Logg av digital støy

Eirik: Det vi gjerne kaller digital støy handler egentlig om hvordan vi oppfører oss overfor andre i sosiale rom. Det dreier seg om folkeskikk og hensynet til andre, uvettig bruk av de teknologiske nyvinningene, særlig mobilteknologien. I den forbindelse liker jeg ofte å bruke analogier. Tenk bare på da vi fikk automobilen – et teknologisk fremskritt, men samtidig et fremskritt som kunne skade og i verste fall drepe. Man fant fort ut at man måtte innføre regler, og i tillegg ble det stilt krav til brukerne. 

Ny teknologi krever alltid regler og regulering. Det gjelder til og med innenfor husets fire vegger, som for eksempel da elektrisiteten ble innført. Særlig gjelder det når teknologien kan være farlig og skade. Men regulering kommer som oftest i bakkant av at man har tatt teknologien i bruk.

Bruken av smarttelefoner i det offentlige rom kan for eksempel også sammenlignes med da sparkesykler ble innført. I starten ble de slengt i hytt og pine etter bruk, men så skjedde en endring ved at det ble innført noen tiltak og regler. Enkelte utleiere krever for eksempel i dag at du må ta et foto av sparkesykkelen når du har parkert den, som et bevis på ansvarlighet i forhold til regelverket. Ellers kan du bli boikottet fra fremtidig bruk.

Digitalt stress og støy er i utgangspunktet etter mitt syn to forskjellige begreper. Likevel er det noe som henger sammen. Fellesnevner er at bruk av teknologien krever en form for bevissthet. Det gjelder både for egen del – men også av hensynet til andre.

Laila: Smarttelefon, skjermbruk, digital støy og stress har stor påvirkning på hjernen og nervesystemet. Timevis skrolling og sjekking på sosiale medier, og at man stadig blir avbrutt av varsler og plinging, er slitsomt for hjernen. Det gjelder selv om mobilen og det digitale livet ikke er rett ved siden av oss – og selv når vi ikke sjekker innkomne meldinger og oppdateringer. Hjernen vår bruker nemlig mye kapasitet helt ubevisst. Ved digital «forurensning» er den på alert – og nervesystemet aktiveres.   

Det å være konstant pålogget gjør dessuten at vi blir mindre motiverte, vi får mindre lyst til å gjøre ting, det går utover beslutningstagning og impulskontroll. I verste fall kan digitalt stress og støy føre til utviklingen av såkalte nevroplastiske lidelser. Begrepet favner en rekke symptomer, som utmattelse, svimmelhet, vedvarende smerter, søvnproblemer og mange andre plager som går under betegnelsen folkesykdommer. Spesielt folk som har levd en stund, hvor påkjenninger og stress gjennom livet har satt seg i kroppen fra før av, er sårbare. Men også barn og unge, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet, trenger begrensninger. Teknologien er samtidig avhengighetsskapende. Algoritmene trigger hjernens belønningssystem og utløser dopamin. Vi blir slitne i hodet, men likevel er det vanskelig å ha selvkontroll. 

Ikke bare er det egen bruk av teknologien som kan være belastende, men også lydene og stimuliene rundt oss kan bidra til økt stress, for eksempel på gater, busser og andre offentlige steder. Mange av oss er ikke alltid bevisste på hvordan vi bruker teknologien i fellesrom, og summene av dette kan gjøre både oss selv og andre mer slitne. 

Eirik: Man skulle kanskje tro at generasjonen 60+, som ikke er vokst opp med digital teknologi, internett, smarttelefoner og skjermer, hadde et mer nøkternt forhold til bruken. Men faktum er at det nettopp er denne generasjonen som bruker teknologien temmelig uvettig og hensynsløst. De er verstingene.

Mange av oss kommer fra den tiden hvor vi var vant til fasttelefon, som ofte var plassert i entreen. Hver gang det ringte, spratt vi opp – selv om vi satt rundt middagsbordet – og svarte. Og vi har en tendens til å respondere på samme måte når det gjelder mobilen. Men vi må lære å ikke alltid ta telefonen når det ringer – eller være tilgjengelig til alle døgnets tider. Vi trenger å beskytte oss mot unødvendige digitale inntrykk og informasjonsstøy. Mer bevissthet og regulering er derfor et økende behov.  

Laila: Vi trenger opplagt retningslinjer i bruk av smarttelefoner og digitale plattformer, ikke minst for barn, slik flere land nå har begynt å innføre. Regjeringen i Norge har foreslått at aldersgrensen for bruk av sosiale medier settes til 16 år, en regel som skal tre i kraft ved årsskiftet om alt går etter planen. Men også eldre mennesker – og generelt alle – trenger økt bevissthet på å sette grenser. Vi trenger hjelp til å motiveres vekk fra skjermer og digitale enheter, og ikke minst fra algoritmenes avhengighetsskapende grep.

Avhengigheten går blant annet utover sosialt liv, en tendens som bare ser ut til å øke. Tidlig på 2000-tallet ble det for eksempel startet en studie på hvor mange timer folk brukte på samvær med venner per måned. I 2003 brukte man 30 timer, mens nå er tallet 10 timer i måneden. Mye av årsaken skyldes at vi bruker tiden på nett isteden – på Facebook, Instagram, Snapchat og andre plattformer.

Når vi sitter på nettet og skroller og sveiper, flyr timene av sted – stort sett til intet. Om vi i stedet kunne bruke noe av denne tiden til å gå tur med en venn eller møtes sosialt, eller senke skuldrene ved å flytte fokus vekk fra den digitale verdenen, ville det vært sunnere for både mental og fysisk helse.  

De to siste tiårene har sosiale medier blitt en sentral del av samfunnet og folks hverdag. Når digital støy og stress – all informasjon og inntrykk legges oppå hverandre, blir hjernen overstimulert. Det fører dessuten til økt ensomhet når man tilbringer timevis på sosiale medier og digitale plattformer.

Ved å logge av, være mer utilgjengelig – bryter vi stressets onde sirkel. Grensesetting og hvile kan utgjøre en stor forskjell på mental og fysisk helse. 

Eirik: Som jeg skrev i en kronikk på NRK Beta for noen år siden, kan du for min del se og høre på hva du vil når du er alene på hjemmekontor. Men ute blant folk må du ta hensyn: Til dem rundt deg og til dem du snakker med. Når folk er på høyttaler i bilen bør du si til den du snakker med at andre hører på. Om du på død og liv må gå rundt i byen eller sitte på bussen med folk på høyttaler må du si fra om det samme. Pandemien ga oss en haug med nye regler i hverdagen. Regler som handlet om å vise hensyn. Ikke glem det for mobil, nettbrett og andres privatliv også.

Digital støy kan refereres til to hovedkategorier: teknisk støy i elektroniske systemer eller informasjonsstøy som forstyrrer i hverdagen. Sistnevnte begrep brukes om den enorme mengden inntrykk, meldinger og informasjon vi mottar via digitale plattformer. Eksempler er plinging fra mobiltelefoner, varslinger, og konstant tilgang til e-post og sosiale medier. «Lydforurensningen» eller mangel på digital danning er en utfordring for menneskelig oppmerksomhet og mentale helse (Kilde: nrkbeta.no og AI)

Grunnleggende er jeg teknologi-optimist. Jeg mener det er mange fordeler ved de nye teknologiske fremskrittene. For tiden er det imidlertid mange som for eksempel er skremt av KI – noe som jeg særlig opplever blant eldre når jeg holder foredrag rundt omkring. Men når det gjelder dem som er i slutten av arbeidslivet, eller er pensjonister – er det ingen grunn til å frykte kunstig intelligens. De kommer ikke til å miste jobbene på grunn av KI. 

Vi kan ikke stoppe teknologisk utvikling, men det er viktig med bevissthet på bruken, regulering og lovverk. Det gjelder for eksempel i forhold til personvern og avhengighetsskapende algoritmer – og på begrensning av mobiltelefonen som tidstyv.  

Tilbake til den digitale støyen; det er all grunn til skikk og bruk. Man trenger for eksempel ikke å ta mobiltelefonen hver gang det ringer, eller føre samtaler på høyttaler, når man er i offentlige rom, er på tur i skogen eller ferdes blant folk. Spesielt gjelder dette eldre som har en tendens til å ha ringe- og tastelyder og varsler på full styrke – eller føre mobilsamtaler på høyttalere. Slike uvaner er ikke bare stressende, men ekstremt uhøflig.

Rundt 64 % av personer mellom 55-66 år bruker sosiale medier daglig, men andelen synker til 38 % for 67-79-åringer, og 21 % for de over 80 år. Rundt 97 % av eldre i Norge har tilgang til internett hjemme, og bruken av smarttelefoner øker kraftig. (Kilde: SSB 2023 og Senter for et aldersvennlig Norge)

Laila: Hjernens hemmelige språk avdekker hvordan vi alle er sårbare og reagerer på verden rundt oss. Det gjelder også på graden av digital støy og stress, som kan trigge lidelser som ikke har klare medisinske årsaker. Å være kronisk pålogget kan sammenlignes med akutt stress. Blir det vedvarende, aktiveres kroppens alarmberedskap. Det påvirker alt fra nervesystemet til immunforsvar, fordøyelsen, stoffskiftet og mange andre mekanismer i kroppen, både biokjemiske, fysiske og psykiske. 

Et mer bevisst forhold til hvordan den nye smartteknologien virker på nervesystemet og hjernen, er derfor utrolig viktig. Hjernen vår har nemlig en evne til å lære raskt, til å koble erfaringer og beskytte oss mot det den har lært av farer, noe som gjennom evolusjonen har vært en stor fordel. Men om hjernen og nervesystemet forblir påskrudd – tror kroppen at den fremdeles må forsvare seg, som igjen kan føre til nevroplastiske lidelser. Tilstander hvor hjernen og nervesystemet har tilpasset seg stress på en måte som skaper symptomer, for eksempel kronisk utmattelse. 

Eirik: Teknologiske nyvinninger trenger å brukes med vett og forstand. På en måte kan det sammenlignes med forholdet til mat og matindustrien. Alle vet for eksempel at man blir syk om man bare spiser godteri. Hjernen vil riktignok helst ha sukker og fett, men fornuften har lært oss å holde stand. Helt fra vi var små har vi blitt opplært til betydningen av et sunt kosthold. På samme vis kan man tenke om digital teknologi. Hjernen vil helst ha Facebook, Instagram og Internett – som utløser dopamin og skaper avhengighet. Men med fornuften vet vi at måtehold og restriksjoner må til. 

Til slutt vil jeg si til alle dem som frykter at smartteknologi, KI og roboter vil overta alt menneskelig – det gjelder ikke minst innen kunst og kultur: Menneskehjernen er utrolig mye kulere enn KI og data.