Stigma å veie for mye

Maria Arlén: Jeg har bestandig vært opptatt av diskriminerte grupper og rettferdighet. Dette var noe av bakgrunnen for at jeg allerede som ung medisinerstudent fattet interesse for å forske på sammenhengen mellom fedme, hode og kropp. Overvekt og fedme er nemlig komplekst, der den mentale biten og psykologi er vel så viktig som det rent kroppslige. Forståelse og kunnskap må til om man skal komme stigmatisering av overvektige til livs. Forskning viser nemlig at folk tenker det er legitimt å se ned på folk som veier for mye. De tror at personene er late, dumme og umotiverte, at de mangler viljestyrke. Særlig gjelder fordommene mot overvektige kvinner. I tillegg viser internasjonale studier at det er et lønnsgap mellom tykke og tynne, og at overvektige sjeldnere blir ansatt eller forfremmet. En studie fra USA i 2013 viser til og med at kvinnelige tiltalte oftere ble ansett som skyldige dersom de var tykke. 

Forskning jeg har gjort gjennom en årrekke tyder også på at folk som veier for mye blir diskriminert i helsevesenet. Om en person kommer inn med helseplager, ser helsepersonell bare overvekten – og svaret på alt er at pasienten må spise mindre og trene mer, uansett hva problemet er. Slike holdninger kan føre til at mennesker som veier for mye ikke får den hjelpen de trenger. I verste fall kan sykdommer bli oversett. 

Mye av forskningen på stigmatisering er riktignok basert på studier fra utlandet, men det finnes flere studier her til lands som bekrefter det samme. Nordmenn har svært negative tanker om mennesker med fedme.

Mari-Mette: Jeg har selv kjent på både stigmaet og dyp urettferdighet. Tidligere veide jeg nærmere 150 kilo, og til tross for at jeg forsøkte alle mulige slankekurer, klarte jeg ikke å stabilisere en lavere vekt. Til slutt bestemte jeg meg for å ta en slankeoperasjon, etter å ha fått hjelp til å forstå at jeg hadde en overspisningslidelse.     

Årsak og løsning på overvekt er ikke et enkelt regnestykke. Det handler ikke bare om kalorier inn og kalorier ut, men nettopp denne forestillingen legitimerer stigmatisering og diskriminering om at overvekt er selvforskyldt. Men fedme handler ikke om at mennesker alltid kan velge om de vil være tykke eller ei. Heller ikke er det et moralsk spørsmål, der de som veier for mye har dårlig karakterstyrke og burde skjerpe seg. I realiteten er fedme og overvekt mye mer komplekst.  

I nærmere 15 år har jeg vært leder av Landsforeningen for Overvektige, og selv har jeg som sagt erfart hva det vil si å være tykk og følt meg stigmatisert. Erfaringene mine førte også til at jeg ble kontaktet av Landsforeningen for Overvektige, en interesseorganisasjon som jeg i dag er leder av.

Få som ikke selv har kjent på kroppen hva det vil si å bli diskriminert, forstår hvor nedbrytende det er for et menneske. Det gjør at man skammer seg og føler seg totalt mislykket. For mange med overvekt fører det også til at man resignerer, og at man begynner å tro på det negative folk kommuniserer om det å ha en stor kropp.

Landsforeningen for Overvektige (LFO) er en interesseorganisasjon for mennesker som har risiko for sykelig overvekt og deres pårørende. Foreningen har en helhetlig forståelse av helse som et samspill mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer. De jobber for den enkeltes opplevelse av god helse uavhengig av vekt gjennom å arbeide for et rausere samfunn og samarbeider med fag- og forskningsmiljøer. Grunntanken er at mennesker som har eller har hatt sykelig overvekt og deres pårørende kan være til støtte for andre som er i samme situasjon. (Kilde: LFO) 

Maria Arlén: Personlige egenskaper har lite å si når det kommer til fedme. Riktignok kan man ikke frata folks ansvar for egen helse, eller underslå at kroppsvekt kan reguleres ved å endre matinntak og aktivitetsnivå. Men det er så mange andre faktorer som spiller inn. Hjernen, tarmen, fettvev, muskler, organer og tarmbakterier henger sammen i et komplekst system, der de ulike delene er i en konstant kommunikasjon mellom hverandre. Dette systemet styrer følelse av sult, metthet, appetitt, matnytelse, forbrenning og fettlagring. I dag vet vi også at gener har mye å si for regulering av disse mekanismene. Miljøet vi lever i og kosthold spiller også en viktig rolle. Dessuten er det store individuelle forskjeller i hvordan kroppen vår er justert, som igjen gir seg utslag i vekten.

Årsaken til vektvariasjon har sammenheng med at vi har ulike gener, at vi har vokst opp i ulike miljøer og at vi har ulike utgangspunkt. Vi vet også at genene kan endre seg gjennom livet, såkalt epigenetikk. Tar man ikke høyde for de store forskjellene – og kun ser overvekt som en følge av at man spiser for mye og er for lite fysisk aktiv – blir synet vårt på fedme tuftet på feilslutninger. Har man høy vekt betyr dette verken at man er latere eller har mindre selvdisiplin enn andre med lavere vekt. 

Mari-Mette: Nettopp holdninger som at de som veier for mye kan skylde seg selv, er med på å opprettholde stigma og diskriminering. Å bli møtt med slike holdninger kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt. Det kan til og med føre til mer overvekt. Skammen øker risiko for overspising, og kan gjøre det vanskeligere å komme seg ut, for eksempel i sammenheng med mosjon og helseundersøkelser.  Dessuten kan stress, forbundet med å bli sett ned på, føre til kjemiske og medisinske forandringer i kroppen som kan lede til mer fedme. 

I Landsforeningen for Overvektige har vi blant annet fokus på å undervise helseveiledere i oppdaterte temaer som berører mat, kropp og helse slik at de blir gode i menneskemøter som styrker den enkeltes liv. Blant annet samarbeider vi med digitale helseveiledere i vår fellesvisjon om god helse, funksjonalitet og selvtillit – som styrker den enkeltes liv. Vi bidrar til endringer både på individ- og systemnivå som kan utgjøre en forskjell til det bedre. Vi er dessuten engasjert i en rekke interessepolitiske saker, blant annet innen forskningsmiljøer, sykehus og rehabilitering i prosjekter for å forebygge fedme. Vi samarbeider også med europeiske pasientorganisasjoner for mennesker med fedme, og sitter i arbeidsgrupper oppnevnt av Helsedirektoratet, som reviderer de nasjonale retningslinjene på området, både for barn, unge og voksne. 

Fremfor alt jobber vi for at fedme og overvekt skal betraktes ut fra et helhetlig helseperspektiv, ikke minst i møte mellom pasienter og behandlere i helsetjenesten. 

En rekke studier viser at personer med fedme er sårbare for diskriminering i en rekke sammenhenger. Ofte blir vekten forstått som noe som skyldes latskap og mangel på selvdisiplin, og helsevesenet er dessverre ikke noe unntak. I 2020 viste blant annet en norsk doktorgrad at intensivsykepleiere har fordommer mot pasienter med fedme. De ser på dem som late og tunge å håndtere. (Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nov. 2020)

Maria Arlén: Stigmatisering og diskriminering er opplagt et problem. Ikke bare blant folk generelt, men også i helsevesenet. Ofte blir overvektige pasienter lagt merke til på en negativ måte eller ignorert. Men så lenge folk tror at de som veier for mye bare kan fikse problemet ved slanking, og at fedme er selvforskyldt, er det utfordrende å endre disse holdningene.    

Noe av bakgrunnen til at jeg har engasjert meg i fedmeforskning, og diskriminering og stigmatisering, har sammenheng med min egen erfaring. Jeg har alltid kjent meg litt annerledes. På grunn av erfaringer i oppveksten, med utenforskap, sitter rettferdighetstrangen sterkt hos meg. Ingen skal få kjenne seg utenfor, få dårligere lønn eller dårligere behandling på grunn av verken hudfarge, kjønn, funksjon eller vekt.  

Stigma gjelder både hos leger og lekfolk, barn og voksne – det er iboende i oss alle. Samtidig viser forskning at vektstigmaet i seg selv øker dødeligheten hos dem det gjelder. Derfor er det så utrolig viktig å kjempe mot det, formidle informasjon og fakta. Mitt mål er å få til en annen dialog om fedme, både i samfunnet, på individnivå og også utenfor akademia. Det er viktig at folk kan forstå at overvekt ikke bare kjempespennende. Det grenser til flere fagområder, blant annet indremedisin og områder som påvirker den psykiske helsen. Ved å se fedme i et helhetlig perspektiv, der både kropp, hjerne, psyke, gener, miljø, kosthold og matvareindustrien er inkludert, får man innsikt i hvorfor folk blir stadig tykkere. Interesseområdet har også ført til at jeg utviklet den medisinske appen Lifeness. Det er en digital «pille» hvor man kan få trygg støtte og vitenskapelig behandling for fedme, uten ventetid. 

Stigma rundt overvekt innebærer å bli møtt med fordommer og diskriminering i samfunnet, noe som kan føre til psykiske plager som lav selvfølelse, stress og depresjon, samt fysiske helseproblemer og vanskeligheter i sosiale og profesjonelle arenaer. Vektstigmaet er ofte knyttet til negative antakelser om personens livsstil og karakter, og kan til og med føre til selvstigmatisering hvor personen internaliserer disse negative holdningene. Utbredte fordommer på samfunnsnivå er at personer med overvekt er late, umotiverte, mislykkede, grådige eller dumme. (Kilde: Forskning.no og Sykepleien.no)

Mari-Mette: Bedre kunnskap og tett oppfølging har vist å ha stor betydning. Det ser vi også i de samarbeidende vi har mellom LFO, forskningsmiljøer og opplæring av helsepersonell. Hva mener du er noe av det viktigste for å kunne fjerne fedmestigmaet?  

Maria Arlén: Det handler blant annet om at helsepersonell kan bli bedre på kunnskap om stigma, at de kan være bevisst på at alle har det i en eller annen grad. I tillegg at de tør å spørre pasienten direkte. Leger og helsepersonell som møter mennesker som har overvekt kan prøve å huske at tilpasset kosthold med basis i myndighetenes kosthold og én times rask gange daglig kun er en brøkdel av kompleksiteten. I tillegg til lavterskelhjelp der folk bor, med livsstilsmedisin og hjelp til psykisk helse, trenger man bevissthet, handling, mer forskning og kunnskap på samfunnsnivå. 

Skal man komme diskriminering, stigmatisering og skam til livs, trenger man et rausere samfunn!