Fremtidsfullmakt og grådige særkullsbarn

Stadig flere benytter seg av muligheten til å opprette fremtidsfullmakt. Det er en god idé for de fleste. Fremtidsfullmakten gjør det lettere for familie og nærstående å bistå den som ikke lenger kan ivareta sine egne interesser. Og ved å opprette fremtidsfullmakt kan fullmaktsgiver legge en del føringer for hva som skal skje – og ikke skje – etter at han har mistet kontrollen og ikke lenger kan ta nødvendige avgjørelser selv. Vi har hatt ordningen med fremtidsfullmakter i snart 13 år, og antallet fremtidsfullmakter som aktiveres øker stadig.

For snart ti år siden bisto jeg «Peder» med å opprette en fremtidsfullmakt. Han var skilt og hadde voksne barn fra sitt første ekteskap. Han hadde liten kontakt med barna sine. Han hadde nylig giftet seg på nytt med «Kari». Peder ønsket å opprette fremtidsfullmakt med sin nye kone som fremtidsfullmektig. Kari var på ingen måte akseptert av barna hans. Peder ønsket en fremtidsfullmakt som sikret henne full kontroll hvis han ble dement eller syk. Den sikret henne også retten til å bli boende i den felles boligen, selv om han kom på sykehjem. Peder ønsket ryddige forhold og valgte å ta inn i fremtidsfullmakten at barna hans skulle varsles hvis fullmakten trådte i kraft. 

Kari tok nylig kontakt med meg og ba om et møte. Hun fortalte at Peder nå var blitt så dement at hun ikke klarte å ha ham hjemme lenger. Han hadde fått fast plass på et sykehjem. Hun ønsket å aktivere fremtidsfullmakten. Vi gjennomgikk skjemaet «Søknad om Statsforvalterens stadfestelse av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt». Når dette skjemaet sendes inn til Statsforvalteren, skal man også sende med den originale fullmakten, en legeerklæring som viser at Peder ikke lenger kan ivareta sine egne interesser, og dokumentasjon på at fullmaktsgiver og eventuelle andre er varslet om fullmaktens ikrafttredelse og dens innhold, jf. Vergemålslovens paragraf 83, 2. ledd. Det var på dette siste punktet problemet oppsto. 

De siste årene hadde Peder og Kari ikke hatt noen kontakt med Peders barn. Kari ba meg følge opp i forhold til barna. Jeg skrev et brev til barna og fikk raskt en telefon tilbake fra Peders sønn om at de ikke fant seg i dette. De ville ha full oversikt over farens økonomi. De ville ha innsyn i eventuelle ektepakter og testamenter. Og de ville at et av barna skulle utpekes som verge. De mente boligen måtte selges og at Peders andel av salgssummen skulle deles ut som forskudd på arv. Sønnen var ganske opphisset. Jeg ba ham sende meg en e-post hvor han viste til mitt brev og oppsummerte barnas standpunkt.

E-posten kom. Jeg hadde lyst til å svare at barna måtte ha misforstått – Peder var ikke død ennå og det var ikke snakk om noe arveoppgjør nå. Men jeg strøk den setningen og informerte om at Peder var i sin fulle rett til å opprette en fremtidsfullmakt som barna må respektere. Det fulgte direkte av fullmakten at barna skulle informeres om at Kari hadde overtatt som fremtidsfullmektig – men det stod også at barna ikke skulle ha innsyns- eller medbestemmelsesrett.

Sønnens e-post bekreftet at barna var varslet om fullmaktens ikrafttredelse og dens innhold og en utskrift ble sendt Statsforvalteren som vedlegg sammen med en kopi av mitt informasjonsbrev til barna.