En ABC for pilegrimsvandring i Spania
Hvert år vandrer flere hundre tusen pilegrimer fra alle verdens hjørner inn i Santiago de Compostela. Hvordan skal man forberede seg til en slik vandring, og hva bør man gjøre underveis for å lykkes best mulig?
Hva slags sko skal jeg bruke, hvor god form må jeg være i, trenger jeg regntøy, skal jeg dra med en gruppe eller vandre alene? Det finnes nesten like mange spørsmål som det finnes pilegrimer. Dessverre, eller kanskje heldigvis, finnes det ingen fasitsvar.
Heldigvis er det mulig å gjøre gode valg som vil gjøre opplevelsen til et godt minne
for livet.
Hvor starter vandringen?
Det sies at pilegrimsvandringen starter der du vil, og det er noen som går hele veien fra sitt hjem til Santiago. Men for de fleste vil det være naturlig å gå en av de navngitte rutene som starter enten i Spania, Frankrike eller Portugal.
Skal du ut på din første pilegrimsvandring i Spania, er det av flere årsaker naturlig å anbefale Camino Frances. Dette er den desidert mest populære ruten, og har sitt offisielle startpunkt i den lille franske byen Saint-Jean-Pied-de-Port som ligger ved foten av fjellkjeden Pyreneene. Herfra er det omtrent 825 kilometer til Santiago de Compostela. Hele ruten er godt merket, og det er stort sett bare noen få kilometer mellom herberger og kaféer der man kan få mat og drikke.
I 2024 startet 58.451 personer fra denne byen, av disse var 162 nordmenn. Til sammenligning starter 686 dansker fra samme sted det året.
Skulle du ikke ønske å gå hele ruten, passerer Camino Frances gjennom flere større byer, eksempelvis Burgos og Leon. Busstilbudet i Spania er godt utbygget, så det er lett å komme seg til disse byene.
Andre populære ruter er Camino Portugués som starter i Lisboa, Camino del Norte som følger nordkysten av Spania, og Camino Primitivo som regnes som den eldste og mest utfordrende ruten.
Vår, sommer eller høst?
Sesongen starter forsiktig i mars, og et stykke ut i oktober dabber den av. Da stenger etter hvert en del av herbergene for sesongen, noe som kan gi utfordringer med å finne et sted å sove for natten.
Høysesong er juli-september. Da er også temperaturene høyest, på godt og vondt. Mange steder langs ruten er det lite eller ingen skygge å oppdrive, da er det viktig å beskytte seg mot sola og drikke mye vann. En del av de som vandrer på denne tiden starter tidlig om morgenen, før soloppgang, og er ofte fremme der de skal sove ved lunsjtider. I den mest travle perioden, og særlig når man nærmer seg Santiago, blir kampen om sengeplassene på herbergene tøffere for dem som ikke har forhåndsbooket. Dette kommer jeg tilbake til senere i artikkelen.
Selv har jeg gått to av rutene til Santiago, Camino Frances (2018) og Camino Primitivo (2023). Begge gangene startet jeg tidlig i april, det gir noen fordeler; Først og fremst betyr det færre pilegrimer, både på herbergene og langs ruten. På Camino Primitivo, en rute som velges av bare fire prosent av pilegrimene, opplevde jeg å være alene på rommet. Det er etter mitt syn luksus.
I april er våren skikkelig i gang i Nord-Spania. Vegetasjonen er knallgrønn, blomstene springer, og både dyr og mennesker ser ut til å våkne til liv. I løpet av vandringen passerer man utallige små gårder, og man kommer tett på både folk og fe. Det er en fantastisk tid å tilbringe på Caminoen.
Spania er ikke bare sol og varme
Vi må snakke litt om været. Nord-Spania er ikke det samme som Costa Blanca eller Costa del Sol. Velger du å starte tidlig i sesongen, kan jeg nesten love deg noen dager med regn. Derfor er det viktig å putte de riktige plaggene i sekken. I 2018 opplevde jeg alt fra -3 til +35 grader i løpet av den drøye måneden jeg vandret. På Camino Francés er man på over 1000 meters høyde flere ganger.
Forberedelser er viktige
Å vandre mange dager i strekk er en krevende øvelse. På disse Caminoene er det ikke uvanlig å gå fra tidlig morgen til godt utpå ettermiddagen. Det betyr ikke at du må være toppidrettsutøver, men det er greit å forberede kroppen på hva den skal gjennom. Begynn å trene minst to-tre måneder før, etter hvert inkludert lange turer med ryggsekk for å simulere forholdene. Gå gjerne flere dager på rad. Dersom du før turen vet hvor lange dagsetapper du planlegger å gå, la noen av treningsturene bli like lange. Gå gjerne noen turer på 20 kilometer.
Valg av utstyr
For de som velger å bære med seg all bagasje sier det seg selv at det gjelder å pakke lurt. Min sekk veide omtrent ni kilo begge ganger, og jeg bruker en sekk som rommer 40 liter.
Pass på at du bruker en sekk som passer din kropp. Sportsforretninger som er gode på turutstyr kan hjelpe deg med dette.
Hva man putter i sekken er individuelt, men jeg vil komme med noen anbefalinger;
Jeg sverger til ull. Ta med et sett tynt ullundertøy. Bruk tynne ullsokker når du går, uansett årstid. Ull isolerer og transporterer svette på en helt unik måte. Dessuten lukter det ikke vondt og kan brukes i flere dager før det må vaskes. Du må forvente regn på turen. Ta derfor med bra, men lett regntøy, alternativt en regnponcho. Hva du velger er en smakssak. En poncho dekker også sekken du bærer, men er mer utsatt for vind.
Sovepose, eller lakenpose avhengig av årstid, vannflasker eller drikkesystem, førstehjelpsutstyr (plaster, gnagsårplaster, smertestillende), og ikke minst Credencial del Peregrino (pilegrimspass) for overnatting og bevis på at man har gjennomført vandringen. En liten toalettmappe med det aller nødvendigste – og selvfølgelig solkrem. Faktor 30 eller mer! Mobiltelefon med lader og eventuell powerbank er også standardutstyr for de fleste.
Andre ting som jeg putter i sekken er shorts, t-skjorter, hodeplagg mot sol eller regn, tynne hansker og buff. Været kan skifte fort i Nord-Spania, spesielt vår eller høst.
Pass på føttene dine
Pilegrimsrutene i Spania går på variert underlag, og deler av terrenget kan, avhengig av årstid, bli leirete. En del pilegrimer velger varianter av fjellsko, med eller uten ankelstøtte.
Selv sverger jeg til terrengløpesko, eller trail runners som det også kalles. Dette er kraftige sko som er laget for å bevege seg i variert terreng. De veier lite, og dessuten går man sjelden i terreng der det er behov for fjellstøvler. Velg gjerne en variant med Gore-Tex, om du ikke skal gå på den varmeste tiden av året.
Uansett hva du velger av fottøy er det to ting du må huske. Gå inn skoene før du starter på pilegrimsvandringen, og kjøp sko som er litt romslige i størrelsen. Når man vandrer i flere dager, og gjerne i varmt klima, har føttene en tendens til å bli litt større. Du har ikke lyst til å gå i timevis hver dag i trange sko!
Vandrestaver er også ganske vanlig. De hjelper deg å holde balansen, og mange sier det er mindre slitsomt å gå med staver. Selv har jeg etter hvert landet på å bruke én vandrestav.
La bagasjen ta taxi
En sekk på åtte-ti kilo høres kanskje ikke så tungt ut, men etter noen dager kan det være godt å slippe den. Heldigvis er det hjelp å få. På de mest vanlige rutene finnes det selskaper som kan kjøre ryggsekken din til ditt neste overnattingssted. Det koster som regel fem-seks euro, og de som driver herberget du sover på fikser dette for deg. Men du må ha kontanter tilgjengelig. Skal du benytte deg av dette er du avhengig av å ha med deg en liten dagstursekk der du har plass til det aller nødvendigste den dagen.
Gå på lykke og fromme eller…?
I 2004 vandret omtrent 200.000 pilegrimer inn i Santiago, nå har dette tallet mer enn fordoblet seg. Parallelt med dette har det dukket opp firmaer som arrangerer guidede turer for de som ønsker å gå hele eller deler av rutene. Dette er den trygge, men kanskje ikke like spennende måten å vandre på. Dersom du ønsker å gå for eksempel Camino Frances fra A til Å, finner du ingen selskaper som tilbyr dette.
De aller fleste velger å organisere sin egen reise. Fordelen med dette alternativet er at man selv bestemmer hvor man vil stoppe for natten, eller hvor man ønsker å ta et hviledøgn.
Det finnes både gode bøker og sider på internett som gjør planleggingen enklere og enklere. Flere og flere herberger kan man også finne på sider som for eksempel booking.com.
På mine vandringer har jeg forhåndsbestilt de første tre-fire nettene. Når jeg etter hvert har kommet i siget, har jeg valgt å booke fra dag til dag, alternativt satset på å finne en ledig seng der jeg planlegger å stoppe. Det siste anbefales ikke dersom man velger å gå i høysesong. Da kan man fort ende opp med å måtte gå lenger enn planlagt, eller havne på en tynn madrass på et loft. De som driver herbergene er hjelpsomme, men er det fullt så er det fullt.
Hva koster en slik vandring?
Med et pilegrimspass i sekken har man adgang til overnatting på de mange herbergene (albergues) langs rutene. Budsjett for herberger (ca. €5-€15 per natt). Disse er ofte enkle, men har det grunnleggende som senger og dusjer. Mange har også kjøkken hvor du kan lage mat, gjerne sammen med andre pilegrimer. Det er en fin anledning å bli kjent med folk på og anbefales!
Mange steder finner man også hotell/pensjonater, selvfølgelig til en høyere pris.
Beregn ca. €20-€30 per dag for mat og drikke. Mange herberger serverer tre-retters pilegrimsmiddag med vann og lokal vin. Dette koster sjelden mer enn €15. Ha ekstra midler tilgjengelig for uforutsette utgifter, nødsituasjoner eller utstyrserstatning. Husk reiseforsikring!
En opplevelse for livet
I 2023 oppga 43 prosent av pilegrimene som ankom Santiago de Compostela at de gikk av religiøse årsaker. De andre oppga det som pilegrimskontoret i Santiago kaller spirituelle årsaker. Det er med andre ord plass til alle på disse vandringene. Mange sier i etterkant at å vandre en av disse rutene er en opplevelse for livet, ja noen sier også at det har endret livene deres. Ikke så rent få vender tilbake, enten for å gå den samme ruten eller for å prøve en ny. Mange, særlig de som fortsatt jobber, har ikke anledning til å gå hele ruten sammenhengende. Løsningen blir da å dele opp vandringen over flere år.
På Caminoen kan man velge å holde seg for seg selv eller bli kjent med andre pilegrimer. I løpet av noen dager treffer man folk fra alle verdenshjørner, flere har sterke historier som forklarer deres motivasjon for å vandre. Mange knytter vennskap som varer resten av livet.
Sterke følelser i sving
Å vandre disse rutene er en kulturell og historisk opplevelse, uavhengig av om man er religiøs eller ikke. Mange pilegrimer opplever en dyp følelse av selvrefleksjon og personlig vekst gjennom utfordringene og erfaringene på veien. For noen er vandringen en spirituell opplevelse, enten de søker religiøs fornyelse eller bare en pause fra hverdagen.
Man opplever vakre landskap, historiske byer og kulturelle severdigheter underveis. I tillegg til god spansk husmannskost og lokalprodusert vin.
Diplomet på veggen
For de aller fleste vil det å motta Compostelaen (diplomet, journ. anm.) være et mål. Minstekravet for dette har frem til nå vært at man vandrer de siste 100 kilometerne til Santiago. I 2025 er dette endret til at man må gå til sammen 100 kilometer, hvor som helst på den ruten man velger å gå, samt den siste etappen inn i Santiago.
PS! VI OVER 60-REISEGØY har to pilegrimsvandringer i Norge fra henholdsvis Dovrefjell og Stiklestad.
Dovrefjell 14. juni 2026: https://viover60.no/artikler/pilegrimstur-fra-dovrefjell-til-nidaros/
Stiklestad 28. juli 2026: https://viover60.no/artikler/pilegrimstur-fra-stiklestad-til-nidaros/
