Stump røyken før KOLS!

KOLS er blitt den nye folkesykdommen. Det viktigste er å stumpe røyken i tide.                                                                                                                                               

Tekst: Geir Hølleland    Foto: Thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 februar 2012

KOLS er en kronisk lungesykdom som gir mye lidelse. Du får tung pust, og med årene øker slim og hoste. Astmalignende anfall rammer hardt og brutalt. Mens folkesykdommer som hjerte­infarkt og hjerneslag minker, øker tallet på de som rammes av KOLS. 370.000 nordmenn er allerede rammet. Nesten halvparten vet ikke om det.

KOLS skyldes tobakksrøyk og luftforurensning inne og ute. Ofte er det flere faktorer som gjør deg syk. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å stoppe KOLS før sykdommen kommer for langt. Og finnes det god behandling for de sykeste?

Hvordan skades lungene?
Mekanismene i sykdommen er best studert ved KOLS som skyldes røyking. Når du inhalerer tobakksrøyk, gir det betennelse og celledød i luftveiene helt ut til og med luftblærene (alveolene). Etter mange år blir resultatet permanent innsnevring av de minste luftrørene, overproduksjon av slim (kronisk bronkitt) og «sprengning» av luftblærene (emfysem). Det blir gradvis tyngre å puste, spesielt å puste ut. Mindre samlet overflate i luftblærene gjør utskiftningen av gassene karbondioksid (CO²) og oksygen (O²) tregere. Det fører til at CO²-nivået i blodet stiger og O²-synker. Dette kalles respirasjonssvikt eller pustesvikt.

Høyt på dødslisten
KOLS blir rangert på fjerdeplass over verdens mest dødelige sykdommer. I 2008 døde 3.280.000 mennesker av KOLS. Det utgjorde 5,8 prosent av alle dødsfall dette året. Dødslisten toppes av hjerteinfarkt (12,8 prosent), hjerneslag (10,8 prosent) og lungebetennelse (6,1 prosent). Under KOLS står «u-landssykdommene» diaré (4,3 prosent) og HIV/AIDS (3,1 prosent). KOLS kommer til å øke i hyppighet i de kommende tiårene.

Hvordan påvises KOLS?
KOLS er forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. For å få diagnosen KOLS må du gjennom en pusteprøve. Du bruker et spirometer (spirare (latin) = puste og metron (gresk) = mål) til å måle pusteevnen med. Du puster først inn så langt du klarer. Deretter blåser du av all makt inn i et rør og slutter ikke før «lungene er tomme». Dette måler hvor mye luft du klarer å blåse ut det første sekundet og hvor mye du klarer å puste ut totalt. Friske voksne klarer å blåse ut 70 til 85 prosent av all luften i løpet av ett sekund. Klarer du under 70 prosent, kan du ha KOLS.

KOLS skyldes tobakksrøyk og luftforurensning.

En pusteprøve er enkel, billig og uten ubehag. Mange bør la seg teste. Spesielt er det viktig å teste deg som har røykt eller er blitt utsatt for luft­forurensning i mange år. Har du i tillegg pustevansker, kronisk hoste eller mye slim, bør du be om en pusteprøve.

Hvorfor får ikke alle som røyker KOLS?
Cirka 20 prosent av de som røyker får KOLS. Risikoen for å utvikle KOLS har selvsagt med hvor lenge og hvor mye du har røykt. En tredje svært viktig faktor er genetisk. Noen synes rett og slett å reagere «unormalt» kraftig på tobakksrøyk. Det finnes i dag ikke metoder som kan påvise hvem som har lunger som «tåler» tobakksrøyk.

KOLS gjennom jobben
Cirka 15 prosent av all KOLS kan tilskrives skadelige stoffer vi har pustet inn på jobben. Hvilke påvirkninger er det som er skadelige? Vanligvis dreier det seg om en blanding av mange stoffer i støv, røyk og gass.

Lungefunksjonen kan måles som det volum luft du klarer å puste ut på ett sekund. Størrelsen på dette volumet er avhengig av alder, kjønn og høyde. Gjennomsnittlig faller dette volumet med 20 til 50 milliliter pr. år ettersom vi eldes. På toppen av dette kommer tap i lungefunksjon på grunn av et skadelig miljø. Det yrkesbetingede tapet i lungefunksjon er i ulike studier vanligvis på fem til 10 milliliter pr. år. I en norsk undersøkelse tapte tunnel­arbeidere hele 20 til 31 milliliter pr. år i snitt i tillegg til alderstapet. Men noen taper mye mer enn gjennomsnittet, gjerne 50 til 100 milli­liter pr. år. Disse kan utvikle KOLS etter bare 10 år i yrket. Loven gir enkelte særretter dersom du har en yrkessykdom. I mer alvorlige tilfeller kan du også ha krav på ménerstatning.

Globalt initiativ mot KOLS
I 1998 ble det dannet en organisasjon under Verdens helse­organisasjon som skulle arbeide med KOLS i et verdensperspektiv. Organisasjonen fikk forkortelsen GOLD etter navnet «Global initiative for Obstructive Lung Disease». I 2001 kom GOLDs første rapport om KOLS. Denne er blitt fulgt opp med årlige oppdateringer. På GOLDs hjemmesider kan blant annet rapportene lastes ned.

Luftforurensning og KOLS
Svevestøv i luften kan bidra til forverring av lunge­funksjonen og kan medføre akutte forverringer av KOLS. Svevestøvet kommer fra vedfyring, industri, veislitasje og biler. Kjemisk sammensetning og størrelse på partiklene avgjør hvor mye de skader lungene. De største byene i Norge har hatt store problemer med svevestøv de siste årene.

Hvor farlig er KOLS?
Det er sjelden at noen dør av en lett KOLS. Men hvis du blir innlagt på sykehus på grunn av KOLS, er det grunn til bekymring. I denne gruppen dør 25 prosent i løpet av to år, og 50 prosent i løpet av fem år. Dette er høyere enn dødeligheten av akutt hjerteinfarkt og flere kreftsykdommer.

Hvor mange rammes?
Det går mange år fra du begynner å røyke til du får KOLS. Sykdommen viser seg derfor sjelden før du har passert 40 år. Årlig oppdages 20.000 nye tilfeller. Hvert år dør minst 1.400 personer i Norge av KOLS. Nyere forskning har konkludert med at 370.000 nordmenn har KOLS.

• Helsedirektoratets metoder og hjelpemidler for snus- og røykeslutt
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke: Røykeslutt
• Landsforeningen for hjerte- og lungesykes røykeslutt-app

Hvordan behandles KOLS?
Det viktigste er å fjerne årsaken. For mange blir det å slutte å røyke. For noen omplassering på jobben. Det finnes også flere gode medisiner for å behandle sykdommen. De mest brukte er medisiner som du inhalerer. Det er viktig med trening og lunge­rehabilitering. Oksygentilførsel og pustestøtte med maskin hjemme er først aktuelt når sykdommen er kommet svært langt. Lungetransplantasjon er en siste mulighet.

Kan jeg reise med fly?
De aller fleste med KOLS tåler flyreiser innenlands som varer under en time. På lengre fly­reiser kan trykket i kabinen falle ned til det som er normalt når du er 2438 meter (8000 fot) over bakken. På et slikt trykknivå synker oksygentrykket og til 15,1 prosent, ved havoverflaten er trykket 20,9 prosent. Dette fører til fare for oksygenmangel for de med kronisk lungesykdom.

Hvis du er i tvil om du tåler flyreisen, bør du sjekke dette på forhånd. Kan du gå 50 meter i vanlig tempo på flat vei eller opp en trapp uten å bli tungpusten, så tåler du sannsynligvis fly­reisen uten ekstra oksygen.

Er du i tvil må du spørre fastlegen din som da kanskje vil henvise deg til lungelege for testing. På en del sykehus finnes det utstyr som kan etterligne trykkforholdene i et fly på 2438 meter over havet.

Hva med lungetransplantasjon?
Rikshospitalet har utført lungetransplantasjoner siden 1986. Den vanligste årsaken til lungetransplantasjon i Norge er KOLS. Gjennomsnittlig alder ved lungetransplantasjon har økt fra cirka 40 år i 1990 til vel 50 år nå. Cirka en tredel er over 60 år. Antall lungetransplantasjoner har økt fra et snitt på rundt 15 pr. år i årene 2001 til 2005 til rundt 30 i årene 2006 til 2010.

For å komme i betraktning for lungetransplantasjon må lungesykdommen føre til at du ikke klarer vanlige daglige aktiviteter, at det påvises lite oksygen i blodet og at forventet levetid er kun ett til to år.

Røykevaner
Røykevanene til kvinner og menn var forskjellige til 2000. Menn født rundt 1920 har røykerekorden i Norge. Nesten 80 prosent av disse mennene røykte på 1950-tallet. De mestrøykende kvinnene er årskullene født like etter annen verdenskrig. I 1970 røykte cirka halvparten av disse kvinnene.

Andelen mannlige røykere nådde toppen på slutten av 1950-tallet og har deretter falt. 23 prosent av kvinnene røykte på 1950-tallet. Andelen økte til en topp på 37 prosent i 1970. Etterpå lå tallet nokså stabilt på rundt 33 prosent til 2000. Etter årtusenskiftet har begge kjønnene redusert røykingen helt ned til dagens 19 prosent.

Hva inneholder tobakk?
Tobakk er et ord fra indianerspråket. Tobakks-produktene sigaretter, pipetobakk, sigarer, snus og skrå kommer fra tobakksplanten Nicotiana Tobacum. Tobakk inneholder en utrolig mengde kjemiske stoffer der nærmere 4000 er identifisert. Det er nikotinen som gjør at vi blir avhengige. Tobakksrøyken påvirker hjernen og gjør at vi slapper av. Men prisen er høy. Det er påvist over 40 kreftfremkallende stoffer i tobakk, flere av dem blant de farligste vi kjenner til!

Hvor farlig er røyking?
I 2006 kom Folkehelseinstituttet med rapporten «Hvor dødelig er røyking?». Instituttet fant at blant ikke-røykere døde ni prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene mens de var mellom 40 og 70 år. Tilsvarende tall for røykere var hele 19 prosent og 35 prosent. Hvor mange leveår tapte røykere som døde før de var 70 år? Et svært forsiktig anslag var minst 20 år for kvinnene og 14 år for mennene. Høyere forekomst av hjerte- og karsykdom blant røykere er klart viktigste grunn til overdødeligheten. Andre viktige årsaker er kreft og KOLS. Røyking forårsaker døden hos en av 10 voksne i verden.