt, sier kroppen stopp. Vi kan oppleve en fysisk og følelsesmessig utmattelse som gjerne betegnes som utbrenthet eller å møte veggen, sier Atle Roness.
Som psykiater og teolog har han skrevet flere bøker om dette temaet. Han har også hatt mange utbrente til samtaleterapi. Da han i sin tid tok sin medisinske doktorgrad, fikk han også kjenne smaken av dette selv.
– Min interesse for utbrenthet startet da jeg selv møtte «veggen» i 1975. Det var nok bare «lettveggen» jeg møtte, men jeg vet noe om hvordan det oppleves å miste gnisten. Det har vært nyttig i arbeidet mitt senere, sier han.
Person og miljø
Utbrenthet rammer særlig mennesker som jobber i omsorgsyrker, men kan også ramme de som bruker seg opp i forbindelse med omsorgsarbeid i privatlivet. Det kan være mennesker som lever i årevis med en syk ektefelle eller har syke foreldre samtidig som de har jobb, barn og barnebarn. Ofte dreier det seg om mennesker som er engasjerte og idealistiske. Det er de som brenner for noe, som blir utbrent. Personer som er følelsesmessig engasjert, er også ofte sårbare om de møter kritikk og skuffelser. Blir engasjementet drept av for høyt arbeidspress og for dårlige rammebetingelser, kan det over tid skape stor avstand mellom realiteter og idealer. Det er ikke bare arbeidskravene som spiller en rolle for graden av stress. Også menneskers grad av handlefrihet og selvbestemmelse i jobben spiller inn.
– Det er utrolig hvor mye mennesker klarer av arbeidspress hvis de bare kjenner seg godtatt og opplever forståelse og varme. Den som derimot ikke opplever dette på arbeidsplassen eller i miljøet rundt seg og gjennom måneder og år presser seg, vil før eller siden bli tappet for energi og krefter, sier Roness.
Bygge selvfølelsen
Når mennesker blir utbrente, gir det assosiasjon til at det bare er aske igjen og at ikke noe kan gjøres. Det stemmer ikke. Prognosen for utbrente er god dersom vi kommer tidlig til behandling, mener han.
Vi kan også forebygge ved å styrke vår egen selvfølelse, for er vi trygg på oss selv, styres vi innenfra. Da er vi ikke så avhengig av omgivelsenes reaksjon. Vi har noe å stå imot med om vi utsettes for kritikk eller ikke får bekreftelse. Er vi trygg på oss selv, kan vi også lettere sette foten ned om arbeidspresset blir for stort. Vi blir ikke så opptatt av å tilfredsstille andres behov.
Den som er blitt utbrent, trenger gjerne mer enn en liten ferie for å ta seg inn igjen. En endringsprosess krever tid. Det gjelder å lage en plan og sette seg noen mål.
– Da må du først vite hva du ønsker og hvilke resultater som er viktig for deg. Det kan være nyttig å snakke med en veileder, en psykolog eller lege som kan hjelpe deg med å håndtere utfordringer, gjøre hverdagen bedre, styrke selvbildet og selvfølelsen, sier psykiateren og presten.
Mange utbrente mennesker griper til vanedannende medisin og alkohol. De kan også få kroppslige plager i form av hodepine, fordøyelsesplager og spenninger i muskulaturen.
– En slik ond sirkel må brytes om vi skal bli fornøyd med oss selv. Først da kan vi øke prestasjonsnivået og forbedre resultater. Når det gjelder den individuelle forebyggelsen, handler det om livskunst i hverdagen, sier Atle Roness.
Å unngå utbrenthet handler mye om å styrke egen selvfølelse og skape en god hverdag, sier Atle Roness. Å spille piano, gå tur og være sammen med familien gir ny energi. I boken «Å ville og våge» skriver han om sitt eget liv og om utbrenthet.
