REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

happy,senior,grandparents,having,fun,,reading,book,to,multiethnic,grandchildren.

Bonusbesteforeldre til bry og glede

Skilsmissetatistikken øker blant eldre, og mange etablerer seg igjen med nye partnere. – Rollen som bonusbesteforeldre byr på utfordringer, men kan også være en gave, mener Liv Anniken Berg og Sigdene Horn i denne samtalen.

Tekst: Anne-Karine Strøm Foto: NTB, Bo Mathisen og Mona Nordhøy

Barn som ikke er ens biologiske barnebarn, men som står i en tilsvarende relasjon til en gjennom nytt ekteskap/samboerskap, defineres som bonusbarnebarn. (Kilde: Det Norske Akademis ordbok – naob.no)

Liv Anniken: Når par går fra hverandre og etablerer seg med nye partnere, har barna ikke lenger bare én familiebase å forholde seg til. Men den moderne bonusfamilien gjelder ikke bare for voksne barn, den involverer også mange i besteforeldregenerasjonen. Ifølge statistikker øker nemlig skilsmissestatistikken ikke bare for de voksne barna når de kommer i en 40-årskrise. Også blant generasjonen 50+ ser man en økende tendens til samlivsbrudd. 

Ifølge undersøkelser havner 40 prosent av barn eller voksne i en bonusfamiliesituasjon. At stadig flere befinner seg i slike familiekonstellasjoner kan dessverre føre til at mange barn i dag vokser opp med liten eller ingen kontakt med egne biologiske besteforeldre, og kanskje enda mindre med bonusbesteforeldre. Lappeteppet av de komplekse familieformene kan være vanskelig å navigere – og kan før til en del minefelt.  

Å være bonusbesteforeldre kan være en gave, men det borger også for en rekke problemstillinger. For eksempel kan det oppstå vansker når man etablerer seg med nye partnere sent i livet. Man har kanskje biologiske barnebarn på hver sin kant fra før av, som man har nær tilknytning til og ønsker å opprettholde relasjonen til. Samtidig kan det by på utfordringer å oppleve tilknytning til bonusbarnebarn som kommer inn i livet på et sent tidspunkt. Etter mitt syn har dette med bonusbesteforeldre og bonusbarnebarn vært altfor lite belyst. Heller ikke har det vært gjort studier på denne familiekonstellasjonen her i Norge. Derfor er det på tide med fokus på dette temaet, som gjelder stadig flere av oss.  

Signe: Det er på høy tid, som du sier. Ikke minst fordi området har vært underkommunisert. Til nå har man belyst bonusfamilien utelukkende med tanke på voksne barn som etablerer seg på nytt etter samlivsbrudd, og når man blir bonusmor eller bonusfar om det er barn inn i bildet. Bonusbesteforeldre og bonusbarnebarn er en situasjon som man derimot har snakket lite om.

Besteforeldre som skilles og som etablerer seg med nye partnere, eller voksne barn i samme situasjon, kan stå overfor en rekke utfordringer om det er barn involvert. Fra før av har man kanskje egne biologiske barnebarn som man har fulgt tett siden de var små, og kanskje partneren har det samme. Da kan det fort bli et sammensurium av mennesker å forholde seg til, av biologiske barn og nye partnere, biologiske barnebarn og de som kalles bonus. I tillegg kommer et vel av slektninger og familiemedlemmer med tilknytninger til bonusbarn og bonusbarnebarn. Da kan det ikke sjelden bli temmelig overveldende å forholde seg til slike sammensatte familieformer. 

liv anniken berg av foto lina hindrum
Liv Anniken Berg. Alder: 56 år. Fra: Oslo. Bakgrunn: Familie- og psykoterapeut med over 20 års erfaring. Er styreleder i og initiativtaker til Bonusfamilieforeningen. Holder også kurs og foredrag, og er en ettertraktet rådgiver på feltet. I tillegg står hun bak podkasten Stepodden. Har utgitt boken «Bonusfamilieguiden – skap en hverdag der små og store trives».
signe horn fotograf bo mathisen
Signe Horn. Alder: 65. Oppvokst i Lier og bosatt i Oslo. Bakgrunn: Opprinnelig utdannet statsviter og har tidligere hatt en lang karriere blant annet innen forvaltning, kultur og frivillige organisasjoner. Har vært generalsekretær i organisasjonen Voksne for barn (vfb.no), som jobber for god psykisk helse og trygge oppvekst-kår for alle barn.

Liv Anniken: I forbindelse med arbeidet mitt som familieterapeut har jeg møtt mange klienter som sliter i slike situasjoner. Jeg ber da ofte klientene om å tegne opp et familiekart over alle menneskene som er involvert, unge som eldre, og ikke sjelden kan det dreie seg om 35-40 personer. Da sier det seg selv at man kan komme på kollisjonskurs mellom familiekulturer, oppdragelsesstil, økonomi og tradisjoner, biologiske bånd og andre utfordringer.

Bonusbesteforeldre kan imidlertid være et kjærkomment tillegg til en bonusfamilie, selv om de ikke har biologiske bånd til bonusbarnebarna. Men mye er avhengig av hvilken alder barna befinner seg i. Det er stor forskjell på små barn og for eksempel tenåringer – for ikke å snakke om når bonusbarnebarn er voksne. 

Spesielt kan det være utfordrende hvis det er uløste konflikter innad i familierelasjonen. Men med tålmodighet, forståelse og åpen kommunikasjon som grunnlag, kan relasjonene mellom bonusbesteforeldre og bonusbarnebarn være fruktbare og vokse seg sterke over tid. Et godt råd er at man setter seg ned og snakker åpent sammen, og at man aktivt jobber for å skape en samhørighet og trygghet, så tåler vi så mye mer og vi skaper gode minner og opplevelser. Det gjør at vi skaper tette bånd innad i bonusfamilien.   

Signe: Som kjent heter det at «it takes a village to raise a child». Det betyr likevel ikke at det er problemfritt når det er mange familiemedlemmer involvert, enten det gjelder biologiske eller bonus. I slike situasjoner gjelder det å ha noen kjøreregler – og fremfor alt at man unngå noen fallgruver. Stor sett kan det gå bra, men det er også risiko for tilbakeslag og konflikt. 

Gode råd for bonusbesteforeldre er å bruke tid på å bli kjent med bonusbarnebarn – at man selv ikke tar for stor plass – og ikke går på for fullt fra første stund. Best er å trå forsiktig og la det være opp til bonusbarnebarna å bestemme hvordan relasjonen skal utvikle seg over tid. Selvfølgelig er det som du sier avhengig av bonusbarnas alder. Studier viser at jo yngre de er, jo lettere er det å bygge relasjoner. 

I dagens samfunn konkurreres det om å ha vellykkede barn og barnebarn, noe som blant annet gjenspeiler seg i sosiale medier. Et godt råd er å tenke gjennom den digitale bruken og ta hensyn til barna, ikke minst barnebarn og bonusbarnebarn. Besteforeldre, enten til biologiske barnebarn eller bonusbarnebarn, bør ikke eksponere dem på sosiale medier fordi barna som oftest synes det er kleint.

Liv Anniken: Et godt råd er også at man unngår å bryte inn og kritisere bonusbarnebarn om de ikke oppfører seg slik man skulle ønske. Særlig gjelder dette i starten at man må være forsiktig med dette, for da kan det brygge opp til konflikter på alle kanter. Samtidig kan bonusbesteforeldre utgjøre en viktig og meningsfull relasjon, især om bonusbarnebarna ikke har en tett relasjon til sine biologiske besteforeldre. 

Bonusbesteforeldre kan tilby visdom og råd ved å trekke på sine egne livserfaringer, og de kan spille en viktig rolle i livet til bonusbarnebarna. De kan bidra til personlig vekst og utvikling, samt gi en økt følelse av å bli likt og ha noen som bryr seg om dem. Deres tilstedeværelse kan tilby dybde og ekstra tilskudd til familiedynamikken, og de kan bidra til en følelse av samhørighet og støtte. 

Samtidig må vi huske på at familier har forskjellige kulturer og måter å løse forskjellige situasjoner på, og dette kan være bra for bonusbarnebarn å se. I beste fall kan bonusbesteforeldre tilby andre erfaringer og tanker rundt familiedynamikk og relasjoner, noe som kan gi en ny og sunn måte å forholde seg til på i bonusfamilien. I situasjoner hvor man er bonusbesteforelder er noe av det viktigste å være lydhør, vise klokskap – og fremfor alt kjærlighet. 

Bonusbesteforeldre er akkurat like bra som biologiske, ifølge en svensk doktoravhandling fra Lunds universitet. For barna er det utelukkende bonusforeldrenes engasjement som avgjorde om de opplevde å ha et slektskapsforhold til dem … Om bonusbesteforeldrene engasjerte seg, så barna på dem som ekte slektninger. (Kilde: forskning.no) 

Signe: Nettopp kjærlighet og raushet, men også oppmerksomhet – uten å virke for påtrengende – er gode råd. Og framfor alt å unngå å falle for fristelsen til å oppdra eller komme med kritikk. Spesielt er dette følsomt om det dreier seg om bonusbarnebarn, samme hvor bortskjemte og uoppdragne de enn måtte være. 

For all del bør man også unngå konflikt med de biologiske besteforeldrene som barna ofte har et nært og godt forhold til. Det beste for bonusbesteforeldre er å innta en posisjon hvor man ikke tar for mye plass. Samtidig må man ikke glemme at de voksne barna også kan være følsomme. De vil alltid være dine barn – uansett hvor gamle de er – og er det barnebarn med i bildet blir det to lag å ta hensyn til.

  Når det er sagt, er det mange kvinner i slike situasjoner som kjenner på en form for omsorgstretthet. Det er lov, og det må respekteres. Mange har hatt dobbeltrolle som mødre og fulltidsarbeidende i årevis, og når man kommer i pensjonsalderen har man kanskje sett frem til en tid hvor man kan slakke av på alle krav og gjøre ting man ikke har kunnet før. Og nettopp da kommer de voksne barna med krav om hjelp til barnebarn, henting på skole og barnehage, oppfølging på fritidsaktiviteter, overnattinger og avlastning. Får man så bonusbarnebarn på toppen, kan det rett og slett bli for mye. Det er viktig at de voksne barna tar hensyn til foreldrenes situasjon, og det samme gjelder for nye partnere.

Liv Anniken: Som du sier, er det mange hensyn å ta. Men bonusbesteforeldre må også ta hensyn til seg selv, sitt eget liv og egne verdier. Uansett hvor sterkt man engasjerer seg i bonusbarnebarn, men også i de biologiske, er det nok å bryne seg på. For eksempel kan nevnes feiringer av høytider, merkedager, ferier og arv – men slike ting er det ikke rom for å komme inn på her. 

Studier har vist at bonusbesteforeldres forhold til bonusbarnebarn varierer med hvor gamle barna er. Tilknytningen ser ut til å være spesielt sterk i tidlige barneår, for å synke etter hvert som barnebarna blir eldre. Det gjør det rimelig å tro at spesielt stebarnebarn som først kommer inn i familien når de er blitt store, ikke vil bli oppfattet på helt samme måte som egne, biologiske barnebarn. (Kilde: SSB – ssb.no) 

Signe: Alt i alt tror jeg det er viktig å finne en balanse, bruke klokskap. Folk 60+ er heller ikke en ensartet gruppe. Noen går «all in» i besteforeldrerollen, nærmest som en misjon, de inngår faste avtaler og involverer seg sterkt i barnebarna, både biologiske og bonus. Mens andre har en mer tilbakelent holdning. De «gamle» holdningene og samfunnets tidligere forventning om den «lykkelige» besteforeldregenerasjonen som har all verdens tid og lever selvutslettende, er nærmest passé. Dessuten er det stor variasjon i livsstil og levesett blant dagens 50-, 60- og 70-åringer. Noen er spreke og opplever nærmest en ny vår, de etablerer seg med nye partnere og reiser jorden rundt, mens andre til og med begynner å studere. 

Vi må heller ikke glemme at det er mange følelser som spiller seg ut i forhold til bonusbarnebarn. For eksempel kan det være knyttet til vanskelige følelser som sjalusi hvis eventuelle biologiske barnebarn blir lidende i familiedynamikken. 

 Egentlig er dette med bonusbesteforeldre og bonusbarnebarn et tabuområde som det har blitt snakket altfor lite om. Og som sagt med mange minefelt. Et av dem kan for eksempel være at man gir de biologiske barnebarna fordeler i form av gaver – noe man bør være ytterst forsiktig med.    

Samtidig er dette et vanskelig tema, ikke minst fordi bonusbarnebarna kanskje får gaver fra to familier – fra sine biologiske besteforeldre fra begge sider. Jeg tror problemer i så måte kan unngås om man tar en åpen prat med barnas foreldre, og at man kommer til enighet om hvordan man kan finne løsninger. 

Liv Anniken: Jeg har skrevet en bok som er en guide til bonusfamilier, og hvordan skape en hverdag der små og store trives. Nå tror jeg tiden er kommet for innblikk i bonusbesteforeldre og bonusbarnebarns perspektiver – i de komplekse familieformene, slik at vi alle kan få et godt liv sammen.