Flere demper følelser med piller
Over én av ti nordmenn får antidepressiv medisin. Bruken har økt kraftig, og mange bruker medisinene mye lenger enn det som egentlig er anbefalt.
Med stor sannsynlighet kjenner du noen, eller er selv blant dem – som bruker antidepressiva. I Sverige fikk over 1,2 millioner mennesker slike medisiner i 2023. I Norge fikk 353.000 personer antidepressiva på resept samme år – tilsvarende mer enn seks prosent av befolkningen, ifølge Reseptregisteret. Bruken er økende, spesielt blant unge og eldre. Og fortsatt er det flest kvinner som bruker slike legemidler. Men hva skyldes denne økningen?
– Den viktigste grunnen er at mange aldri slutter. I Sverige viser data at over halvparten har brukt antidepressiva i ni år eller mer, sier André Marx, allmennlege og forfatter av boken «Älskade, hatade antidepp».
De fleste depresjoner går over innen tre til seks måneder, og det er også utgangspunktet for behandlingsanbefalingene. Likevel blir månedene til år, og ofte til flere tiår.
DEPRESJON
Som lege ved det tidligere Nedtrappings-mottaket i Stockholm (stengt i 2022) møtte Marx mange som slet med å slutte. Vanlige abstinens-symptomer er uro, nedstemthet, søvnforstyrrelser, angst og irritabilitet.
– Disse symptomene tolkes ofte som at depresjonen har kommet tilbake, og man trapper opp medisinen igjen. I realiteten kan det være abstinens, sier han, og forteller videre at antidepressiva gis i dag ikke bare mot alvorlig depresjon. De brukes også mot lettere nedstemthet, angst, smerter, tvangslidelser og narkolepsi.
– Diagnosene har glidd ut, og medikamentene skrives ut bredere enn før, sier Marx.
I Norge brukes de også i økende grad blant ungdom. I 2023 fikk nesten 9000 ungdommer mellom 15 og 19 år antidepressiva – en tredobling på ti år.
Vanlige bivirkninger av antidepressiva
- Nedsatt sexlyst og orgasmeproblemer
- Vektøkning
- Kvalme
- Hodepine
- Døsighet og svimmelhet
- Osteoporose (beinskjørhet)
- Økt blødningsfare
POSITIVE FØLELSER SLØVES
André Marx mener det er viktig å stille spørsmålet: Hindrer medisinen personlig utvikling?
– Når vi demper evnen til å føle uro og sorg, blir vi kanskje værende i dårlige forhold eller situasjoner vi burde ha gått ut av. Mange som har trappet ned medisinen, spør seg: Hvorfor ble jeg værende så lenge? Vi burde kalle det følelsesdempende medisiner – ikke antidepressiva, foreslår Marx.
TERAPI
Marx mener at samtaleterapitilbudet bør prioriteres før medisiner, og peker på at de fleste pasienter faktisk foretrekker terapi fremfor tabletter. I Norge er ventetiden for å få psykologhjelp lang. Det gjør det lettere for fastleger å skrive ut en resept enn å henvise til terapi.
– Det er også et kostnadsspørsmål, sier Sandra af Winklerfelt Hammarberg, svensk lege og forsker innen psykisk helse.
KAN REDDE LIV
Psykiater Per Åkefeldt er enig i at medisinen kan være livreddende for noen.
– Men vi må se hele bildet. Hva er grunnen til at pasienten har det vondt? Medisin er ikke alltid svaret. Likevel: Jo alvorligere plagene er, desto viktigere blir det med medikamentell hjelp, sier han.
– Vi må slutte å tenke på antidepressiva som medisiner man tar i noen uker. De påvirker oss mye dypere enn vi liker å tro, sier André Marx.
Mest eldre og kvinner
- I 2023 fikk 353 000 nordmenn antidepressiva på resept. Av disse var 65 prosent kvinner.
- Bruken øker med alderen: I aldersgruppen 85+ bruker 1 av 4 menn og over 1 av 3 kvinner slike medisiner.
- Antallet ungdommer som får antidepressiva har tredoblet seg på ti år.
- Kognitiv terapi anbefales som førstevalg mot angst. Antidepressiva skal bare brukes i unntakstilfeller.
(Kilder: Reseptregisteret, FHI, Apotekforeningen, Forskning.no)
