Føler du deg som en 60-åring når du i virkeligheten fyller 70, er du i båt med de fleste. Og vi ønsker oss ytterligere 10-20 år yngre.
Tekst: Nina Kraft Foto: Thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 november 2011
Det kan aldersforsker Svein Olav Daatland bekrefte. I to ulike undersøkelser har han spurt 3.500 nordmenn mellom 49 og 79 år om deres oppfatning av egen og andres alder. 70 prosent av de spurte opplevde seg yngre enn de var. Andelen med denne oppfatningen økte svakt med alderen.
Lav anseelse
Alderdom er noe vi gjerne forbinder med svekkelse av krefter og helse, tap av partner og venner. I vår kultur får eldre dessuten lavere anseelse. Allerede sent i 20-årene begynner svært mange å føle seg yngre enn de faktisk er.
Internasjonale studier viser at selv på steder og til tider der eldre har status og prestisje, vegrer folk seg mot å bli eldre.
– Det kan tyde på at det kleber noe ved alderdom som ikke er utelukkende kulturelt, sier forskeren ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Død og identitet
Nok en årsak til forskjellen mellom opplevd og faktisk alder kan være den eksistensielle dimensjonen ved å være menneske.
Derfor føler du deg yngre
• Alderdom forbindes med dårlig helse og tap av partner.
• Alderdom forbindes i vår kultur med lavere sosial anseelse.
• Alderdom forbindes med død.
• Du har utviklet din identitet som «yngre voksen» og finner ikke at du har endret deg grunnleggende siden.
– Aldring varsler om døden, og det ligger i selvoppholdelsesdriften å kjempe imot, påpeker han.
Den fjerde av Daatlands fire teorier går på identitetsdannelse.
– Vi har gjerne etablert en identitet som yngre voksen og føler at den er vårt egentlige jeg.
Da kan det oppleves som «galt» eller nedlatende hvis andre mener du er blitt en helt annen. Særlig hvis den nye identiteten du blir pådyttet er en «gruppeidentitet», hvor du plasseres i bås med mennesker som du ikke opplever fellesskap med.
God helse
Aldersforskeren ser ingen grunn til å moralisere over at folk føler seg yngre enn fødselsattesten tilsier.
– Snarere enn å se på det som narraktighet å føle seg ungdommelig, kan du se på det som en indikator for helse og trivsel. Det kan nok likevel ligge en motstand mot diskriminering og negative eldrebilder i tilbøyeligheten til å føle seg yngre, sier Daatland. Han mener at det å gi seg selv noen færre år på baken, ikke behøver å bety at du ser ned på eldre mennesker, bare at vi yter motstand mot prematur aldring. Ifølge populærkulturen er vi i vår tid spesielt redd for å bli slappere i fisken, få rynker og legge på oss.
– Vi har forsøkt å måle om det er sammenheng mellom forfengelighet og syn på egen alder, men det ga ikke noe særlig utslag. Noen svenske kolleger ble faktisk overrasket over at med økende alder var kvinner mer fornøyd med kroppen enn de hadde vært midt i livet.
– De som retter på utseendet, er oftest de unge med en annen holdning til kropp og liv enn tidligere generasjoner. Mange endrer på utseendet lenge før de oppdager aldringstegn.
Alderdomsfaser
Flertallet av de som ble spurt i Daatlands undersøkelse, og de eldste mest, var samtidig enig i at vi blir klokere med årene. Alle mente at vi i større grad aksepterer oss selv etter hvert som vi blir eldre. – En mulig trend i årene fremover, kan bli at de yngste eldre settes opp mot de virkelig gamle, sier aldersforskeren.
Subjektiv og objektiv alder
• Daatland spurte i 2002/2003 og i 2007/2008 3500 nordmenn mellom 49 og 79 år om deres oppfatning av egen og andres alder (NorLAG-undersøkelsene).
• Over 70 prosent i alle aldersklasser opplever seg som yngre enn de er.
• Hvor mye yngre du føler deg i forhold til kronologisk alder, øker noe med alderen: En gjennomsnittlig 45-åring opplever seg som 39, mens 74-åring typisk opplever seg selv som 65.
• Personer med stor mestringsevne og høy selvaktelse oppfatter seg selv som yngre enn de som har dårlig helse og færre ressurser.
• Andelen som skulle ønske de var yngre enn de er, øker fra 77,4 for 40-åringer til 92 prosent hos 79-åringer.
• Menn i alderen 40–79 år ønsket seg i snitt 20 år yngre, mens kvinner i samme aldersspenn nøyde seg med å ville trekke 15 år fra alderen.
• Jo eldre du er, desto lavere i forhold til din egen alder setter du «den ideelle alder». En 45-åring synes 35 er den ideelle alder, mens en 75-åring peker på 45 som en perfekt alder.
• De fleste mener vi er «voksen» når vi er 20 år, «middelaldrende» ved fylte 50, «eldre» ved 65 eller 70 og «gammel» når vi er 80.
• Det er en svak tendens til at de som selv er yngre opplever andre mennesker som litt eldre enn de som selv er eldre. Kvinner setter grensene for når alderdommen begynner litt høyere enn menn.
• Ifølge gerontolog Becca Levy på Yale University risikerer de som har et negativt syn på aldring, en tung alderdom selv. De som har et mer positivt bilde av eldre mennesker, har større sjanse for selv å få et bedre og til og med lengre liv.
Han deler livet inn i tre faser og en kortere sluttfase: Først barndom og ungdom, deretter voksenlivet, så livet som «yngre eldre» og til slutt den vanligvis korte fasen like før døden.
Den andre og den tredje fasen er i ferd med å skli over i hverandre, for en 70-åring lever ofte som en 40-åring og føler seg også sånn. Men den siste fasen kan verken omforklares eller bortforklares.
– Døden er en av de få absolutter i livet. De svært gamle som snart skal dø, kan oppleves som provoserende i en tid som er besatt av et ønske om kontroll over alle ting, sier Svein Olav Daatland.
Alder og lykkefølelse
– Å fornekte sin egen alder og ønske seg yngre enn det vi faktisk er, reduserer sjansen for å føle seg lykkelig, sier professor i statsvitenskap, Ottar Hellevik. I boka Jakten på den norske lykken har han analysert resultatene av Norsk Monitor-spørreundersøkelsene, gjort av Synnovate. Tre til fire tusen nordmenn blir annethvert år bedt om å svare på ca. tre tusen spørsmål, som blant annet måler lykkefølelse. Av 32 faktorer som fører til mer lykke, kommer det å være tilfreds med egen alder på niende plass.
Målingene viser at allerede fra trettiårsalderen ønsker de fleste seg yngre enn det de er. Blant de som er over 70 år ønsker 32 prosent at de var 30 år yngre eller mer, mens 22 prosent skulle ønske de var 20 til 29 år yngre. Blant 65–69-åringene ønsker 22 prosent at de var 30 år yngre eller mer, mens 16 prosent kunne nøye seg med bare å være 20–29 år yngre. De mellom 60 og 64 var mer tilfreds med egen alder.
Hellevik understreker at de som ikke har et «realistisk» forhold til egen alder, kan ha gode grunner til å bli frustrert av å leve i en tid hvor mye dreier seg om ungdom. Norsk Monitor er dessuten statistikk og ikke psykologi. Resultatene viser hovedtendenser hos nordmenn, ikke den enkeltes spesielle situasjon.
– Det er fullt mulig å være fornøyd med livet og meget lykkelig, men fremdeles ønske å være yngre, men det er vanligere at de som ønsker seg langt yngre enn de er, også er mindre fornøyd med livet. Å se positivt på egen situasjon, øker sjansen for å føle seg lykkelig, sier han.n