I veikanten sitter en 12 år gammel jente og lager mat til seg selv og lillebroren. Søskenparet er urørbare.
Tekst og foto: Arnt Jensvoll
Artikkelen sto i VI OVER 60 april 2012
Hver sjette jordboer holder til i India. Millioner av dem sulter, men sim-kort til mobiltelefonen får de gratis. Ringer de og bestiller pizza, kommer den i løpet av 30 minutter. Ringer de ambulansen, kommer den kanskje aldri.
Brennbart avfall
Men ikke alle indere kan bestille pizza fra mobiltelefonen. Jenta som sitter i veikanten deler skjebne med utallige andre. Overalt rigger folk til noen steiner over litt brennbart avfall, fyrer under og gjør sitt kjøkken i tvilsom friluft.
Noen løse brostener er blitt til kjøkken for denne 12 år gamle foreldreløse jenta. Her lager hun mat til seg selv og broren.
Jenta stiller gjerne opp på bilder. Som takk gir jeg henne ti rupi, 1,22 kroner, men hun trekker hånden til seg så pengene faller i bakken. En mann ser det og forteller at jenta er tolv år gammel. «Hun lager mat til seg selv og sin ett år yngre bror. De er urørbare, kasteløse barn uten foreldre. Du må ikke komme i fysisk kontakt dem, da blir du selv uren. Hun beskyttet deg da pengene falt.»
I forandring
India forandrer seg hurtig. De rike er i ferd med å bli ufattelig rik. De fattige er like fattige. Men den nye mellomklassen vokser hurtig.
Stemningen ble lattermild og de konkurrerte om å bli fotografert.
Indiske Abhinav fra Mumbai er et eksempel på endringene. Han er en av omkring en million indere som bor i Storbritannia. Der jobber han med data og tjener europeiske penger. Foreldrene hans tok opp lån og ga ham utdannelse. I dag får de sin belønning. De har kunnet flytte til en moderne mellomklasseleilighet som han finansierer. Selv er han bare hjemme et par ganger i året.
Den økonomiske vekst er på åtte-ni prosent i året. Det har gitt inderne penger til å kjøpe ikoniske britiske firmaer som Jaguar, Land Rover, Corus Steel og whiskymakerne Whyte and Mackay. Skandalemannen Lord Archer, som i Norge er bedre kjent som forfatteren Jeffrey Archer, har i Overhuset hevdet at inderne er Englands nye jøder og at de er i ferd med å overta Storbritannia.
Men rikdommen er ikke jevnt fordelt. 46 prosent av inderne er underernærte og 20 prosent overvektige. Landet vokser raskt og er en bunt av motsigelser.
Indere sier selv at indisk humor er et produkt av landets paradokser, og ingenting å le av. Det er en måte å overleve på. Nylig gikk en mor til rettssak mot en huseier etter at sønnen var blitt drept under et innbruddsforsøk. Han hadde klatret opp på hustaket som var pill råttent. Det brøt sammen, og han falt ned og slo seg ihjel. Moren krevde erstatning av huseieren for manglende og uansvarlig vedlikehold.
– Du har sikkert merket at om du ler kraftig, fylles øynene med tårer? Vi indere går et skritt videre; vi ler av oss selv til vi gråter på ordentlig. Vi kaller det «Happens only in India»-historier, og avisene har tusener av dem. Hva vi ikke kan fordra, er at andre ler av oss, sier Abhinav.
Kastesystemet
Selv kommer Abhinav fra en håndverkerfamilie og tilhører vaishya-kasten. Den unge inderen ønsker å gifte seg med en ærbar indisk kvinne, det betyr at hun skal være jomfru. Hun kan ikke komme fra en lavere kaste enn ham. Da taper han sin kaste og går ned i anseelse.
Abhinav er motstander av det 1500 år gamle kastesystemet, som lever i beste velgående selv 60 år etter at det ble offisielt avskaffet.
– Det er vår form for apartheid. Alle mennesker er født ulike. Lavest står de urørbare kasteløse. Urørbare foreldre får urørbare barn, fordømt fra første åndedrag. Vi har 160 millioner av dem. Fremdeles blir unge, kasteløse jenter solgt til gate- og tempelprostitusjon. De er urørbare om dagen, men ikke om natten, selv om vi blir rituelt urene og må igjennom en rituell renselse, om vi kommer i fysisk kontakt med dem, forteller han.
Kortreist mat
De utrolige attraksjonene i India, som ruinene i Hampi, Taj Mahal i Agra og Varanasi, er flott å få med seg. Men inderne selv er den største opplevelsen. Du treffer dem ved å gå gatelangs, og det er den beste måten å oppleve India på. Alt foregår her. Kroppspleie, dusjing, matlagning, håndverk. Kvinnene er et skue; små barn, tenåringsjenter, voksne kvinner og eldre damer, fattige og rike, de er alle stolt av sin tradisjonelle og farverike klesdrakt.
I varme land er det ikke langt mellom slakteriet og middagsbordet. En mann skjærer strupen over på en geit. Andre geiter venter brekende misfornøyd på fortauet. Du velger dyret de skal slakte. Hønseburene ligger i samme lokale som kjøttdisken. Uvant, og det krydrer luften. Spesielt rundt kyllingdiskene fornemmes en eim av smitte og sykdom.
Morgenstell, Kolkata.
Det er mange tiggere, men de opptrer sjelden pågående og aggressivt, med mindre du befinner deg i utpregede turistområder. Også andre tar kontakt for å selge sine tjenester uten å være urimelig plagsomme. De fleste indere er i det hele tatt høflige og hyggelige.
Foto er fest
Asias største slum finner du i Mumbai. På en åpen plass sitter en omfangsrik kvinne under en parasoll. Hennes blikk og plassering gir besøkende en følelse av å tre inn på privat grunn.
– What do you want? spør hun myndig.
– Se og fotografere hva vi ser, svarer vi.
– Ok. You can go.
I slummen er foto fest. Familien; barn, foreldre, tanter, onkler og besteforeldre dukker opp når kameraet kommer frem. Det smiles før og etter, men stort sett ikke under fotograferingen. Å bli fotografert er en seriøs affære.
For å takle de følelsesmessige inntrykkene under et besøk i India, må du legge av deg alminnelig norsk medfølelse. Til det er virkeligheten for sterk.
