Den farlige lungebetennelsen

– Lungebetennelse kan i noen tilfeller være livstruende – og man må være oppmerksom på at tilstanden kan ha atypiske symptomer. Man blir kanskje slapp og sliten uten feber, blir forvirret og desorientert. Uansett kan lungebetennelse føre til surstoffmangel, en tilstand som ofte krever behandling på sykehus, legger han til. 

Infeksjon eller virus

Lungebetennelse skyldes en infeksjon eller virus i selve lungevevet. Hvis lungebetennelsen også strekker seg til brysthinnen, får man i tillegg lungehinnebetennelse (pleuritt) som gir brystsmerter når du puster dypt inn eller ut. Spesielt eldre og de med underliggende sykdommer, for eksempel de med KOLS, emfysem og astma, hjerte- og karsykdommer – må være på vakt, advarer han. 

– Skyldes lungebetennelsen bakterie, er det sannsynlig at behandling med antibiotika vil hjelpe. Om sykdommen skyldes virus – for eksempel influensavirus eller RS-virus, har ikke antibiotika særlig påvirkning. Da er det viktig med antivirusmedikamenter og tilførsel av væske, forklarer han. Det gis på sykehus. 

Forebygging av farlig lungebetennelse  

Lungebetennelse kan utvikles fra et bredt spekter av bakterier. Den mest vanlige bakteriegruppen er Pneumokokker, eller Streptococcus pneumoniae. Men også en rekke andre bakterier kan føre til lungebetennelse, også virus som for eksempel influensa- og RS-virus. 

– Vanligvis tar det 1–3 uker å bli frisk av lungebetennelse, men tiden det tar avhenger i utgangspunktet av alder og allmenntilstand. Får man høy feber og er i risikosonen, og om man er eldre, må man ta sykdommen på alvor, sier Olav Kåre Refvem. 

– Ved lungebetennelse kan kroppens evne til å ta opp oksygen reduseres, noe som kan være svært alvorlig. Symptomer som blålig skjær på leppene eller fingerneglene og eventuelt forvirring er tegn på at du ikke får nok oksygen, og da er det viktig med øyeblikkelig medisinsk hjelp. 

– I alvorlige tilfeller kan infeksjonen føre til blodforgiftning (sepsis), en potensiell livstruende tilstand. De som befinner seg i risikosonen for farlig lungebetennelse, bør forebygge med vaksiner, for eksempel pneumokokkvaksine, vaksine mot influensa, covid og gjerne også RS-virus, anbefaler Olav Kåre Refvem. 

Hvem blir hyppigst rammet?

Lungebetennelse inndeles etter hvordan utbredelsen av infeksjonen er i lungene. FHI gir følgende eksempler:    

Ifølge helsestatistikker får rundt 5 av 1000 innbyggere lungebetennelse i løpet av et år. Særlig rammes barn og eldre 65+. Noen er mer utsatt, blant dem røykere, personer med lungesykdommer og personer med redusert immunforsvar eller kroniske underliggende sykdommer. Folk med svekket hosterefleks på grunn av høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder er også i risikofare. Tidligere hadde sykdommen høy dødelighet i alle deler av befolkningen, men behandling med antibiotika har endret dette. Dog hos eldre og andre med dårlig allmenntilstand er lungebetennelse fortsatt en hyppig dødsårsak.

Eldre eller de som blir alvorlig syke har behov for sykehusinnleggelse. Behandlingen vil vanligvis bestå av en antibiotikakur i kombinasjon med intravenøs væske. Noen har nytte av samtidig behandling med kortison for å dempe betennelsesprosessen. Det gjelder særlig personer som har en kronisk lungesykdom. Hva angår alvorlighetsgraden av en lungebetennelse er det stor variasjon. Hvilken bakterie eller virus som ligger til grunn, samt alder og allmenntilstanden til den som er syk, er bestemmende for prognosen. 

Viktige vaksiner

Vaksinering er en svært god måte å forebygge lungebetennelse, sier dr. Gunnar Hasle, spesialist i infeksjonssykdommer. Han har tidligere vært overlege ved infeksjonsavdelingen på OUS Ullevål. Siden 1999 har han drevet Reiseklinikken i Oslo, der han er overlege. 

– Spesielt to vaksiner kan beskytte mot lungebetennelse – Pneumokokkvaksine og influensavaksine. Pneumokokkvaksine beskytter mot at bakteriene sprer seg i lungevevet og til andre deler av kroppen. Vaksinen er utviklet for å beskytte oss mot de vanligste bakteriene som gir lungebetennelse, forteller han. 

Ny forskning på influensavaksiner

Flere studier viser at pneumokokkvaksine beskytter mot alvorlig sykdom. Problemet er imidlertid at den vaksinen som vanligvis tilbys, Pneumovax (PPV), ikke dekker mer enn 23 bakteriestammer. Den varer bare i fem år, og den hjelper ikke mot bronkitt, gir ikke slimhinneimmunitet – og gir ikke flokkimmunitet. Det har kommet to andre pneumokokkvaksiner, som er såkalte konjugatvaksiner. De gir langvarig og god immunitet i slimhinnene: Prevenar 20 som beskytter mot 20 pneumokokkstammer og Capvaxive som beskytter mot 21 pneumokokkstammer. Det er en stor overlapp mellom stammene vaksinene beskytter mot, og Pneumovax er riktignok den som dekker de fleste stammer. Konjugatvaksinene er dyrere, forteller dr. Hasle, men det veies både opp av at de har mye lengre varighet og at de er mye mer effektive. Faktisk er det fra tungt faglig hold reist spørsmål om Pneumovax i det hele tatt hjelper, sier dr. Hasle, som anbefaler at man ber fastlegen om å få en av konjugatvaksinene.  

Andre vaksiner som anbefales 

Influensa øker sjansen for å få lungebetennelse, og vaksine mot influensa anses som effektivt for å redusere risikoen for lungebetennelse. Forskning konkluderer for eksempel med at eldre mennesker som bor på sykehjem har mindre risiko for lungebetennelse dersom de tar influensavaksinen. Vaksinen tas årlig, vanligvis i oktober eller november, men også når som helst på året. 

– Vaksine mot influensa-, covid-19 og pneumokokkbakterier anbefales til alle over 65 år. Ellers er en rekke andre vaksiner anbefalt i situasjoner hvor det er økt risiko for luftveisinfeksjoner som kan føre til lungebetennelse. Blant annet anbefales på det sterkeste en vaksine som beskytter mot det svært smittsomme RS-viruset.  Dette viruset er et stort problem blant små barn, som bringer smitte videre. Men det er mindre kjent at viruset kan føre til sykehusinnleggelse og død hos eldre. RS-vaksine er nå tilgjengelig i Norge, men den er foreløpig ikke inkludert i FHIs vaksinasjonsprogram. Man må derfor selv ta initiativ til å få tatt RS-vaksine. Hos eldre voksne – og de med underliggende sykdom og nedsatt immunforsvar, kan vaksinen forebygge alvorlig sykdom og død, sier infeksjonsspesialisten. Problemet er at vaksinen er dyr, og den dekkes ikke av det offentlige. 

– Man er i gang med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, og etter hvert kan kanskje RS-vaksine bli inkludert, på linje med vaksiner mot covid og influensa. Men foreløpig må pasienten selv betale for vaksinen. Den settes kun ved èn sprøyte – og den antas å ha to års effekt. 

Med tanke på at RS-viruset er den tredje viktigste årsaken til luftveisinfeksjoner, sammen med influensa og covid, vil jeg absolutt anbefale denne vaksinen til personer over 60 med underliggende sykdommer som kan øke risikoen for lungebetennelse, sier dr. Hasle.

Voksenvaksinasjonsprogram

FHI anbefaler i tillegg oppfriskning av enkeltvaksinene mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert 10 år. Voksne og eldre som ikke tidligere er vaksinert mot meslinger, eller som med sikkerhet vet at de ikke har gjennomgått sykdommen, anbefales også vaksine mot meslinger. I tillegg også MMR-vaksine mot kusma og røde hunder, samt vaksine mot helvetesild (herpes zoster). Men ingen av disse vaksinene er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Det bør de bli, mener Gunnar Hasle. Han får blant annet støtte av Kjersti Rydland, leder av FHIs voksenvaksinasjonsprogram.    

Fra og med høsten 2025 har FHIs vaksinasjonsprogram et tilbud til befolkningen i landets kommuner om vaksine mot covid og influensa til alle som er 65 år og eldre, samt barn og voksne i risikogrupper. FHIs anbefaling om oppfriskningsdose mot covid gjelder de som er 75 år og eldre, men alle mellom 65 og 74 år kan likevel få vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet hvis de selv ønsker det. I tillegg får 65-åringer tilbud om vaksine mot pneumokokksykdom. Målet med vaksinasjonsprogrammet er å forebygge sykdom og dødsfall. Det vil bli sendt ut påminnelser til personer som ikke har benyttet seg av vaksinasjonstilbudet. Her er en oversikt over vaksiner i vaksinasjonsprogrammet:

Mer informasjon finnes på FHIs nettsider/voksenvaksinasjonsprogrammet.

Influensa- og koronaovervåking

WHO har i forbindelse med influensaovervåkingen opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som nøye overvåker og innrapporterer influensaaktiviteten og endringer i sirkulerende virus. Det er et tilsvarende system for overvåkning av koronavirus som bygger på systemet for influensaovervåkningen. Norge bidrar i disse prosessene gjennom vår nasjonale virologiske overvåkning. 

Sesonginfluensavaksine inneholder tre influensatyper. De som er tilgjengelig i Norge er beskrevet nærmere i kapitlet om influensavaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell. Der får man også få nærmere informasjon om koronavaksiner og pneumokokkvaksine.

(Kilde: Helsenorge)