Er du medavhengig?
Hvis din partner eller venn aldri gir noe tilbake, eller oppfører seg dårlig på tross av din omsorg, kan dette fort utvikle seg til et mønster av medavhengig atferd.
Den godt voksne damen har oppsøkt terapi fordi hun føler seg nedstemt, sint og avvist. Hun beskriver sin atferd i sitt forhold til andre som et overdrevent, tvangsmessig behov for å ta vare på andre mennesker på bekostning av seg selv. Dersom en annen person føler seg nedfor, vil hun føle det samme og vil forsøke å løse problemet for dette mennesket. Når et menneske ofrer sin egen lykke og velvære, og blir altfor opptatt av å oppfylle andres forventninger, kan dette være et tegn på uønsket medavhengighet.
Medavhengighet er en tillært og dysfunksjonell atferd der en person kan ofre sin helse eller trivsel for å dekke behovene til en annen person. Et eksempel på en slik atferd er ofte funnet i krenkende relasjoner, der en medavhengig person velger å fortsette i et destruktivt samliv med en person som utøver grader av psykisk og eller fysisk vold.
Søke hjelp sammen
Hvordan får man hjelp for sin medavhengighet? Det er viktig at personen som lider av medavhengighet og de menneskene han eller hun er nær, kan søke hjelp sammen, da dette er en tilstand av negativt samspill. Terapi, støttegrupper og selvhjelpsbøker kan bidra til at man kan bli bevisst på det og finne ut av hvordan man kan jobbe for å endre medavhengig atferd. På denne måten kan man hindre situasjonen fra å utvikle seg til noe mer alvorlig, som for eksempel alkoholmisbruk eller depresjon.
Medavhengig oppførsel er vanligvis en diskré lidelse. En slik person behandler ofte andre bedre enn seg selv. Mennesker rundt en slik person vil ofte ikke merke tilstanden, før det er ganske alvorlig. Psykoterapi kan være et godt alternativ til å endre slik atferd. En terapeut kan hjelpe personen å identifisere dypere problemer som kan ligge bak. Det holder å være god nok.
Et godt liv med trygge relasjoner
I løpet av terapiforløpet ble klienten bevisst på valgene i livet sitt. I tillegg fikk hun en forståelse av sin egen verdi og forsto viktigheten av grensesetting for seg selv og andre. Hun valgte bort relasjoner som hun opplevde som destruktive for seg selv, og som kunne være et skritt i feil retning for henne. Da hun klarte dette, fikk hun troen på at det var mulig å skape et godt liv med trygge relasjoner der man løfter hverandre, og som hun kunne føle seg trygg og ivaretatt i.
