Pensjonistlivet fikk ny mening

– I min yrkesaktive karriere i Forsvaret var jeg tekniker i flyvåpenet. Som pensjonist prøvde jeg meg som instruktør i et flyselskap, samt nattevakt på et hotell. Men det var først da jeg så muligheten til å kjøre taxi på dagtid, og sørge for at barn, unge og eldre kommer trygt dit de skal, at brikkene falt på plass. Det har jeg nå gjort de tre siste årene, og det stortrives jeg med, sier 62-åringen. 

– Hva er det med jobben som gir deg glede?

– Taxiyrket oppleves som mer enn bare en sjåførjobb. Ved å kjøre fast for skole, tilrettelagt transport for passasjerer med TT-kort og kommunale kjøreoppdrag gir denne jobben mer enn kun lønn. Det gir ikke minst en mulighet til å møte fantastiske mennesker, samt å være et bidrag til at de skal få en god hverdag.

Hovedverneombud

Raymond Linde, født og oppvokst i sentrum av Trondheim, karakteriserer seg som «medfødt rastløs». Det å sitte hjemme etter endt yrkeskarriere og ikke gjøre noe, var egentlig aldri et alternativ. Men selv om han mener at han hadde tenkt godt gjennom hvordan livet kunne bli som pensjonist, kjente han ganske snart på et behov om å fortsatt være til nytte for samfunnet.

– Det å komme seg ut av hjemmet litt, opplever jeg som positivt. Så tror jeg at min flotte kone innerst inne synes det er greit at jeg får tilfredsstilt noe av rastløsheten min utenfor husets fire vegger. Det blir vel mindre mas på henne hjemme da, ler han.

Den unge pensjonisten bestemte seg for at han ville ha en jobb der det var et tydelig skille mellom jobb og fritid. I tiden i Forsvaret var han blant annet hovedverneombud for hele luftforsvaret i seks år. Det var både givende og svært krevende, minnes han.

– Det ble lite fritid i de årene. Det var telefoner og henvendelser tidlig og seint, samt mange møter. Det er godt å ha lagt det bak seg, slår han fast.

– Min pensjonistjobb som taxisjåfør er derfor slik at jeg ikke arbeider om kvelden, om natten eller i helgene. Når jeg henger fra meg bilnøkkelen etter endt arbeidsdag, har jeg helt fri til jeg tar den ned igjen for en ny arbeidsdag. Det er en luksusfølelse å ha det slik, smiler han.

Kurs og attester

62-åringen forteller at han alltid har likt å kjøre bil. I tillegg synes han at det er hyggelig å møte og snakke med mennesker.

– Dermed tenkte jeg at det å begynne å kjøre taxi også kunne passe godt for meg. Jeg så annonser og leste om behovet for flere taxisjåfører. Så da bestemte jeg meg for å ta de nødvendige kurs hos 07000 Agder Taxi i Kristian-sand. Helseattest og vandelsattest ble skaffet for å få kjøreseddel. Teoriprøve ble avlagt hos Biltilsynet, og plutselig var jeg ferdig utdannet taxisjåfør. Så ved skolestart det året var jeg klar for min nye pensjonisttilværelse.

Raymond Linde hadde gjort det klart at han i utgangspunktet ikke var interessert i kjøring på kveldstid og i helgene, selv om det nok var mulig å tjene mer med en slik ordning. Han ville helst ha faste turer, fortrinnsvis med barn til og fra skole, samt eldre til og fra dagtilbud.

– Det fikk jeg. Ved å kjøre fast for skoleelever, kjøring av personer med TT-kort som ikke kan ta vanlig kollektivtransport, og kommunale oppdrag med eldre og vanskeligstilte, gir denne jobben meg mer enn kun penger på konto. Det gir meg også en mulighet til å bli litt kjent med fantastiske mennesker og til å gi mitt bidrag til at de skal få en så god hverdag som mulig. Slik kan du unne deg å tenke når du har en pensjon fra før, og vil ha noe å gjøre som i tillegg gir deg litt ekstra inntekt, mener han, og legger til:

– Jeg synes også det er viktig å nevne at dersom du ønsker at det skal finnes en seriøs og sikker aktør som leverandør av tjenester som jeg og mange andre er en del av, da er det viktig at du bruker de etablerte drosjeselskapene som har konsesjon og kan levere denne tjenesten. 

Bollepress

 Raymond Lindes hverdag med faste turer for unge og eldre som ikke kan ta kollektivtransport og som trenger hjelp til dit de skal, stiller også krav til sjåføren. Derfor er det så viktig med forutsigbarhet og trygghet for passasjerene.

– Noen kan kjenne seg innelåst i sine kropper og klarer ikke å si ifra om noe oppleves som vanskelig. Det kan resultere i angst eller sinne – og kanskje utagering. Derfor er det så viktig å lære dem å kjenne, og prøve å forstå hvorfor de reagerer. Det blir svært viktig å være i forkant for å unngå slike situasjoner. Faste, trygge sjåfører er et bidrag til det, mener han.

– I pensjonisttilværelsen har du også valgt å ta et viktig samfunnsoppdrag?

– Jeg har i alle fall fått en hverdag som gir meg mye. Det er jo veldig kjekt å kjøre eldre til og fra forskjellige dag- og eldresentre i kommunen. Felles for dem alle er at de er i godt humør og gleder seg til å treffe likesinnede.

– Så er det fantastisk å være sammen med de som er mye yngre, som barna jeg kjører hjem fra Samfundet Skole på Dvergsnes. Da er det de som styrer musikken i bilen og stemningen er på topp. Hos barna på Dvergsnes er det en uformell rangering av sjåførene. Den listen klatret jeg oppover med store byks da jeg som ny sjåfør begynte å kjøpe boller som vi deler på hjemveien. Det ble så populært at de andre sjåførene klager spøkefullt med at de blir utsatt for et massivt bollepress av de samme barna på sine turer, ler Raymond Linde.   

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2026. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no