Lær deg å takle sinne

Blir du ofte sint? Bruser du deg opp og blir en pest og plage for omgivelsene?

Tekst: Øyvind Risvik Foto: Thinkstock, Shutterstock
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2012

Mange av oss opplever at vi med jevne mellomrom ikke klarer å styre sinne og irritasjon. Er sinne usunt, eller kan det være sunt å bli sint?

– Sinne er en følelse vi skal vi lytte til, for den kan si oss noe om hvor grensene våre går, og hva vi trenger for å ha det bra, sier Line Marie Warholm. Hun er psykolog ved Familievernkontorene Drammen-Kongsberg.

– Når vi blir sint, setter vi oss i stand til å ta vare på oss selv. Følelsen er uttrykk for sunn selv­hev­delse. Vi sørger for at vi ikke lar oss utnytte og gjør at vi forsvarer oss om nødvendig. Å miste kontrollen er derimot vondt både for oss selv og de rundt oss. Særlig hvis vi bruker vold.

Line Marie Warholm

Følelser
Vi blir ofte sint når vi føler oss krenket eller misforstått. Sinne kan også komme som et forsvar mot andre følelser, som angst eller tristhet.

– Hva som utløser sinne hos den enkelte, varierer. Det viktigste er å bli kjent med sine egne tanker og følelser, sier psykologen.

– Når det blir for mye følelser, klarer ikke den resonnerende delen av hjernen å styre adferden vår slik den pleier.

Noen mister kontrollen over seg selv når de blir sint. Dette kontrolltapet kan bli problematisk, for da sier og gjør vi ting vi egentlig ikke mener. Har vi først mistet kontrollen, er det vanskelig å få den tilbake.

Det beste er å kjenne igjen tegnene hos seg selv, slik at vi kan stoppe før vi mister kontrollen. I et parforhold er det viktig å snakke om det og bli enig om å ta en pause i diskusjonen dersom en av dere blir for sint, sier Warholm.

Vår evne til å tenke rasjonelt blir dårlig når vi er for sint. Derfor er det nytteløst å få en veldig sint person til å høre etter, og det er vanskelig å si noe fornuftig når du selv er for sint.

Barndom
– Noen ganger kan vi få en overraskende sterk reaksjon på en relativt liten krenkelse. Det kan handle om at situasjonen ubevisst minner oss om erfaringene vi hadde med våre primære omsorgsgivere som barn, sier hun.

I barndommen legger vi grunnlaget for hvordan vi blir som voksne. Dersom vi vokser opp i en voldelig familie, er sjansen stor for at vi ikke lærer hvordan vi kan håndtere sinne på andre måter enn ved å kjefte eller bruke vold.

I andre familier er det ikke akseptabelt å vise sinne direkte, men å få utløp for det på en mer indirekte måte, ved ironi, sarkasme eller avvisning og manipulering. Noen barn blir så kneblet følelsesmessig at de vender sinnet innover mot seg selv i stedet for utover mot den som forårsaket sinnet. De får lav selvfølelse og blir mer sårbare for psykiske lidelser.

Makt
– De som mister kontrollen over egen adferd og bruker vold, har i utgangspunktet lav selvfølelse, med skam, anger, enda lavere selvfølelse og økt sinne som resultat. Disse oppnår ikke det de vil ved hjelp av sinnet sitt og har ofte godt utbytte av terapi, sier psykologen.

– Andre bruker volden bevisst som maktmiddel for å kontrollere, krenke og skremme andre til å gjøre noe mot sin vilje. De har en tankegang som rettferdiggjør fysisk, psykisk eller seksuell vold. Selv vil de si at den er på sin plass og ikke noe de skammer seg over.

De vil kanskje si at de ønsker at andre skal endre seg, slik at vold ikke lenger er nød­vendig. Disse oppnår det de vil med volden og søker sjelden behandling, sier Line Marie Warholm.

Styr sinnet ditt
• Når du kjenner at raseriet vokser i deg, lat som du står foran et lyskryss.
• Rødt lys betyr stopp. Tell til ti eller gjør noe annet til du kjenner at raseriet har lagt seg og du kan tenke klart.
• Gult lys betyr vent. Nå kan du begynne å tenke på hva som er lurt å gjøre.
• Grønt lys betyr at nå kan du si og gjøre det du hadde tenkt uten å gå berserk.
• Snakk sammen, da unngår du mange misforståelser.
• Husk at du gjør like mange feil som partneren.
• Innrøm egne feil. Det er aldri for sent å si unnskyld.
• Når raseriet melder seg handler det ofte om andre ting enn du tror.
• Ta vare på deg selv.
• Husk at også andre par skjeller og smeller på hverandre.
• Snakk med en venn.
• Går det over stokk og sten, ta kontakt med Sinnemestring eller nærmeste familievernkontor.