– Vær din egen beste venn

– Jeg synes det er stor stas å bli spurt om å gjøre intervju for Vi over 60, for jeg er jo på vei dit. Jeg aksepterer alderen min fullt ut. Og jeg synes det er gøy når folk sier: «Å, du ser så fin ut», eller at jeg holder meg godt. Da tenker jeg: «Ja, jeg er Eli Kari, jeg er 55 år gammel – og jeg ser akkurat ut som det jeg er». Og sånn vil jeg fortsette, uansett hvor gammel jeg blir. Akseptere tingenes tilstand, sier hun.

– Er det noe du er ekstra fornøyd med i livet ditt?

– Som alle foreldre sier: Jeg er selvfølgelig mest stolt over sønnen min. Og jeg mener det virkelig. Jeg er fryktelig stolt og glad for å være guttemamma. Det er stort for meg at jeg har klart å oppfostre et annet menneske.

Sønnen er fylt 20 år, og Eli Kari er skikkelig stolt over at det har gått så bra.

– For jeg er jo litt vimsete av meg, og det er mye annet jeg kunne gjort bedre. Men akkurat den mammarollen synes jeg at jeg har gjennomført skikkelig bra. Jeg har ikke vimset det bort – og det er jeg dritstolt av!

– Er det noe du skulle gjort annerledes?

– Det spørsmålet har jeg fått før, og jeg svarer det samme hver gang: Jeg skulle ønske jeg hadde vært litt mer flittig med skolearbeidet. Jeg skulle ha tatt en høyere utdanning enn jeg har i dag. Men sånn ble det – og jeg hadde det jo kjempegøy i de årene også!

Eli Kari sier det ofte til sønnen sin at hun angrer litt på at hun ikke prioriterte utdannelse mer – og at hun gjerne skulle tatt et år i utlandet. 

– De to tingene angrer jeg mest på. Men som man sier: Man angrer ofte mer på det man ikke gjorde enn det man faktisk gjorde.

Men som 55-åring har Eli Kari fortsatt mulighet til både å studere og reise. Noe hun tenker på.

– Ja, det er helt sant. Og vet du hva, jeg har faktisk meldt meg på et styrekurs! Der får jeg ta en prøve og få diplom, hvis jeg består. Jeg er veldig spent på om jeg klarer å holde fokus over tid, for det er ikke akkurat min sterkeste side. Det er sikkert derfor jeg ble værmelder – der trenger jeg bare å konsentrere meg i to og et halvt minutt, maks, ler hun.

– Du har vært dedikert til jobben din i TV 2 i mange år. Hvordan har det utviklet seg?

– Oi – det har vært en enorm utvikling! Da jeg begynte i TV 2 i 2000, måtte det fem personer til for å gjennomføre én værmelding. Nå kan jeg stå alene i en skibakke på Geilo og gjøre alt selv. Det er helt vilt.

– Den teknologiske utviklingen vi som er født på 70- og 80-tallet har opplevd, er jo helt vanvittig. Da jeg leverte hovedoppgave på Ingeniørhøyskolen, fantes ikke Google engang. Og nå er det AI og ChatGPT – vi går inn i en ny æra. For oss som vokste opp uten disse hjelpemidlene, er det en helt sinnssyk overgang.

Kjendisstatusen har også forandret seg. Da hun begynte som værdame, var de superstjerner. Nå er det ingen som bryr seg, mener hun – det er TikTok-stjerner og influensere som gjelder. 

– Vi har blitt litt passé. Men jeg elsker jobben min og er utrolig takknemlig for at jeg har fått holde på så lenge. Den dagen jeg ikke får være her lenger, skal jeg bare være takknemlig.

Eli Kari reflekterer også mye over tiden vi lever i, og tenker ofte på hvor heldige vi er. 

– I en verden med så mye uro og kriser, har vi hatt en utrolig stabil periode i Norge. Fra vi fant olje til i dag har det vært en av de mest stabile tidene i verdenshistorien – både med tanke på krig og økonomi. Min mor opplevde andre verdenskrig, og har fortalt mye om det. Jeg er ekstremt takknemlig for at vi har fått leve i fredstid. Og så har vi fått vokse opp i en tid hvor vi kan spise det vi vil – med unntak av når jeg prøver å slanke meg, da!

– Hva er det viktigste du prøver å lære de unge?

– Å lytte til de som har mer erfaring. Lytt til erfarne fjellfolk – som det heter i fjellvettreglene! Jeg tror mange unge har mye å vinne på å høre på de som har gått veien før dem. Og så prøver jeg å lære dem at det er helt greit å være normal. Nå skal alle bli stjerner på sosiale medier eller toppidrettsutøvere, men det er faktisk helt fint å ha en vanlig jobb og et helt vanlig liv.

Samfunnet trenger ikke bare kjendiser, leger og jurister – det trengs bønder, håndverkere og folk som holder landet i gang. En tilfeldig kjendis bidrar ikke i nærheten så mye som de som virkelig jobber hardt. Eli Kari håper de lærer at det er nok å være seg selv og leve sitt eget liv.

– Og så prøver jeg å forberede dem på at livet ikke bare er oppturer. Det kommer skuffelser og vanskelige tider – og det må man være rustet for.

Men lærdommen går også andre veien.

– Jeg lærer masse om teknologi – og hvor raskt de tenker! Når det kommer friskt ungt blod inn på jobb, får jeg virkelig kjenne på hvor kreative og nytenkende de er.

Eli Kari mener at hun selv og mange kan sitte der og tenke «been there – done that», men så viser det seg at det beste de kan gjøre, både for dem og for seg selv, er å være åpen for nye innfallsvinkler. 

– Mange som har vært i samme jobb lenge, blir litt rigide og avviser nye ideer. Men hvis man heller heier på dem og dyrker pågangsmotet, kan man selv få ny inspirasjon. Det har jeg lært mye av. De er rett og slett smartere enn oss – i hvert fall teknologisk!

Forholdet til venner og familie har endret seg med årene.

– Jeg er yngst av tre søsken. Pappa døde for lenge siden, og mamma er nå dement og bor på aldershjem. Selv om vi har samme oppdragelse, er vi ekstremt forskjellige. Det har vært rart å innse, men jeg er også veldig stolt av søsknene mine. De har alltid vært forbilder for meg. Og jeg kjenner at det betyr mer og mer å bevare et godt forhold til familien – å ikke miste kontakten.

Hun merker stor forskjell på venner hun har hatt siden barndommen og dem hun har fått som voksen. 

– Noen av barndomsvennene mine hadde jeg kanskje ikke blitt venn med om vi møttes i dag – vi er veldig ulike. Men jeg er så takknemlig for dem. Det er noe spesielt med mennesker som kjenner deg fra «bunnen av». Venninnene mine fra Leikanger sier ofte: «Du kan aldri flytte tilbake hit, for du har ingen av interessene vi har her. Du må jo være med i Røde Kors og kjøre ATV i skogen!» Det er litt vittig.

Eli Kari har sine klare tanker om å bli gammel i Norge.

– Jeg har ikke kjent så mye til aldringstegn i kroppen ennå. Men vennene mine som er over 60 sier at jeg må begynne å trene – at kroppen endrer seg fort. Vi kommer til å bli mange som trenger hjelp fra helsevesenet. Jeg håper jeg slipper å havne på sykehjem. Jeg håper jeg kan få ligge i min egen seng og takke for meg når tiden kommer. For jeg tror ikke det er så kjekt å være avhengig av institusjon.

– Hvor gammel tror du at du blir?

– Jeg er bombesikker på at jeg blir 79. Jeg har alltid sagt det. Jeg er helt sikker på at jeg ikke blir 80 – jeg dør før det. Hvis det ikke slår til, er jeg selvfølgelig takknemlig. Men jeg vet ikke om jeg egentlig vil bli eldre enn 79. Jeg vil ikke ende opp gammel og hjelpetrengende på et aldershjem. Det er lett å si nå, kanskje sa mamma det også, men det er i hvert fall slik jeg tenker nå, sier Eli Kari som gleder seg til å bli eldre.

– Jeg gleder meg til å bli pensjonist og reise mye. Ha friheten til å gjøre det jeg vil – forhåpentligvis med en god pensjon. Jeg vil ha fokus på hobbyene mine, leve det gode liv, og føle at en tannlegetime i uka er nok til å fylle kalenderen. Jeg vil drikke kaffe, tusle i hagen og skru ned tempoet. Det må være veldig deilig.

Men det er noe spesifikt som ikke er så gøy å snakke om nå som hun har blitt eldre.

– Overgangsalderen kom som julekvelden på kjerringa. Det har vært en slags sorg – over å ikke være ung lenger. Man føler seg yngre enn man er, men må innse at tiden går, og det går fort. Det er ikke så gøy å snakke om. Jeg har de samme ønskene og behovene som før – men jeg må også være i den alderen jeg faktisk er. Det kan være vanskelig å svelge. Derfor prøver jeg å leve etter ett prinsipp: Vær din aller beste venn. Elsk deg selv og ta vare på deg selv. Da har du et godt fundament for et godt liv – hele livet, avslutter Eli Kari Gjengedal.