Skjørt skjelett

Norge ligger på verdenstoppen i antall benskjørhet-brudd. Selv om risikoen øker med alderen, kan vi forebygge gjennom fysisk aktivitet, vitamin D og kalsium.

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2012

Hvert år brekker omkring 7500 nordmenn lårhalsen, 15.000 underarmen og 18.000–20.000 får kompresjonsbrudd i ryggen. Benskjørhet eller osteo­porose gjør at knoklene knekker ved små belastninger. Denne skjørheten er uvanlig i yngre år, men er svært vanlig hos de aller eldste. Nesten alle slike brudd inntreffer under udramatiske fall eller uheldige bevegelser av ryggen. Hele 30 prosent blir avhengig av hjelp fra andre etter et lår­hals­brudd. Mange av disse pasientene plages også med angst for nye brudd, angst for å falle og en følelse av håpløshet.

En ting er sikkert: Benbrudd er ingen bagatell. Bruddene kan medføre mye lidelse, og mange får kroniske smerter og taper viktige funksjoner. Noen må få fast plass i sykehjem, og noen dør som følge av komplikasjoner til bruddet.

Skjelettets aldring
Skjelettet vokser seg sterkere og sterkere til en topp i 25-årsalderen. Vår maksimale benstyrke bestemmes først og fremst av arve­lige faktorer. I tillegg bidrar ernæring, fysisk akti­vi­tet og generell helse i oppveksten. Menns maksimale benstyrke er i snitt betydelig høyere enn kvinners. Fra 40-årsalderen taper kvinner og menn omkring en prosent av benvevet årlig. I noen år etter menopausen taper kvinnene tre til fem prosent av benmassen årlig. De fleste kvinner møter alderdommen med betydelig svakere knokler enn menn.

Risikofaktorer for benskjørhet er en spinkel kroppsbygning, lav fysisk aktivitet, røyking og stort alkoholforbruk. Dårlig ernæring og et lavt inntak av kalk og D-vitamin har stor betydning. Medisiner som kortison og cellegift kan ha osteoporose som bivirkning.

Osteoporose
Bentetthet er et mål på hvor mye hardt benvev en knokkel inneholder. Når bentettheten kommer under et definert nivå, blir bena porøse. Det kalles for osteoporose eller benskjørhet. En knokkels styrke er også avhengig av benvevets kvalitet, men dette lar seg ikke måle med rutinemetoder i dag.
Osteoporose gir i seg selv ingen plager, men gjør at selv «bagatellmessige» fall kan medføre benbrudd. De kalles for «lavenergibrudd» og rammer oftest rygg, underarm, overarm, hofte og bekken.

Menn kan også få osteoporose, og konsekvensene blir ofte alvorligere enn hos kvinner. Dødeligheten etter lårhalsbrudd og andre alvorlige benbrudd er faktisk høyere hos menn enn hos kvinner. Når menn rammes av osteoporose, har det ofte en klar bakenforliggende årsak. Det kan være mangel på testosteron (mannlig kjønns­hormon), høyt alkoholforbruk, røyking eller bruk av visse medisiner.

Risiko for brudd
Vi bør ikke overvurdere benstyrkens betydning. Over 80 prosent av lavenergibruddene skjer hos mennesker som ikke har osteoporose. Dette skyldes at ustøhet er en mye viktigere risikofaktor for brudd, enn benskjørhet. Faller vi stygt nok, så knekker knokkelen selv om benstyrken er rimelig bra.

Forhold som øker bruddrisikoen, er høy alder, tidligere benbrudd, bruk av kortisontabletter, mange benbrudd i familien (arv), sigarettrøyking, stort alkoholforbruk, leddgikt og sist, men kanskje ikke minst, benskjørhet.

Risiko
Dersom du mener at du kan ha osteoporose, bør du få målt bentettheten. Fastlegen kan henvise deg til en røntgenavdeling eller et osteoporoselaboratorium. Får du påvist osteoporose, må legen vurdere hvilke faktorer som kan ha bidratt til at du ble rammet. Det er nødvendig å ta blodprøver og noen ganger også andre røntgenundersøkelser.
Du kan finne din risiko for å få et alvorlig benbrudd på Norsk Osteoporoseforenings hjemmeside.

Blant de eldste er ustøhet den klart viktigste risikofaktoren for alvorlige benbrudd. Mange eks­per­ter mener derfor at vi bør skifte fokus dersom vi skal få ned antallet benbrudd i Norge. Vi bør legge mye mindre vekt på medisiner mot benskjørhet og mye mer vekt på tiltak som kan forhindre fall. Ulike undersøkelser har funnet at 15–50 prosent av alle fall kan unngås.

Hvorfor faller vi?
De to viktigste risikofaktorene for å falle er tidligere fall og høy alder. I tillegg faller kvinner oftere enn menn. De fysisk aktive holder seg i større grad på bena enn de inaktive. Andre forhold som disponerer for fall er dårlig syn, underernæring og lavt blodtrykk.

Mange medisiner øker faren for å falle. Spesielt gjelder dette beroligende medisiner og sovemedisiner. Generelt kan vi si at høy alder, fysisk skrøpelighet og uheldig medisinbruk forklarer de fleste av fallene som medfører hoftebrudd. Kontakt lege dersom du er svært ustø eller faller ofte.

Medisiner
• Bisfosfonater I dag de mest brukte medisinene mot benskjørhet. Bisfosfonatene forblir svært lenge i kroppen. Det finnes uke- og månedstabletter og til og med et preparat som skal settes intravenøst kun en gang i året.
• Østrogener Tilskudd av østrogen etter menopausen bremser bentapet og lindrer overgangsplager. Viktige ulemper er økt risiko for brystkreft og blodpropp. To studier i 2002 konkluderte med at negative virkninger av østrogener ofte overgår de positive, men østrogener mot osteoporose skal nesten aldri brukes av kvinner over 60 år.
• Raloxifen (Evista) Effekten på benvev ligner østrogenets. Mulige bivirkninger er hetetokter, leggkramper og blodpropp. Det ser ut til å redusere risikoen for brystkreft. n Paratyroideahormoner (Forsteo og Preotact): Er kostbare og anbefales kun til personer med alvorlig osteoporose som ikke tåler eller ikke har effekt av andre medisiner.
• Laksekalsitonin (Miacalcic nesespray) Er godkjent for behandling av osteoporose, men blir ikke regnet som noe førstevalg.
• Denosumab (Prolia) Ny medisin som fås som sprøyte en gang i halvåret.
• Alendronat Frem til 2011 ble denne medisinen kun refundert på blå resept dersom pasienten allerede hadde hatt et osteoporotisk brudd. For 2012 er det bevilget 18 millioner kroner for at også osteoporose­pasienter som ikke har hatt brudd, skal få medisinen på blå resept.

Andre osteoporosemedisiner dekkes ikke av folke­trygden uten at pasienten har hatt minst ett osteoporotisk brudd.

Hvorfor er hoften utsatt?
Når yngre brekker hoften skyldes det nesten alltid alvorlige ulykker. Nesten alle hoftebrudd hos eld­re skyldes et enkelt fall på gulvet, i trappen eller på gaten. Måten vi faller på er også forskjellig hos yngre og eldre. De yngre har en tendens til å falle forover. Eldre faller gjerne rett ned og lander på baken med stort trykk mot hoften.

Hoftebrudd skjer altså hos eldre og skrøpelige på grunn av tre forhold: De faller oftere enn yngre, de faller gjerne slik at hoften får belastningen, og benet tåler mindre på grunn av osteoporose.

Ryggbrudd uten smerter
Vi er vant til å tenke at benbrudd gir smerter. Men dette gjelder ikke når en rygghvirvel blir presset sammen, såkalte kompresjonsbrudd. Studier har vist at 70-80 prosent av slike brudd ikke gir ryggsmerter. Det er spesielt de mindre kompresjonene som kan gå helt upåaktet hen, men som forverres når osteoporosen øker på. Konsekvensene på sikt er krumning og feilstillinger med kroniske ryggsmerter, tap av kroppshøyde og tap av evne til å utføre vanlige aktiviteter.

Hvordan styrke knoklene?
Vi kan gjøre gode valg i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og røyking. D-vitamin er nødvendig for opptaket av kalk i tarmen og for innleiring av kalk i skjelettet. Inntaket bør være minst 400 IE etter 60-årsalderen og 800 IE for eldre som har ben­skjørhet. Gode kilder for vitamin D er tran og fete fisketyper. I den lyse årstiden dannes vitamin D i huden under påvirkning fra solstrålene. Svært mange har for lite vitamin D i kroppen og bør ta tilskudd, spesielt i den mørke årstiden.

Kosten bør inneholde 1000–1500 mg kalk om dagen. Ett glass melk gir cirka 150 mg kalsium, en brødskive med brunost cirka 80 mg og en med hvitost rundt 150 mg.
Fysisk aktivitet styrker knoklene. All aktivitet er bra, men vektbærende øvelser har best effekt på bentettheten. Turgåing, jogging, tai-chi, trappe­gang, dans og tennis er gode eksempler.

Røyking skader først og fremst lungene og ­hjerte- og karsystemet. Men sigarettene bidrar også til benskjørhet. Kutt røyken – også for skjelettets del.
Opptrening av styrke og balanse er effektivt for å unngå fall. Det er viktig at du velger aktiviteter som gir glede. For de fleste er det best å gjøre ting sammen med andre. Det er mer forpliktende, og vi får en sosial bonus på toppen av den fysiske.

Spesielt viktig er det å holde vedlike evnen til å reise seg opp fra sittende stilling. Bruk en stol som er så lav at du akkurat klarer å reise deg opp. Bedring av balansen blir viktigere jo eldre vi blir. God balansetreing er å stå uten støtte når du kler på deg, reise deg opp uten å holde deg i noe, gå i ulendt terreng og gå i trapp uten å støtte deg til gelen­deret. Disse øvelsene forutsetter at du allerede har brukbar balanse.