Insomnia – en moderne epidemi

Om man sliter med langvarige søvnforstyrrelser, er det i dag heldigvis mye hjelp å få. Blant annet finnes en rekke kompetansesentre rundt om i landet hvor man kan bli utredet og få stilt riktig diagnose, og hvor man kan få behandling deretter av spesialister. I tillegg finnes også pasientforeningen – Foreningen for Søvnsykdommer – hvor man kan få råd og veiledning. De har lokalkontorer over hele landet, og medlemmene driver blant annet informasjonsarbeid og samarbeider med leger, forskere, helseforetak og Nav. I tillegg samarbeider de med foreningene for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, fibromyalgi og KOLS. 

Ulike tilstander og årsaker

Selv om de fleste opplever søvnproblemer som et forbigående fenomen, såkalte periodiske søvnproblemer, opplever mange at de er vedvarende. Da bør man utredes, slik at man kan finne de bakenforliggende årsakene, sier styreleder i Foreningen for Søvnsykdommer, Pål Stensaas. 

– Hovedsakelig er det bra at søvnvansker og søvnsykdommer får mer og mer fokus – og at det i dag finnes mye kunnskap om slike problemer, som rammer mange på verdensbasis. Han bekrefter at forskning er under utvikling, spesielt gjelder det fenomener som søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser, men også på insomni og nevrologiske bakenforliggende årsaker. 

– Alt i alt finnes om lag 100 forskjellige søvnsykdommer. Det er derfor viktig å avdekke hva som ligger til grunn for den enkeltes søvnproblem, det vil si om problemet skyldes fysiske, psykiske og/eller nevrologiske tilstander eller annet, sier han.

Søvnregulering og utredning

Spesialist i nevrofysiologi og somnolog, Kornelia Beiske, er i spissen for utredning av søvnforstyrrelser på EEG-Laboratoriet AS på Majorstuen i Oslo. Sammen med en rekke andre spesialister tilbys en unik kompetanse der pasienter kan få stilt riktig diagnose og forslag til videre behandling. Stedet har også avtale med det offentlige, slik at man slipper ventetid og får dekket utgiftene, bortsett fra egenandel. 

Dr. Beiske forteller at søvnregulering – samspillet mellom søvnbehov og søvnrytme – er relatert til forskjellige faktorer. Blant annet utskillelsen av nevrotransmittere. Det er kjemiske signalsubstanser som overfører beskjeder mellom nerveceller i nervesystemet, og som styrer alt fra søvn til humør, læring og muskelbevegelser. 

Samspillet mellom vår biologiske klokke, hormoner, lys og mørke har også stor betydning. Behovet for søvn kalles den homoestatiske faktoren, mens rytmen på døgnet kalles den cirkadiane faktoren. Søvnbehov og god søvn har i tillegg sammenheng med vaner og adferd, det vil si at du legger deg og står opp til faste tider, uansett om du kjenner deg våken eller trett. Vi har nemlig en indre klokke som er temmelig stabil. Men vår biologiske klokke er ikke innstilt på 24 timers døgn, og de fleste av oss har en naturlig døgnrytme som er nærmere 25 timer. Det betyr at vi justerer døgnrytmen med ca. en time hver dag. 

– Hva skyldes det at så mange eldre sliter med søvnvansker?

– Som alt annet i kroppen skjer det endringer i hjernen og slitasje i nervesystemet med alderen, i tillegg til av søvnhormonet melatonin reduseres, samt reduksjon av andre hormoner som spiller inn. I tillegg er det mange eldre som sliter med fysiske plager, for eksempel prikking, nummenhet og smerter på grunn av nerver som ligger i klem, såkalt karpaltunnelsyndrom, som kan forstyrre nattesøvnen. Aldersrelaterte og ofte oversette problemer kan også være smerter i beina, såkalt polynevropati. Som oftest begynner det i tærne, hvor det kjennes som om man går på puter – og kan utvikle seg til smerter som forstyrrer nattesøvnen. Med alderen blir også bløtvevet i ganen slappere og kan føre til søvnapné – som også virker forstyrrende. Ikke minst på grunn av slike tilstander som kommer med årene, er det viktig å få utredet hva som er den bakenforliggende årsaken til søvnvanskene, sier dr. Beiske.

I likhet med utredninger på EEG-Labora-torium finnes søvnlaboratorier rundt om i landet der folk med alvorlige problemer kan få hjelp. Der kan man blant annet få foretatt nevrofysiologiske undersøkelser som blir tolket av nevrologer og andre fageksperter. Blant undersøkelser som utføres er EEG, nevrografi og EMG. De ulike metodene for utredning kan blant annet sjekkes nærmere på www.eeglaboratorium.no og Norsk Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no).    

Mørkets hormon og lys    

Melatonin – kroppens eget søvnhormon – regnes for en viktig faktor i forbindelse med søvn. Hormonet reguleres i epifysen og påvirker hypotalamus i hjernen, kjernepunktet som styrer døgnrytmen vår. Professor Bjørn Bjorvatn, lege og forsker med søvnforstyrrelser som spesialområde og leder for Senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssykehus, har skrevet flere bøker om søvn. I boken «Bedre søvn – En håndbok for deg som sover dårlig», skriver han om bruk av melatonin for pasienter som sliter med søvn og forsinket søvnfasesyndrom. Han omtaler melatonin som mørkets hormon. Det skilles ut fra hypofysen når det er mørkt – og nivået er høyest om natten, mens om dagen er det så lavt at det mange ganger er umulig å måle. Leger kan forskrive melatonin på resept til behandling av insomnia. Blant annet finnes et godkjent depotplaster som heter Circadin Neurim (2-3 mg). Ifølge Felleskatalogen er det et preparat til korttidsbehandling til pasienter over 55 år. Melatonin er likevel omstritt i Norge, selv om det ikke har vært rapportert om alvorlige bivirkninger. I en artikkel i Dagens Medisin for et par år siden, hevdet representanter for Statens Legemiddelverk at personer som er yngre enn 55 år produserer nok melatonin selv. 

Lys har også stor påvirkning på søvnen, særlig i mørketiden.

– Spesielt er lys viktig ved oppvåkningsfasen – og helst 30 minutter dagslys hver dag. Dagslys tidlig på dagen regulerer døgnrytmen og melatoninproduksjonen, som gjør oss søvnige om kvelden, mens sterkt lys om kvelden – spesielt blått lys fra skjermer – kan forstyrre dette og gjøre det vanskeligere å sove. Å få mye dagslys om morgenen er viktig for å stille kroppens indre klokke og sikre god søvn om natten. I tilfeller der søvnvansker skyldes døgnrytmeforstyrrelser, og i mørketiden, kan behandling med dagslyslamper gi god effekt på søvnproblemer, sier dr. Kornelia Beiske. 

Lysbehandling går ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater som utstråler lys med høy intensitet, det vil si helst 10.000 lux, og vanlig behandlingstid er ca. en halvtime. Lysbehandlingen fungerer på følgende måte: Når lyset kommer inn gjennom øynene, påvirker det hypotalamus – en liten kjerne dypt inne i hjernen som er vår biologiske klokke. Om behandlingen tas om kvelden, vil det kunne forskyve døgnrytmen ved at du sovner senere og sover lenger om morgenen. Om den tas om morgenen, kan den forskyve døgnrytmen motsatt vei. Det vil si at du sovner tidligere om kvelden, noe som kan gjøre at du våkner tidligere om morgenen og kjenner deg piggere. 

Det finnes forskjellige former for lysbehandlingsapparater. Noen selges i elektriske forretninger, andre på klinikker, på apotek eller på nettet. Men det er viktig at man velger riktig apparat og vet hvordan det skal brukes. En alvorlig bivirkning er nemlig utvikling av hypermani eller manier, spesielt hos pasienter som er manisk depressive eller bipolare. Ved slike tilfeler fraråder man lysbehandling.

Studie på lysterapi

En studie som forskning.no omtalte i 2024 viste at dagslys er viktig for nattesøvnen. For mye lys på kveldstid hadde derimot negativ effekt. En av forskerne på søvn, Arne Lowden ved universitetet i Stockholm, forteller at han selv tyr til lysterapi-lampe i mørketiden. Generelt trenger vi daglys daglig, men det er ulikt hvor mye lys vi trenger. Det kommer an på ting som alder, genetikk og livsstil. 

Generelt anbefaler også Lowden 30 minutter daglys hver dag. Lysstyrken bør være minst 1000 lux. Han forklarer lux som et mål på hvor mye lys som når øynene våre. En vinterdag med sol kan lysstyrken nå minst 20 000 lux. Med andre ord trenger det ikke være fullsommerlys for at det skal funke. Men hektiske dager kan gjøre det vanskelig å få skvist inn en halvtime med dagslys. Da kan lysterapilampen være god hjelp, om den brukes med omhu, mener han. 

I en artikkel i Forskning.no sier søvnforsker Bjørn Bjorvatn seg stort sett enig med Lowden om effekten av lysterapi. Han mener for eksempel at lysbehandling har god effekt ved vinterdepresjon og døgnrytmeforstyrrelser.     

Optimisme fra forskerhold – og andre alternativer

Vanlig sovemedisin som går under betegnelsen hypnotika (reseptbelagte innsovningsmedisiner som Imovane og Zopiklon) anbefales kun i et kortere tidsrom og blir ikke betraktet som en varig løsning. Ifølge leger og søvnseksperter bør de kun brukes i et kortere tidsrom. De egner seg best når folk har akutte søvnproblemer og kan skape avhengighet. Godt nytt er derfor forskning som viser at om lag 80 prosent av dem som sliter med søvnproblemer kan få bedre søvn og fungere bedre på dagtid ved andre hjelpemidler, ifølge Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer og FHI. Men forutsetningen for at man får riktig hjelp er at man blir utredet av kompetent helsepersonell og eksperter på søvnsykdommer.  

Blant metoder som forskes på er Nevrofeedback. Metoden går enkelt forklart ut på å roe ned hjernen og nervesystemet ved hjelp av datateknikk i kombinasjon med kognitiv adferdsterapi. Pasienter/klienter får elektroder festet på hodet, som observerer hjernebølgeaktiviteten. Det benyttes spesielle dataprogrammer som viser EEG (hjernebølger) gjennom at pasienten/klienten ser grafikk på en dataskjerm, et spill eller en film. Ved å måle hjernens elektriske aktivitet via elektroder festet til hodebunnen på denne måten, kan teknologien påvirke tanke- og handlingsmønstre i hjernen ved at man skaper endringer i nervesystemet og ulike prosesser i kroppen. 

– Vanlige søvnforstyrrelser er ofte relatert til stress, kvernende bekymringstanker, overstimulert hjerne og fysisk og psykisk ubalanse, sier Anne Helene Brudevoll ved Oslo Nevrofeedback Senter. Hun har lang erfaring med å arbeide med plager som søvnproblemer, uro, konsentrasjonsvansker, angst og depresjon – som ofte henger sammen med forstyrrelser i hjernen og nervesystemet. Hun mener enkelte også kan ha god lindring med metoder som mindfulness, meditasjon, avspennings- og pusteøvelser og hypnose.  

Dr. Laila Five, som har skrevet boken «Hjernens hemmelige språk», vektlegger hvordan hjernen og nervesystemet kan havne i vedvarende alarmtilstand, noe som blant annet kan skape søvnvansker. Gjennom metoden Friskere Liv presenterer hun seks trinn som hjelper deg til å roe ned kroppens stressrespons, hvordan du kan omprogrammere hjernen og gjenvinne balansen, blant annet slik at du sover bedre, får mer ro, energi og mindre smerter. Boken kan anbefales om du sliter med å sove.

 Samtlige fagpersoner, enten de er leger, nevrofysiologer, nevropsykologer, søvnforskere eller andre spesialister, er for øvrig samstemte: Tiden vi lever i, med skrolling på mobiler, bruk av skjermer, uro og stress har nærmest gjort søvnløshet til en av vår tids epidemier! 

Kilde: SOVno og Lysbehandling ved søvnsykdommer, Helse Bergen, forskning.no