Geir Kvarme: – Mye skjer av en grunn

Skuespilleren er en mann av mangfold. Det gjelder ikke bare innen sitt yrke, der han behersker ulike sjangre – alt fra komedier, dramaer, tragedier og musikaler.  Allsidigheten skyldes også mye at han er lydhør og har respekt for scenekunsten som kunstform, hvor ideer, budskap, en historie eller følelser formidles til publikum – og hvor man utforsker temaer som berører. 

– Som skuespiller kan du være med på å øke bevisstheten om viktige spørsmål. Det gir publikum en mulighet til å reflektere over fortiden, samtiden og fremtiden. Teater og skuespillerkunst kan være både pedagogisk og vekke gjenkjennelse, det kan skape fellesskap og refleksjon – og ikke minst fremme oss mentalt og emosjonelt. Men det kan også være ren underholdning, tøys og moro, sier han.  

Allsidighet
Vi møter ham etter en formiddagsprøve på teatret, noen timer før han skal spille kvelds-forestilling. Snart skal han stille velopplagt og klar til kost og mask, før han skal entre scenen og yte. Det kan utvilsomt være krevende å stå kveld etter kveld timevis foran publikum som formidler. I tillegg er det lange prøvetider og forarbeid som foregår på dagtid. Både tidsmessig og følelsesmessig kan det være alt-oppslukende. Til tider kan det også gå på bekostning av privatliv og by på forsakelser, spesielt om man som person liker å nyte fritid og dager hvor man kan gjøre «ingenting» og late seg. Da gjelder det å ha disiplin. For som skuespiller på et teater kan du nemlig ikke ringe sjefen og påkalle deg en sykedag om du kjenner deg tufs, når feberen herjer eller du har omgangssyke. Da stiller man med Paracet og spybøtte bak scenen. I et tidligere intervju har Geir Kvarme fortalt at han til og med har spydd i en pappeske – skjult blant kulissene.

En tydelig stemme 
– Hva er drivkraften som gjør at du orker?     

–  Grunnleggende er det fordi jeg elsker yrket mitt – selv om entusiasmen kan være variabel. Som fast ansatt må du gjøre ulike roller med like stor innsatsvilje. Men med årene har jeg blitt mer tydelig og sier ifra om noe butter imot. Spesielt når det dreier seg om å krysse grenser hvor integriteten krenkes, eller noe kjennes fullstendig meningsløst. Likevel er jeg ganske fleksibel, jeg har spilt alle slags roller fra Shakespeare til barneteater. Heller ikke er jeg en som har drømt om spesielle roller på en slags ønskeliste, slik jeg vet enkelte andre kolleger har. At jeg er allsidig er nok en styrke – og at jeg ikke har fastnet i en type rollefigur, men kan gestalte ulike karakterer, sier han.

Skolerevy 
Egentlig hadde Geir Kvarme ingen drøm om å bli skuespiller. Han vokste opp på Årvoll og Refstad i Oslo, og gikk videregående på Grefsen gymnas. En skole der mange kjente artister og skuespillere hadde sin spede begynnelse. Skolen var også kjent for å ha et aktivt revymiljø, og det skulle få betydning for Geir, som egentlig hadde planer om å studere medisin etter videregående. Da han ble bedt om å bidra i en skolerevy, var det ikke i hans tanker at livet skulle ta en annen retning. 

– Jeg fikk tilbakemeldinger fra lærere og medelever om at jeg hadde et talent – og det ga mersmak. Det førte til at jeg søkte Statens Teaterhøgskole, der jeg kom inn som 22-åring – og etter utdannelsen fikk jeg engasjement på Nationaltheatret. Siden har det gått slag i slag, forteller Geir, som etter teaterskolen ble ansatt på Nationaltheatret fra 1989-1996. Der fikk han sitt gjennombrudd i debutrollen i stykket «Utlendingen». 

En kikk på merittlisten hans som skuespiller i Store Norske leksikon viser stor variasjon. Likevel er det mer ved mannen enn bare erfaringer i yrkessammenheng. Folk som kjenner ham, forteller at han har en herlig sans for humor. Han er lojal overfor sine venner, han er åpen, lite selvhøytidelig og en smule reservert på samme tid. Dessuten er han opptatt av hva som skjer i samfunn og politikk – og han er villig til å kjempe for saker han brenner for. En aktiv samfunnsdebattant. Sistnevnte viste han tydelig da han i protest meldte seg ut av partiet Høyre, der han blant annet satt som partiets representant for Oslo bystyre fra 2015 til 2019. Anledningen var de store økonomiske nedskjæringer som ble pålagt Oslo Nye Teater av kommunen, som skapte protester i 2024 og der hundrevis demonstrerte. Vedtaket om nedskjæringer fikk begeret til å renne over for skuespilleren. Han ville ikke lenger kobles til et parti som viste mangel på kunnskap og forståelse for Oslo Nye Teaters betydning for hovedstadens kulturliv. 

Geir har også tidligere uttalt seg i forbindelse med andre saker som ligger ham på hjertet, blant annet angående det negative synet på likekjønnet ekteskap i kirken.

– Jeg mener det er viktig å protestere der hvor det er nødvendig med endringer. I så måte kan jeg være prinsippfast og ha en tydelig stemme, sier han.

Surrogati
Å bli hørt i samfunnsdebatter i saker han brenner for er et av hans karaktertrekk. Blant annet har det kommet til syne i forbindelse med eggdonasjon, surrogati og bioteknologi. Geir og ektemannen Sebastian, som er sosialantropolog, ble selv foreldre til tvillingdøtrene Nola og Anna for snart 19 år siden gjennom eggdonasjon og surrogati. Døtrene har genetisk opphav fra hver av sine fedre. Takket være kontakter i California fikk de ønsket om barn oppfylt.        

– Helt siden jeg var ganske ung har jeg alltid visst at jeg ville ha barn en dag. Men den gang tenkte jeg at det var umulig fordi jeg var homofil. Jeg var også godt voksen før jeg såkalt «kom ut av skapet». Etter at jeg møtte Sebastian har vi i perioder vært mye i USA, der han blant annet har familie og vi har mange venner. En dag i et selskap fikk vi spørsmål om å få barn. I USA er som kjent eggdonasjon og surrogati lovlig, og spørsmålet kom til å sette fart i prosessen. I løpet av et drøyt år var vi blitt forunt våre skjønne tvillingdøtre, forteller han.

Rettsvern for barn og familier
Geir fartet mellom Oslo og Los Angeles både under graviditeten og den første tiden etter at barna var født, mens ektemannen Sebastian bodde mesteparten av tiden i California. Etter hvert flyttet den lille familien til Norge. Da døtrene var blitt 4 ½ år, kom sjokkmeldingen fra norske myndigheter. De fikk et brev fra Skattedirektoratet som oppløste dem som familie og annullerte etableringen i folkeregisteret fra 2007. I 2011 oppløste norske myndigheter flere norske familier fordi barna var født av surrogatmor i utlandet og hadde utenlandske fødselsattester. I tillegg kunne ikke et barn ha to fedre, hvilket mange av disse barna har. 

– I godt og vel to år opplevde vi en helvetes kamp. Det ble en lang prosess for å gjenetablere foreldreskapet og barnas tilknytning til sine foreldre, som de vokser opp med. Kampen vi førte kan nærmest betraktes som folkeopplysning, både i forhold til departementer og underliggende etater som aktivt motarbeider politiske løsninger og legitimering av at nordmenn skaffer etterlengtede barn i utlandet, sier Geir. Han forteller at norsk lov fortsatt ikke tillater surrogati i norsk helsevesen, og at myndighetene fremdeles er mot at norske borgere benytter seg av denne muligheten utenlands. Men familier blir til, og norske politikere fikk en oppgave med å sikre surrogatibarn rettsvern på lik linje med andre barn. For øvrig ble eggdonasjon tillatt her til lands i januar 2021 i parforhold. 

Søkende person
Geir legger ikke skjul på at han er stolt av tvillingdøtrene. De har vokst opp med kjærlighet og trygghet. Han forteller at Anna er samfunnsengasjert, mens Nola er opptatt av musikk og sang. I 2024 var hun blant annet med i «The Voice» på TV 2, der hun kom til finalen, og på TikTok har hun mange følgere. Døtrene har tidligere latt seg intervjue om det å vokse opp med to skeive fedre og at de ble født ved hjelp av surrogati. De opplever at de er en helt vanlig familie, og de savner ingen morsskikkelse – men har fått all omsorg og stabilitet de trenger fra fedrene. 

Den lille familien bor i et rolig område av Majorstua i Oslo. Reiser, turer til fjells og ved sjøen, god mat og hygge er ellers høyt på familiens agenda. Geir innrømmer at han synes tiden har gått altfor fort, det kjennes som i «forgårs» at barna var små – og han liker ikke tanken på at de er på vei ut av redet.   

– Foreløpig orker jeg ikke helt å ta innover meg hvordan det vil bli, ikke minst fordi den verden vi lever i er skummel. Tanken på fremtiden for generasjoner som kommer etter oss vekker bekymring, sier han. 

Geir er en søkende person – og han heller til troen på at livet har en overordnet mening. 

– Jeg tror at mye av det som skjer i livene våre ikke er basert på tilfeldigheter. For eksempel er jeg åpen for at livet er knyttet til karma. Tanken på at vi kanskje lever flere liv – at vi fødes igjen i et kretsløp – og at handlingene våre får konsekvenser både for dette livet og for fremtidige liv. Jeg tror også at man kan oppleve å møte mennesker på livsveien som guider deg, spesielt når livet byr på vanskeligheter. Tanken på universets uendelighet, alle planetene langt der ute, og alt vi ikke kan si med sikkerhet, trigger spirituell undring, sier han.  

Humor og helseangst
– Du er nå 62 år, og som fast ansatt skuespiller på et institusjonsteater er pensjonsalderen 70. Ser du frem til å bli pensjonist?     

– Jeg drømmer ikke om å pensjonere meg, og kommer til å fortsette med det jeg driver med så lenge jeg har helse og forstand. Dessuten har jeg en mann som er 12 år yngre, så den dagen jeg ikke lenger kan være fast ansatt, håper jeg å være aktiv som frilanser. Samtidig er jeg livsnyter og ser frem til å kunne slappe mer av – aller helst i varme og solrike strøk, sier han. 

I likhet med kunstnere generelt er han et følelsesmenneske, på godt og vondt. I tillegg er han ingen nøysom gnier, men han er kvalitetsbevisst. Det gjelder blant annet i matveien. I TV-serien «I lomma på Silje» kunne man for noen år siden få det bekreftet. Selv ble han temmelig sjokkert over summene han brukte på matvarer, vesentlig økologiske sådan.

– Mat som er dyrket økologisk, dyrevelferd og unngåelse av sprøytemidler og tilsetningsstoffer er blant mine kjepphester. Jeg har et bevisst forhold til hva jeg tilfører kroppen, og det gjelder også for barn og mann. I tillegg er jeg opptatt av de helsemessige fordelene. 

Det siste har nok også sammenheng med at han beskriver seg som litt av en hypokonder. Helseangsten har han for øvrig vært åpen om i flere intervjuer.    

– Tidvis kan det være tungt og slitsomt. Men det hjelper å løfte blikket, se seg selv litt på avstand med humoristisk sans. Humor er generelt en god overlevelsesmekanisme til det meste i livet, sier Geir Kvarme.