Fremtidsfullmakt: Ikke alltid lett å avgjøre tilregnelighet
Når er det på tide å aktivere en fremtidsfullmakt? Fremtidsfullmektigen ville aktivere fremtidsfullmakten og selge leiligheten nå som eieren var flyttet på sykehjem. Men legen mente at den gamle mannen var for frisk. Advokaten mente det motsatte. Hvem fikk rett?
For en tid tilbake arbeidet jeg med en sak som viser hvor vanskelig det kan være når en person er i gråsonen mellom klar og uklar. Saken var som følger: For en god del år siden bistod jeg en barnløs ugift mann – Peder – blant annet med opprettelse av fremtidsfullmakt og testament. Han hadde ingen nære slektninger. Men han hadde god kontakt med sønnen til en av sine venner. Denne sønnen – Anders – skulle være fremtidsfullmektig. I testamentet stod det at arven skulle deles likt mellom åtte navngitte personer. Både Anders og hans far var arvinger.
Testamentet ble sendt til tingretten for oppbevaring. Dessverre finnes det ikke noen offentlig ordning for oppbevaring av fremtidsfullmakter i perioden fra fullmakten opprettes til den eventuelt skal tre i kraft hvis fullmaktsgiver for eksempel blir dement. Peder fikk derfor med den originale fremtidsfullmakten som han skulle gi fremtidsfullmektigen.
Det gikk så over ti år før jeg på nytt ble kontaktet i saken. Denne gangen var det Anders som ringte og ba om bistand. Han fortalte at Peder hadde gitt ham fremtidsfullmakten rett etter at den ble opprettet. De hadde god kontakt – og Anders hadde fulgt opp Peder i flere år. Nå var Peder blitt gammel og redusert – både fysisk og mentalt. Han hadde fått fast plass på sykehjem. Leiligheten stod tom. Anders hadde lest fremtidsfullmakten og der stod det at Anders – som fremtidsfullmektig – skulle selge leiligheten og dele ut deler av salgssummen som forskudd på arv i henhold til testamentet. En kopi av testamentet lå som vedlegg til fremtidsfullmakten.
Anders hadde tatt kontakt med sykehjemslegen for å få en legeerklæring på at Peder ikke lenger kunne ivareta egne interesser slik at fremtidsfullmakten kunne aktiveres. Men legen mente at det var for tidlig å aktivere fremtidsfullmakten og at Peder var klar nok til å gi Anders ordinære fullmakter. Hun skrev ut en legeerklæring som bekreftet at Peder var «ved sine fulle fem» og at han ønsket Anders sin bistand til å selge leiligheten. Anders ba meg lage disse fullmaktene og bistå i saken.
Jeg startet med å dra på besøk til Peder på sykehjemmet. Peder var blid, hyggelig og pratsom. Men han kjente meg ikke igjen. Han husket ikke at han hadde opprettet testament eller fremtidsfullmakt. Han husket Anders – og svarte at Anders var en kjekk gutt som ordnet alt for ham. Det var uklart for meg om Peder var klar over at han hadde en leilighet. Han hadde ingen formening om hva som skulle skje med den eller pengene.
Der stod jeg med en gammel og svekket person som etter mitt skjønn ikke lenger var i posisjon til å ivareta egne interesser – og en ti dager gammel legeerklæring som bekreftet det motsatte. Legen var ikke på sykehjemmet den dagen jeg var der. Men jeg fikk kontakt med henne på telefonen noen dager senere. Vi ble enige om at hun skulle undersøke Peder grundigere – og vurdere saken på nytt.
Ny legeerklæring ble utarbeidet. Denne gangen med motsatt konklusjon. Fremtids-fullmakten ble aktivert og ikrafttredelsen ble stadfestet av Statsforvalteren. Leiligheten ble solgt og salgssummen ble disponert over slik Peder hadde bestemt i fremtidsfullmakten.
Peders dagsform varierte nok – men legen var litt for rask i første runde.
