For hvem er uskifte det økonomisk beste valget?
Uskifte er en god løsning for mange – men ikke for alle. Og det er viktig å både tenke seg om og regne litt på økonomien.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
I norsk rett er uskifteordningen et hovedspor for å sikre lengstlevende ektefelles økonomi i alderdommen. Ved uskifte utsettes de øvrige arvingenes krav på arven etter førstavdøde. Lengstlevende disponerer – på lovens vilkår – alle verdiene så lenge uskiftet består. Uskifte er en god løsning for mange – men ikke for alle! Det skader ikke å tenke seg om før skjemaet «Melding om uskiftet bo» sendes inn til tingretten.
I denne saken ble jeg kontaktet av en kvinne i 70-årene som nettopp var blitt enke. Hun var selv barnløs – men mannen hadde voksne barn fra sitt første ekteskap. Hun hadde i utgangspunktet ikke rett til å sitte i uskiftet bo. Men rett etter begravelsen tok mannens særkullsbarn opp spørsmålet og tilbød henne uskifte. De argumenterte for at uskifte ville være den beste løsningen for henne. Hun ble litt overrasket da kontakten mellom henne og mannens særkullsbarn ikke hadde vært særlig god.
Hun kom til meg for å få en gjennomgang av reglene og argumentene for og mot uskifte. Vi startet med faktum: De hadde felleseie. Ingen ektepakt. Intet særeie. Intet testament. Da de traff hverandre, hadde hun en god del verdier – han lite egenkapital. De eide boligen, var gjeldfrie og hadde litt sparepenger. Hun var nært knyttet til sin bror og hans barn, og ønsket at disse skulle arve henne.
Vi gjennomgikk alternativene. Hvis hun valgte uskifte, ville hun beholde alt av verdier – og få det romslig og trygt rent økonomisk. Men hvordan ville det bli hvis hun skiftet, tok sin arv og utbetalte farsarven til særkullsbarna? I denne saken ble spørsmålet om skjevdelingsmidler helt sentralt. Skjevdeling er vanskelig og viktig både ved skilsmisse, død, skifte og uskifte! Det er mange vilkår som må oppfylles. Men når et ekteskap opphører (ved brudd eller død) kan du slippe å dele verdiene du hadde da du giftet deg. Men i ekteskapslovens paragraf 77 står det at retten til skjevdeling faller bort hvis du velger uskifte.
Vi regnet oss frem til at hun – ved å kreve skjevdeling og ta sin ektefellearv – ville klare seg godt økonomisk. Hun kunne beholde boligen og utbetale mannens særkullsbarn med sparepengene. Hvis hun skiftet nå ville arven til hennes nevøer og nieser bli mye større når hun døde. (For henne var tanken på et nytt forhold helt uaktuelt, men spørsmålet om uskifte og skjevdeling er særlig viktig for yngre enker og enkemenn hvor det kan bli snakk om et nytt ekteskap/samboerforhold)
Hun valgte å si nei takk til tilbudet om uskifte. Det hadde de ikke ventet. Det er kanskje en urettferdig tanke, men vi var litt i tvil om særkullsbarnas motivasjon for å tilby uskifte. Var de bare snille og greie mot sin fars kone – eller kjente de regelen i ekteskapslovens paragraf 77 og hadde regnet seg frem til at de kunne tjene godt på å samtykke til uskifte?
