– Vi krangler mer som pensjonister
Pensjonisttilværelsen ble ikke slik hun og mannen hadde sett for seg. Nå krangler de mer, og gjør lite sammen. Her er rådene fra samlivsterapeuten til å finne tilbake til hverandre.
SPØRSMÅL: Etter at mannen min og jeg gikk av med pensjon har hverdagene våre blitt stadig mer konfliktfylte. Hendelser som tidligere kunne skape små kontroverser, blir nå til store krangler der vi begge er ubøyelige og står på vårt.
Vi har jo så mye mer tid sammen enn tidligere, og vi hadde begge store forhåpninger til alt vi skulle gjøre sammen etter at vi ble pensjonister. Men slik ble det ikke. Det har vist seg at vi har svært ulike ønsker om hva vi skal fylle tiden med. Jeg vil helst sette av tid til oppussing, og at vi gjør det vakkert rundt oss. Mens han har lyst til å reise mer, dra på store arrangementer, spille golf og møte nye og gamle venner.
Resultatet av at vi har så ulike ønsker er at vi har blitt passive. Hverdagene består mest i at vi ikke gjør noen ting. I hvert fall ikke sammen. Det hender han drar på fisketurer eller jaktturer med gamle venner. Og at jeg har små hageforskjønnings- eller oppussingsprosjekter hjemme i huset. Jeg kan spørre ham om hvordan han vil ha det, men han nærmest fnyser og involverer seg ikke. Jeg synes egentlig det er godt når han er ute av huset noen dager. Men jeg savner fellesskapet og at vi bryr oss mer om hverandre, slik vi var flinkere til i gamle dager.
SVAR: Å være i et parforhold handler om at begge er innstilt på både å gi og ta. Det virker som om kranglene deres utløses av at ingen av dere vil gi. Da kommer heller ikke den gode vi-følelsen som du skriver du ønsker mer av.
Du beskriver godt to ulike personlighetstyper som gir seg utslag i ulike interesser. Fra hva du skriver er han ekstrovert, mens du kanskje er mer introvert. Det har ført til at kommunikasjonen mellom dere har gått i lås. Uten åpen kommunikasjon blir det vanskelig å finne løsninger. Så her er det viktig at dere først blir enige om at den fastlåste kommunikasjonen er til lite gavn for dere begge. For dere vil jeg tro at mye av løsningen handler om at dere bedre skjønner og aksepterer hverandres behov. Dersom han er en typisk ekstrovert, lader han batteriene når han er sammen med andre, mens det virker som om du får energi av alenetid.
Det kan også være lurt om dere finner det som kan være felles interesser som tar hensyn til begges behov. Eksempler kan være en rolig middag der dere begge får snakket ut og lytter aktivt uten avbrytelser. Vær begge bevisst på at samtalene dere imellom foregår uten kritikk, nedsettende kommentarer eller at dere viser hverandre lite respekt. Turer ut i naturen sammen kan også både være arenaer for den gode samtalen, og gi dere muligheter til å skape felles minner.
Løsningen må være at dere aksepterer og respekterer at dere er ulike. Det kan innebære at dere avtaler at det er greit for deg at han deltar i sosiale aktiviteter selv om du ikke er med. Og at det er greit for ham at du holder på med nære sysler, selv om han ikke er like engasjert som deg i det du gjør.