Hva skjer når noen dør?
Oppgjør av arv og dødsbo, vansker med bank, skattevesenet, Nav og digitale kontoer. Et vell av praktiske ting må ordnes opp i når etterlatte er på sitt mest sårbare, sier Kirsten Sandberg Natvig og Hanne Skråmm i denne samtalen.
Årlig dør ca. 40.000 personer i Norge. I tillegg til å stå i sorgen, er det en stor belastning for de etterlatte å ordne alt det praktiske som følger etter et dødsfall. Mange opplever det som en tidkrevende prosess hvor det er vanskelig å få oversikt og finne frem til riktig informasjon. Myndighetene jobber med en digital løsning på Altinn: «Digitalt dødsbo» som vil lette byrden noe for de etterlatte. Blant annet har de laget en innsiktsrapport med verdifull kunnskap og behov og utfordringer for etterlatte etter dødsfall. (Kilde: altinndigital.no)
Kirsten: De færreste er forberedt på hva det innebærer å gjøre opp et dødsbo. Selv fikk jeg smertelig erfare det da mannen min brått døde av hjerteinfarkt i 2021. Inntil da hadde han vært sprek og frisk, og han var i full jobb som selvstendig næringsdrivende. Vi hadde aldri snakket sammen om slike ting som arv, skifte eller gravferd – enn si skrevet testamente eller fremtidsfullmakt. Vi hadde vært gift i 25 år, begge var barnløse og tok det for gitt at vi skulle arve hverandre. Midt i sjokket og sorgen skulle uvitenheten om arv, skifte og oppgjør av dødsbo vise seg å få store konsekvenser. Det førte til et byråkratisk kaos jeg var totalt uforberedt på. Mye er unødig vanskelig, blant annet bankenes atferd og måten vi har digitalisert samfunnet på.
Bare dager etter at han var død, begynte det å dumpe brev ned i postkassen, ofte skrevet i en ufølsom og uvennlig tone, med krav som skulle betales. Dette fortsatte i flere måneder. Ikke nok med sorgen som snudde livet på hodet, men jeg måtte i gang med et opprydningsarbeid styrt av regler jeg ikke kjente til. Myndighetene burde ha laget en veileder om de plikter, rettigheter og valgmuligheter som hviler på de etterlatte vedrørende arv, skifte og oppgjør av dødsbo og gravferd, slik de har i Sverige og Danmark. Riktignok har norske myndigheter lovet at en slik veileder skal komme her til lands, men foreløpig har den uteblitt. Jeg tok derfor skjeen i egen hånd, og skrev håndboken «Hva gjør vi når noen dør», basert på egne erfaringer og de vanskelighetene jeg møtte for å skaffe til veie nødvendige opplysninger og ordne opp i alt det praktiske. Slik håper jeg å hjelpe dem som kommer etter meg, og skal rydde opp etter sine døde.
Hanne: Mange etterlatte erfarer vanskelige situasjoner når noen dør. Ved siden av sorgen, må de ordne en haug av praktiske ting. Ikke minst av den grunn er det viktig med slike ting som å opprette et testamente og fremtidsfullmakt. Å finne ut av arveloven, hva som skal skje med deg om du skulle bli alvorlig mentalt svekket eller så syk at du ikke klarer å ta deg av dine økonomiske forpliktelser, eller hvordan dine verdier skal fordeles til dine etterlatte etter din død, kan ellers bli årsak til vanskeligheter og konflikter. Spesielt i vår tid, hvor det stadig er vanlig at folk skifter partnere gjennom et liv og har særkullsbarn. Slik arveloven er i dag, fungerer den best for dem som har vært gift med samme partner hele livet, og hvor man har felles biologiske barn og ingen særkullsbarn.
De færreste er klar over byråkratiet som trer i kraft når et menneske dør, blant annet slike ting som at bankkontoer stenges, at strømavtaler opphører, og at strømmetjenester, abonnementer og et utall andre forpliktelser og avtaler den avdøde måtte ha stopper opp. Mens man er preget av sorg må man på samme tid skaffe oversikt over et utall praktiske ting, for eksempel å skaffe oversikt over formue og gjeld i dødsboet.
Fordi en stor del av livene våre i dag er digitale, vil det også dukke opp utfordringer knyttet til våre digitale liv når vi dør, eller om vi skulle bli alvorlig mentalt svekket. Vi bør derfor tenke over vår digitale arv – og at vi gjør det før noe skjer. Den gjelder for eksempel i forbindelse med bank, dødsboskifte, skatteetaten og ulike andre tjenester og etater som innbefatter viktig informasjon. I tillegg gjelder det alt fra digitale bilder og skytjenester, digitale tilganger til kontoer i Apple og Google, til sosiale medier som Facebook og Instagram, og ellers nettsteder der vi har dokumentert mye av våre liv.
Mye av arbeidet kan gjøres lettere i form av å opprette et testamente der man gir en person som står en nær, og som du stoler på, tilgang til å innhente all nødvendig påloggingsinformasjon etter at man er død. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig med en skifteattest eller bostyrerattest for å få slik nødvendig påloggingsinformasjon, men i praksis kan det vise seg å være kronglete og svært tidkrevende.
Et testamente bestemmer hva som skal skje med dine verdier og interesser etter din død. En fremtidsfullmakt er et dokument som utpeker en eller flere personer til å ta vare på dine interesser om du blir så mentalt svekket at du ikke er i stand til dette selv. Fremtidsfullmakten opphører å virke så snart du dør. (Kilde: Advokat Marianne Aarbakke i Huseierne, Norges største forbrukerorganisasjon for boligeiere).
Kirsten: Over en halv million nordmenn er ikke digitale, mens dagens samfunn stadig blir mer digitalisert, noe som ikke gjør det enkelt for etterlatte som mangler digital kompetanse.
Hanne: Derfor er det viktig å tenke gjennom hvilke kontoer du ønsker at dine pårørende skal få tilgang til etter at du har gått bort. Det samme gjelder om du skulle bli dement og alvorlig kognitivt svekket, hvor du ikke lenger er i stand til å håndtere ditt praktiske og økonomiske liv, for eksempel slike ting som nettbank og å betale regninger. Ved å opprette en fremtidsfullmakt, kan du selv bestemme at noen du stoler på skal ta vare på dine interesser den dagen du ikke klarer det. Vedkommende blir din støtteperson som sikrer at dine interesser blir ivaretatt mens du ennå er i live. Den du har gitt fullmakt bruker da sin egen bank-ID for å kunne ivareta ditt praktiske og økonomiske liv. Du gir dermed ikke personen råderett over kodebrikken din eller passordet ditt, noe som gir sikkerhet i forhold til misbruk.
Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er å anbefale at man deler passord til de digitale eiendelene i et testamente, eller til den du gir fremtidsfullmakt, men kun brukernavn og hvilke e-postadresser kontoen din er knyttet opp mot.
Kirsten: Gravferd er også et viktig tema når noen dør. I Norge har etterlatte ti virkedager på seg til å gjennomføre den. Selv om de fleste begravelsesbyråer kan bistå med mye hjelp, er gravferd og dødsfall regulert av ulike lover og bestemmelser. Kun én person kan formelt stå som ansvarlig for gravferden. For en person i sorg kan det kjennes godt å ha et profesjonelt begravelsesbyrå i ryggen som kan passe på at alt går som det skal i henhold til de strenge tidsfristene som lovene tilsier. På den annen side er det viktig for de etterlatte å vite at de står fritt til å velge hva de ønsker å ta ansvar for selv, for eksempel om den avdøde skal begraves eller kremeres, eventuelt ved kremasjon om urnen skal legges i en grav, eller i en minnelund – eller om asken skal strøs. Det siste må man søke Statsforvalteren om i det fylket man ønsker at asken skal spres.
Et godt råd er å snakke om hvilke ønsker man har i forhold til gravferd mens man ennå lever, og eventuelt skriver det ned i et dokument eller testamente.
Selv om jeg fikk god hjelp av begravelsesbyrået jeg valgte, er det i ettertid en del jeg tenker jeg ville gjort annerledes. Men alt gikk så fort – og når man er i sjokk og sorg, er det vanskelig å tenke langsiktig.
Min mann og jeg hadde aldri snakket sammen om preferanser rundt egen gravferd – men det skulle vi ha gjort. Jeg anbefaler alle å sjekke de forskjellige alternativene og mulighetene som finnes gjennom gravferdsetaten. Det gjelder blant annet organisering av seremonier til minnesamvær, og gravferd i forhold til livssyn og religioner.
Å skaffe oversikt over dødsboets formue og gjeld, noe man trenger for å beslutte om man som arving vil overta dødsboet eller ikke, viste seg å bli en stor, tidkrevende prosess.
Etter et dødsfall blir avdødes bankkonto og bank-ID stengt. Personopplysninger som den avdøde har på alle digitale plattformer, blir også låst. De etterlatte har dermed ikke tilgang med mindre de har fått innloggingsinformasjon som brukernavn og passord. Seniornett har laget et eget hefte og kompendium som gir veiledning til hvordan du vil at dine etterlatte skal behandle dine nettkontoer – etter ditt eget ønske. Det er nemlig mange forberedelser du kan gjøre mens du ennå lever og er ved dine fulle fem som kan gjøre oppgaven enklere for dem. (Kilde: Seniornett)
Hanne: Alt som har med arv å gjøre, enten det gjelder materielle ting, eiendom eller digitale verdier, er til syvende og sist avhengig av ukompliserte familieforhold. Arveloven regulerer i utgangspunktet arvefordelingen dersom man ikke har opprettet et testament. Alle bør derfor undersøke hvordan arven etter en vil bli fordelt dersom man følger arvelovens regler. Det er ikke alltid arvelovens utgangspunkt stemmer med dine egne ønsker til fordeling av arv. Derfor er det så viktig å tenke gjennom hva som skal skje når du ikke lenger lever, at man planlegger i forkant ved å vurdere om man skal opprette et testamente. Da kan man unngå konflikter blant de etterlatte.
Man må foreta mange valg når noen dør, valg av skifte eller uskiftet bo samt privat eller offentlig skifte. Her kan advokat samt din lokale tingrett være behjelpelig ved vurderingen. Enten man velger et privat eller offentlig skifte, anbefales tett dialog med tingretten.
Fremfor alt er det viktig at man unngår å stresse, men at man bruker tid på å velge skifteform og signere skjemaene fra retten. Hvis man velger å overta et bo privat, så har man også ansvar for avdødes gjeld. Derfor er det så viktig å ha full oversikt over avdødes formuessituasjon før man bestemmer seg. Man undersøker dette ved for eksempel å søke om formuesfullmakt fra retten for å få noe innsyn i avdødes økonomi. Man kan også be retten om å utstede proklama før man bestemmer seg for hvordan skiftet skal foregå. Proklama er en kunngjøring som blir publisert i Norsk Lysningsblad og lokale eller regionale aviser. Ved et proklama må alle kreditorene melde kravene innen seks uker. Hvis et krav ikke blir meldt innen fristen, faller det i utgangspunktet bort.
Kirsten: Jeg lærte en hel masse da jeg mistet mannen min og måtte være bobestyrer for hans dødsbo. Forhåpentlig kan håndboken jeg har skrevet være en nyttig veileder for andre.
Et dødsbo er alt den døde eide og skyldte. Dødsboet inneholder verdier, gjeld, rettigheter og forpliktelser som avdøde etterlot seg. Hvis avdøde var ugift, blir hele boet til et dødsbo fordelt på arvingene. Hvis avdøde var gift, og ekteparet hadde felleseie, vil dødsboet bestå av begge ektefellenes formue og gjeld, delt på to. Avdødes halvpart av det felles boet, blir hans eller hennes dødsbo. Det er denne halvparten som skal fordeles på arvingene, inkludert gjenlevende ektefelle. Hvis gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo, skal verdiene av dødsboet beregnes ut fra verdien boet har den dagen det skiftes, ikke den dagen den første ektefellen døde. (Kilde: Boken «Hva gjør vi når noen dør?»)
