– Verdien av omsorg er uvurderlig

Marianne: Å hjelpe andre, kunne vise omsorg er givende. Det å se gleden i andres ansikt ved å gi en håndsrekning, og å bry meg om hvordan andre har det, er med på å gjøre eget liv meningsfullt. Folk i dag lever travle liv, og mange har ofte ikke tid eller overskudd til å løfte blikket, tenke på hvor stor forskjell man kan gjøre ved å gi andre et smil og vennlighet. Personlig har jeg tro på at om vi viste hverandre mer omtanke og medmenneskelighet, ville det innebære stor forskjell. Spesielt i den tiden vi lever i, hvor mange sliter med ensomhet og utenforskap.  

For om lag ti år siden flyttet jeg fra enebolig til en boligblokk, og siden har jeg blitt mer og mer bevisst på verdien av omsorg. Og at man kan vise det selv i det små. For eksempel har jeg alltid vært glad i blomster og hagearbeid, og da jeg flyttet fra hus til blokk savnet jeg å stelle i en hage. Da fant jeg ut at jeg i stedet kunne stelle blomsterbedene foran blokken, og etter hvert begynte naboene å kalle meg «blomsterpiken». Jeg synes det er hyggelig å gjøre det fint og skape trivsel. Når våren kommer planter jeg for eksempel i bed og krukker slik at det blir pent til 17. mai, og pynter gjerne litt ekstra når det er jul og påske. Det skaper hygge for naboene rundt meg – og også for egen del. 

Å bo i en blokk gjør at jeg også kan bistå med en håndsrekking for naboer, og som kan gjøre det samme hvis jeg trenger hjelp. I det store og hele synes jeg vi må tørre å bry oss mer om hverandre, uten at det forveksles med å være påtrengende eller nysgjerrig. I stedet handler det om å vise at man er der for hverandre.   

Omsorg kan være så mangt. Hvis du for eksempel vet at en nabo bor alene, og du ikke har sett vedkommende på en stund, synes jeg det er greit å ta kontakt og spørre om alt er bra. Kanskje trenger personen hjelp til å handle, eller gå tur med hunden. Ofte er det slike hverdagslige ting jeg bistår med. Det koster så lite, for eksempel det å måke litt ekstra foran garasjen til noen som trenger det. 

Dagens samfunn er veldig individfokusert. De fleste er opptatt av seg og sitt, og mange lever med stress og kav. Da blir det lett til at man lever i sin egen boble og overser andre rundt seg. Dessuten er det mange ensomme som kjenner utenforskap. Desto viktigere er det derfor at vi kan løfte blikket å se hverandre. Et smil og noen vennlige ord, vise at man bryr seg, kan bety mye. Og omtanke og omsorg smitter. Det man gir, får man tilbake.  

Omsorg er som husarbeid. Det merkes best når det ikke gjøres. Det handler om små ting som håndlag, blikk, varme, tilstedeværelse, evne til å balansere mellom smil og alvor, og til å bruke tiden godt. Personlig egnethet og væremåte er viktigere enn utdannelse. (Kilde: Berit Støre Brinchmann, professor og medlem av Rådet for sykepleieetikk. Debatt publisert i Sykepleien 2022)

Anne-Katrine: Omsorg er verdifullt på mange måter. Vi ser det ikke minst innen eldreomsorgen. Her på Hovseterhjemmet, hvor jeg jobber, er det mange oppgaver man skal løse gjennom en vakt. Selv om det er travelt, er omsorg for pasientene første prioritet. Pasienter som kommer hit er ofte svært skrøpelige. De aller fleste er demente, ca. 85 prosent har en grad av kognitiv svikt, og mange har i tillegg somatisk sykdom – og en del har begge deler.

Ved siden av pleie er det viktig at de blir møtt med respekt og at de kjenner trygghet. 

Det å bli godt kjent med pasienten betyr mye i den forbindelse. Når pasienter kommer hit er det derfor viktig å kunne samarbeide med de pårørende. De kommer da først til en innkomstsamtale hvor de kan fortelle hvem pasienten har vært gjennom livet, blant hva som er og har vært viktig for dem. Slik informasjon er nyttig fra et personrettet pleieperspektiv.

Her på sykehjemmet er det syv døgnenheter, pluss en dagenhet. Tilbudene og behovene er derfor mange og ulike – og miljøet er flerkulturelt. Godt samarbeid med pårørende betyr ikke bare mye for oss som jobber her, men også for å kunne tilrettelegge slik at pasientene får det best mulig.  

Når det gjelder omsorg generelt lever folk i dag travle liv, og ikke sjelden blir omsorgsarbeid nedprioritert. Stadig flere lever også en ensom og isolert tilværelse. Det gjelder ikke bare eldre, men folk i alle aldre. 

Omsorg handler blant annet om at de som trenger hjelp fanges opp, og at det er nok ressurser. Ikke minst gjelder det innen eldreomsorgen.

Den pensjonerte samfunnsøkonomen og forskeren Charlotte Koren har dokumentert verdien av omsorg. ”Omsorg er hardt arbeid” uttalte hun i et intervju i Dagens Næringsliv høsten 2024. I sin bok ”Kvinnenes rolle i norsk økonomi” (2012) hevder hun at det fortsatt er mye ubetalt arbeid som foregår i husholdningene, som matlaging, gulvvask, klesvask, barnetilsyn og vedlikeholdsarbeid.  Ut fra tidsbruksundersøkelser anslår økonomer at verdien av denne virksomhet er betydelige også i dag. Men det er det synlige arbeidet som måles. De kulturelle og følelsesmessige verdiene som husholdningene forvalter, slik som barneoppdragelse, overføring av kunnskap og tradisjon, omsorg for familie, venner og andre, er det imidlertid vanskelig å sette en økonomisk verdi på. (Kilde: Intervjuer i magasinet Kilden – kjonsforskning.no – 2012 og 2025). 

Marianne: Jeg har selv opplevd hvor mye omsorg betyr, spesielt i livets siste fase. Min egen mor tilbrakte de siste to årene på sykehjem. Nærmere bestemt på Paulushjemmet i Oslo, et sted som ga henne noen gode og trygge år før hun gikk bort i en alder av 82. På sykehjemmet kunne hun trappe ned på medisiner, og hun trivdes. Jeg la merke til smilene hennes hver gang jeg kom på besøk. De som jobbet på sykehjemmet var enestående, nærmest «omsorgsengler». Erfaringene gjorde at jeg har stor respekt for dem som gjør livets sluttfase til en trygg og best mulig tid, slik som min mor fikk. 

Faktisk har jeg allerede begynt å tenke på egen alderdom. Skulle jeg bli syk, dement eller pleietrengende, håper jeg at det er hjelp å få – bygget på omsorg og medmenneskelighet.       

Gjennom årene har jeg jobbet en del som frivillig, blant annet i «Kors på halsen» i Røde Kors, et samtaletilbud for barn og unge under 18 år der de kan snakke om alt, både de vanskelige og gode tingene. Frivillig arbeid er veldig givende, og når jeg blir pensjonist kunne jeg godt tenke meg å jobbe mer med det. 

For egen del har jeg alltid vært opptatt av å være en bidragsyter. Heldigvis har jeg et lyst sinn og overskudd, og jeg kommer lett i prat med folk. Da jeg flyttet i blokk kjente jeg for eksempel ingen av de andre som bodde der. Jeg bestemte meg derfor for å komme inn i borettslagets styre, og så det som en mulighet til å få bedre kontakt med naboene. Etter hvert har jeg blitt en såkalt «hverdagshjelper». Det kan arte seg i små og dagligdagse ting. For eksempel som da jeg her forleden hjalp en av de eldre naboene som hadde trøbbel med en rullator, eller hjalp en far som hadde problemer med sykkelen til sønnen sin. 

God kontakt med naboer, og å vise omtanke, betyr mye også for egen del. Rett over gangen fra leiligheten min bor for eksempel en familie som snakker dårlig norsk. Etter hvert har jeg blitt bedre kjent med dem, noe som har resultert i at de har blitt flinkere til å lære språket. Når vi møtes spør de meg stadig om språkhjelp, noe jeg gir med glede.

Anne-Kathrine:  Å bry seg om andre, enten det er hjemme, i jobb eller i storsamfunnet, skaper gode relasjoner mellom mennesker. Omsorg angår oss alle – uansett. Som helsepersonell er vi pålagt å yte faglig og omsorgsfull hjelp. Men selv om vi er profesjonelle, spiller også menneskelige egenskaper en viktig rolle. Ikke bare kun det faglige, men personlig egnethet.  

I årene fremover kommer stadig flere til å leve lenger – og det medfører at ikke alle lever lenge som friske. Vi vil derfor få økende behov for omsorgstjenester. I dag er ordningen i eldreomsorgen at man skal leve lengst mulig hjemme, og motta hjelp fra hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Det kan bety større press og belastninger for de pårørende og familien. Og ikke alle har mennesker rundt seg som kan bidra i det daglige. Pårørende kan for eksempel bo langt unna, de lever i tidsklemmer eller de kan selv være syke – og andre har kanskje ingen pårørende.   

Smartteknologien er en god hjelp, og er i økende grad i bruk på sykehjem. Men jeg tror ikke robot- og smartteknologi vil bli en så stor avlastning i eldreomsorgen i nær fremtid, slik at man vil trenge færre mennesker til å yte omsorg eller erstatte behov for ansatte.  

En norsk studie, som har fulgt nesten 10.000 nordmenn over en periode på 20 år, viser at sosial isolasjon og ensomhet, og liten kontakt med familie og venner øker risikoen for tidlig død med 15 prosent. Forskerne bak studien mener at det er viktig at samfunnet setter inn tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon blant eldre. (Kilde: NorLAG-undersøkelsen, OsloMet 2024.)

Marianne: Nettopp av den grunn trenger vi at verdien av omsorg kommer på agendaen – og at det jobbes aktivt med å finne løsninger både på politisk og økonomisk nivå. For eksempel at det utdannes flere sykepleiere og folk innen omsorgsyrker, at det bygges flere sykehjem og tilrettelagte boliger for eldre. For egen del har jeg sans for slike steder som «Carpe Diem» i Bærum. En demenslandsby hvor beboerne lever nærmest som et lite samfunn med fokus på muligheter, blant annet med sansehage, ulike aktiviteter, kafé og fellesskap. Det gir beboerne en opplevelse av gjenkjennelse og trygghet.   

Jeg tror verdien av omsorg, enten den er lønnet eller ulønnet, vil bli stadig mer viktig i årene fremover. Ikke minst med tanke på at samfunnet blir stadig mer digitalisert og styrt av kunstig intelligens, og at flere og flere kjenner ensomhet og savner menneskelig kontakt.  

Etter mitt syn kan ikke verdien av omsorg verdsettes nok. Det være seg omsorg for barn og barns oppvekstskår, innen skole og utdanning, for de som sliter med utenforskap og ensomhet – og for skrøpelige og eldre. Men også generelt.   

Personlig tror jeg at man kommer noen skritt på vei om flere viser at de bryr seg om sin neste. Som enkeltmennesker kan vi starte med oss selv, møte andre med vennlighet. Være hjelpsomme og vise omtanke.  

Enkelte eksperter mener vi befinner oss i en omsorgskrise, med kutt og nedskjæringer i omsorgssektoren. Nettopp derfor er det viktig med holdningsendringer. Omsorg må ikke bare fremstå som en økonomisk utgift, et underskuddsforetak eller tapsprosjekt. Men det er viktig å ta vare på hverandre – og at verdien av omsorg blir mer prioritert.

I følge SSB (2020) er 82.9 prosent av sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning kvinner. I EU er 76 prosent av alle de som arbeider med omsorg kvinner. På verdensbasis består omsorgssektoren av om lag 248 millioner kvinner og 132 millioner menn. (Kilde: Boken ”Verdien av omsorg” og SSB)