Æret med mat

Sandwich, Sachertorte, Pavlovas kake og Dronning Mauds fromasj er retter som er like berømt personene en gang var.

Tekst: Øyvind Risvik, foto: mat.no, Thinkstock
Artikkelen sto i VI OVER 60 juni/juli 2012

Å kalle opp retter etter berømte mennesker var populært frem til 1900-tallet. Mange av rettene er fortsatt populære og de har hver sin personlige historie å fortelle.

Franske Sarah Bernhardt (1844–1923) hadde bare én ambisjon i livet. Hun ville bli berømt og misunt av alle kvinner i hele verden. Det gjorde henne til 1900-tallets største skuespillerdiva. Hun fikk tilnavnet «Den guddommelige Sarah» og var en lidenskapelig kvinne som levde etter sitt eget hjerte. Sarah Bernhardts behov for å bli sett og beundret kostet henne til slutt livet. På sine eldre dager besvimte hun en rekke ganger på scenen. 71 år gammel måtte hun amputere det ene benet på grunn av koldbrann, men selv et treben bremset henne ikke. Sarah Bernhardt døde utslitt i en alder av 79 år. Da hun fylte femti år, ble det holdt en overdådig æresbankett for henne i fødebyen Paris, hvor det ble servert en kake oppkalt etter henne.

Kakestrid
Franz Sacher (1816–1907) skapte strid. To klassiske oppskrifter endte i en rettssal i Wien. Striden sto om hvilken av de to oppskriftene på den legendariske sjokoladekaken sachertorte som var den rette. Kaken skal ha blitt laget første gang i 1832, etter ordre fra Østerrikes fyrste Wenzel Clements Metternich. De fleste på fyrstens kjøkken var denne dagen syke, og den 16 år gamle lære­gutten Franz Sacher fikk prøve seg. Resultatet ble en mektig sjokoladekake. Problemene begynte da sønnen hans i 1876 ville servere kaken på hotellet sitt. Oppskriften hadde også havnet hos konditor Demel, som var keiserlig-kongelig hoffsukker­baker. Det endte i rettssalen i 1950. Der ble det slått fast at Hotell Sacher kunne kalle kaken Originale Sachertorte, mens Demel kunne kalle sin kake for Original Demel-Sachertorte.

Ballettdanser
Anna Pavlova (1881–1931) ble født i fattige kår i St. Petersburg i Russland, sannsynligvis utenfor ekteskap. Som tiåring ble hun akseptert på Den keiserlige ballettskolen, og hun studerte der i ti år. Etterpå danset hun for Den keiserlige ballett, og hun fikk soliststatus i 1906. I 1911 dannet hun sitt eget ballettkompani som hun reiste verden rundt med; Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika, Afrika og Asia.

Pavlovas mest kjente rolle var Døende svane koreografert av Michel Fokine, men hun danset også i Giselle, Svanesjøen, Les Sylphides, Don Quixote og Coppelia. Hun pensjonerte seg i 1925 og døde seks år senere av lungehinnebetennelse. Dagen etter at hun døde, skulle det egentlig være en forestilling av Døende svane. Under denne forestillingen spilte de bare musikk på en tom scene, av respekt for Anna Pavlova.

Pokerspiller
John Montagu Sandwich (1718–1792) var både en ivrig pokerspiller og en dyktig og plikt­oppfyllende diplomat. Kombinasjonen gjorde at han sjelden hadde tid til å forlate arbeidsrommet sitt for å spise middag, selv om dette på 1700-tallet var dagens viktigste måltid. Hvis han ikke jobbet, var Sandwich langt mer interessert i å sette seg ved et spillebord. I stedet for middag la derfor John Montagu Sandwich et stykke kjøtt mellom to skiver brød.

Til dronningen
Opprinnelig het hun Charlotte Mary Victoria (1869–1938) og var en engelsk prinsesse. Det end­ret seg da hun ble gift med Carl av Danmark, som skiftet navn til Haakon da han med stort flertall ble valgt til konge i 1905.

Da dronning Maud og kong Haakon året etter besøkte Haugesund, ville innbyggerne gjøre ekstra stas på det nye kongeparet. De ville servere det beste de kunne finne. Eggedosis, krem og sjokolade ble blandet sammen til en dessert som skulle være en dronning verdig. Den dag i dag er fromasj populær i Haugesund-traktene og serveres til både bryllup og konfirmasjon.

Dronning Mauds fromasj
5 plater gelatin
1 plate dronningsjokolade
6 dl kremfløte
5 eggeplommer
5 ss sukker
½ dl portvin
½ dl kokende vann

Slik går du frem: Bløt gelatinplatene i kaldt vann i ca. 5 minutter. Finriv sjokoladen. Visp fløten til luftig krem. Visp eggedosis av eggeplommer og sukker. Bland eggedosis og krem. Klem vannet ut av gelatinen og rør inn i det varme vannet. Tilsett portvin og bland gelatinoppløsningen i fromasjkremen. Legg fromasjkrem og sjokolade lagvis i husets fineste dessertbolle og la fromasjen stivne i kjøleskapet.

Sarah Bernhardt-kake
Bunner
Ca. 500 g ferdiglaget
kransekakemasse
Trøffelkrem
1/3 l kremfløte
150 g kokesjokolade
Sjokoladeglasur:
100 g smeltet sjokolade
4 ss delfiafett

Slik går du frem: Bunnen stekes ved 210 grader i cirka syv minutter på midterste rille.
Trøffelkrem dag én: Kok opp fløte og tilsett grovhakket sjokolade. Trekk kjelen til side og rør i blandingen til sjokoladen er smeltet. Sett sjokoladefløten i kjøleskap noen timer, helst til dagen etter.
Bunner: Kjevle ut kransekakemassen til den er cirka en centimeter tykk. Stikk ut små rundinger (bruk et hvitvinsglass) og legg dem på stekebrett. Bunnene stekes på midterste rille ved 210 grader i cirka syv minutter. Kransekakebitene skal bare være så vidt stekt. Avkjøles på rist.
Trøffelkrem dag to: Pisk opp blandingen. Legg en god skje med trøffelkrem på de små kransekakebunnene. Form kremen som spisse hatter ved hjelp av en myk smørekniv. Alternativt kan kremen klemmes på med sprøytepose. Sett kakene kaldt.
Sjokoladeglasur: Smelt sjokolade over vannbad. Tilsett kokosfett for å gjøre sjokoladen tynnere. Avkjøl noe. Dypp kakene raskt i glasuren og sett dem på brett. Smart å ha i fryseren, fordi de tiner på et øyeblikk!

Kylling club sandwich
3 tynne skiver loff
eller annet brød
Litt sennep eller majones
5-6 salatblad
5-6 tomatskiver
100 g grillet kylling
30 g kokt skinke
litt sylteagurk

Slik går du frem: Rist brødskivene gylne og smør på sennep eller majones. Legg dem lagvis med det øvrige og trykk godt sammen. Fest med pinner og del sandwichen i fire trekanter. Litt ekstra salat og tomat er godt ved siden av.

Pavlovas kake
4 eggehviter
½ ts bakepulver
3 dl sukker
Pynt:
pisket krem
jordbær, ananas, kiwi
(Alle typer bær kan brukes på en Pavlova.
Blåbær, bringebær og rips smaker også godt.)

Slik går du frem: I stekeovn ved 175 grader i 10 minutter, deretter ved 150 grader i cirka 50 minutter. Pisk eggehvitene stive. Bland bake­pulver og sukker og pisk dette i eggehvitene. Pisk til eggeblandingen danner topper. Ha marengsen i sprutepose og klem ut cirka åtte kaker på en stekeplate. Stek marengsen midt i ovnen. Pynt kakene med pisket krem og bær.

Sachertorte
250 g smør
250 g sukker
6 egg
150 g kavring
150 g mandler
150 g kokesjokolade smeltet i
½ dl sterk kaffe
Ca. 2 dl fast aprikosmos
Sjokoladeglasur:
150 g kokesjokolade
50 g delfiafett

Slik går du frem: Rør smør og sukker hvitt. Skill eggene. Ha i eggeplommene, én om gangen. Mal kavring og mandler og ha det i vekselvis med smeltet sjokolade. Stivpisk eggehvitene og skjær dem forsiktig inn i røren. Hell røren i en springform på 26 cm i diameter. Stek ved 170 grader i 50-60 minutter. Avkjøl kaken og del den i to til tre lag. Ha aprikosmos mellom lagene. Bre over sjokolade, smeltet og utrørt i delfiafett.