En bankmann kan gjøre en forskjell

– Drivkraften for å starte med dette var å bruke mine ferdigheter til å skape et bedre liv for de fattige, forteller Arne Sylta.

– Jeg hadde jo tenkt at dersom jeg var lege, fysioterapeut eller en annen form for helsearbeider, kunne jeg være til nytte i et fattig land. Men hva kan de bruke en bankmann til? Så da jeg var 50, i 2008, ble vi informert om at Sparebanken, som gir gaver til ulike gode formål, ville gi midler til prosjekter som handlet om «mikrofinansiering». Tanken var at vi som bor i verdens rikeste land kunne ved hjelp av små lån, kompetanse og kunnskap bidra til utvikling i fattige land. Det kunne føre til næringsutvikling med etablering av bedrifter og arbeidsplasser, gi økte inntekter og bedre de sosiale forholdene. Derfor startet jeg Hauge Micro Finance AS samme år.

–  Hvorfor ble det akkurat Burundi?

– Det var litt tilfeldig at vi havnet i dette landet, som ikke er større enn et gjennomsnittlig norsk fylke, men der det bor rundt 11-12 millioner. Norges Handelshøyskole (NHH) var engasjert i Tanzania og de var med oss den første tiden og delte sine erfaringer i nabolandet Burundi. Så fortsatte de sitt prosjekt i Tanzania, mens vi ble værende i Burundi.

I Hauges ånd

Arne Sylta og den lille gjengen fra Bergen som han fikk med seg i prosjektet, visste ikke hva de skulle kalle sitt mikrofinansselskap. Men siden de alle var kristne og inspirert av Hans Nielsen Hauge, ble de enige om å kalle det det opp etter lekpredikanten som levde fra 1771 til 1824. 

Hauge ledet den første store vekkelsesbevegelsen i Norge, og både det å forkynne og bygge industri var viktig for ham. Hans lederskap og etiske tenkning når det gjelder bedriftsledelse, nettverksbygging og samfunnsansvar har inspirert mange, inkludert Arne Sylta.     

I 2016 var han også med på å stifte Hauge Business Network. Det har som sitt formål å skape gode vekstvilkår for samfunnsnyttige og fremtidsrettede selskaper i Norge.  Dette nettverket inviterer til aktiv deltakelse for å investere i selskaper og mennesker. 

– Det betyr at du også kan tape penger?

– Ja, det medfører også en risiko. Det informerer vi selvsagt om til de som er interessert i å delta i nettverket vårt. Så langt er det kun ett av 12 selskaper som er gått konkurs. Da var det dessverre gründeren som døde. Som regel begynner det med en idé som blir presentert til oss med spørsmål om vi kan bidra med finansiering og kompetanse. Det kan være vanskelig å gjøre alt dette alene. Da kan vårt nettverk ofte hjelpe med å realisere den idéen.

– Hvem har dere jobbet med?

– Masse forskjellig, som utvikling av «egget» som nå brukes i oppdrettsnæringen. Ved å lukke inn fisken, samt tilføre gjennomstrømming av vann fra minst 20 meters dyp, unngår du at fisken rømmer, samt at lakselus blir et stort problem. En annen kom til oss med sine tanker om å redusere lysforurensning, som er et problem spesielt i byene. Han vil utvikle lysrør som brukes i reklameskilt slik at du knapt merker ulempene med alt som stråler ut. Det virker veldig lovende. Vi møter mange mennesker med spennende idéer, mener Arne Sylta.

Støtte fra Norad

De siste årene har han kunnet fokusere fullt og helt på nettverksbygging i Norge og engasjementet i Burundi. Men det var også en periode der han jobbet i full stilling i banken og måtte bruke mye av fritiden til sine andre prosjekter.

– I 2012 var det veldig mye arbeid i forbindelse med å skaffe de nødvendige lisensene for vår aktivitet i Burundi. Da spurte jeg min arbeidsgiver om jeg kunne jobbe i 50 prosent, men motta full lønn siden jeg den resterende tiden ville være engasjert i mikrofinansiering i Burundi. Det sa de ja til. Jeg var heldig som hadde en svært forståelsesfull arbeidsgiver i alle de årene fram til jeg gikk av med AFP i 2020.

Arne Sylta hadde også en krevende situasjon på hjemmebane. Hans kone har gjennomgått to levertransplantasjoner. I tillegg har ekteparet fire barn og åtte barnebarn. 

– Hun har jo gitt uttrykk for at det kan bli for mye. Tidligere dro jeg kanskje fire ganger i året til Burundi. Nå er det gjerne redusert til et par ganger. Min kone kan jo heller ikke være med på de reisene på grunn av sin helsesituasjon. Så det er mange hensyn å ta, fastslår han.   

Det er også hensyn å ta når det skal innvilges lån i jordbrukslandet Burundi. For det er nemlig snakk om lån, og ikke gaver, påpeker Arne.

– Derfor er det så viktig å gi opplæring i karakterbygging, samhold og det engasjementet de får til å arbeide sin familie og lokalsamfunnet ut av fattigdom. Det handler også om å gi kompetanse til alt fra markedsforståelse og håndtering av penger til basislivskunnskaper om for eksempel helse og hygiene. Mer kunnskap gir resultater. Tidligere var det flere som ikke betalte tilbake. Nå ser vi at av de 152 som mottok lån var det 150 som betalte tilbake. De samme pengene kan dermed lånes ut om og om igjen. Det er de rike i Burundi som setter sine penger på konto i mikrofinansen og så låner vi dem ut til de fattige. På det viset har vi faktisk bidratt til å skape rundt 150.000 arbeidsplasser!

Hauge Micro Finance i Burundi fikk nylig et tilskudd fra Norad på 30 millioner kroner. Det gir nye muligheter for selskapet. Og 67-åringen har ikke tenkt å gi seg helt ennå.

– Jeg satser på å være med i noen år til. Det er så mye vi kan utrette. Så skal jeg også ha tid til min egen familie. Barnebarn er jo en gave som vi verdsetter veldig høyt, smiler han.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2025. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no