Verdens beste plan med morfar
For langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo har morfar Kåre betydd noe helt spesielt, og sammen la de det som viste seg å være verdens beste plan.
Da verdens beste skiløper, Johannes Høsflot Klæbo, var 17 år, gikk han til morfar Kåre og sa:
– Morfar, vi trenger en plan!
Og planen, det var hvordan Johannes skulle gå fra å være ivrig og lovende i skisporet til å bli verdens beste skiløper. Morfar Kåre sprekker opp i et stort smil da vi spør: – Hvordan syns du planen har gått, Kåre?
Vi sitter i barndomshjemmet til Johannes, hvor morfar bare bor et steinkast unna. Anledningen er filmen «Klæbo», en kinodokumentar som hadde premiere 14. november. Her har broren til Johannes, Ola, fulgt ham og alle rundt med kamera i de intense månedene med oppladning før VM på hjemmebane i februar 2025. Det er ingen spoiler å si at det er en historie som ender godt. Seks gull på hjemmebane er en prestasjon det knapt finnes sidestykke til i norsk skihistorie, og vel verdt en film.
Det drikkes kaffe, latteren sitter løst, og vi har akkurat fått se «treningsrommet» Johannes og morfar bygde ute på verandaen en helg de var alene hjemme.
I Klæbo-familien har Kåre sin faste rolle. Han er den som får alle til å senke skuldrene. Den som holder roen når alt annet stormer. Bare nærværet av ham gir en helt egen stemning også for oss som ikke tilhører familien.
– Jeg er som poteten. Kan brukes til alt, sier Kåre og ler.
Den kloke roen
Kåre har en rolig utstråling og beskriver seg selv som litt konfliktsky, men på den fine måten.
– Jeg har alltid vært litt sånn. Jeg har ikke vært i front når ting blir opphetet, sier han mildt.
Morfar var også den som lærte Johannes å håndtere skuffelse. Det å trekke seg unna og blåse ut, og så roe seg ned og komme tilbake. «Å oppføre seg ordentlig», som de kaller det.
– Jeg blir utslitt av store konflikter, sier Kåre ærlig. – Da trekker jeg meg heller unna.
Johannes´ mor og Kåres datter Elisabeth nikker gjenkjennende: – Nei, du lager ikke konflikt for å lage konflikt, sier hun leende. – Du får ikke akkurat energi av krangel.
Forholdet mellom familiemedlemmene er tydelig preget av respekt. De snakker med ro, og ler med varme. – Han er flink til å si det han mener, men uten prestisje, sier Johannes om morfar. – Han må ikke vinne diskusjonen. Han bare sier det han føler.
Et familielag som fungerer
I Klæbo-familien er det lett å tenke at alle har sin rolle. Mor Elisabeth er drivkraften og strukturen. Far Håkon er logistikken. Johannes er ambisjonen og farten. Og midt i alt står morfar Kåre – som en trygg base.
– Alle trenger noen som er sånn, sier Johannes. – En som holder roen når alt suser rundt.
Kåre og Johannes ringer hverandre ofte, til tider er det daglig kontakt. Og dukker det opp et problem for Johannes er det morfar han ringer først:
– Hvis han ringer, da vet jeg at han lurer på noe. Han ringer mye, altså. Jeg er mer slurvete der, jeg, sier Kåre.
Begge ler. Det er lett å merke hvor mye humor som bor i denne familien.
– Dere må være en familie som ler mye?, spør vi.
– Ja, det er vi, sier Kåre og ler igjen. – Og det tror jeg er litt av nøkkelen.
Verdier som varer
For Johannes handler mye av livsfilosofien hans om akkurat det morfaren hans representerer: tålmodighet, ærlighet og en stille form for styrke.
– Han er alltid den samme. Han endrer seg ikke med situasjonen. Han er stabil. Det er noe jeg prøver å ta med meg – både i idretten og i livet, sier Johannes.
Kåre smiler, nesten litt sjenert over skryten:
– Jeg er bare glad hvis dere er glade, sier han.
Kåre har aldri presset barnebarnet sitt. Han har bare støttet – sett, lyttet og trodd. Han har vist at styrke ikke alltid handler om å rope høyest, men om å stå stødig.
– Han har lært meg mye om å være rolig. Og om at å irritere seg over feil bør byttes ut med fokus på å finne årsaken til feilen. Der er han god, sier Johannes.
Viktigst at han har det bra
De to har tilbrakt utallige timer sammen – på tur, på hytta, på vanlige hverdager. Forholdet deres er ikke bygget på store ord, men på små handlinger. En trygghet som aldri trenger å forklares.
– Han har alltid vært der, sier Johannes. – Det er vanskelig å forklare hvor mye det betyr, egentlig. Men jeg vet at uansett hva som skjer, så står han der – og det gjør meg trygg.
Kåre nikker rolig.
– Jeg har fulgt ham hele veien. Det er fint å se hva han får til, men viktigst er jo at han har det bra.
Og da kinodokumentaren om barnebarnet ble vist på det store lerretet var det selvsagt med morfar i salen. Men det ble en egen visning for den nærmeste familien, for at det ble noen rørte tårer, er det ingen tvil om.
Kinodokumentaren «Klæbo» hadde premiere på norske kinoer 14. november.
