Kjenn igjen en blodpropp

– Folk forstår sjelden hva som har skjedd når de får en blodpropp i beinet. Ofte tror man 

at man har tråkket feil eller forstuet seg. Hvis ingen i familien har hatt blodpropp tidligere, tar det ofte tid før man skjønner hva som har skjedd, sier Julieta Bomfim, overlege ved Karolinska universitetssykehuset i Stockholm. 

Faktum er at vi alle har hatt blodpropper, men kroppen har håndtert dem uten at vi har merket noe, ifølge overlegen. 

– Vi får faktisk små blodpropper hver dag. Blodet har en balanse av faktorer som både danner og løser opp blodpropper. Når denne balansen forstyrres, kan det oppstå en propp som ikke løser seg opp.

ØKER OM DAGEN OG AVTAR OM NATTEN

Ifølge Bomfim tar det gjerne rundt en uke med smerter før man innser at det ikke bare er en muskelskade. Ved blodpropp går nemlig ikke symptomene over av seg selv.

– Du bør mistenke blodpropp hvis hevelsen gradvis øker, for så å avta om natten. Hvis smertene forverres når du står eller går, og du har ensidig hevelse i ett bein, bør du kontakte lege. Når behandlingen settes i gang, vil blodproppen løse seg opp. Jo tidligere du får hjelp, desto mindre er risikoen for komplikasjoner, sier Bomfim.

Blodpropper kan oppstå hvor som helst i kroppen, men de er mest vanlig i beina. Rundt 70 prosent setter seg der, 20–25 prosent i lungene, og 3–5 prosent i armene, magen eller hjernen. 

DÅRLIG KONDISJON

En blodpropp i beinet kan også vandre videre til lungene.

– Hvis du plutselig får dårlig kondisjon uten noen åpenbar grunn, kan det skyldes en blodpropp, og du bør kontakte lege. Hvis proppen sitter langt ute i lungekretsløpet, kan det gi intense smerter som minner om nyre- eller tannverk. Smertene kan komme som lyn fra klar himmel, sier Bomfim. 

Behandlingen er ofte ikke veldig komplisert. Små propper kan behandles i 3–6 måneder.

Blodpropp kan ramme alle, men risikoen øker med alderen, underliggende sykdommer, graviditet og overvekt. Også arvelighet og visse medisiner kan spille inn.

SLAG OG INFARKT

Et av de mest alvorlige stedene en blodpropp kan oppstå, er i hjernen. Dette kalles slag og er livstruende.

– Ved mistanke om slag må du ringe etter ambulanse umiddelbart, sier Mia von Euler, professor i nevrologi ved Örebro universitet.

Rask behandling er avgjørende for pasientens overlevelse og mulighet til å komme seg igjen.

– Slag er spesielt. Det kommer som et «pang» ut av ingenting. Alt er normalt, og plutselig kan du ikke prate eller bevege en kroppsdel. Mange forstår ikke at det er et slag, men venter på at det skal gå over av seg selv.

I motsetning til blodpropper andre steder i kroppen, gir ikke slag nødvendigvis smerter.

– Hvis du får en blodpropp i hjertet, altså et hjerteinfarkt, kjenner du smerte. Ved slag mister du plutselig en funksjon eller følelsen i en kroppsdel. Mange tror at en sovende arm skyldes at de har ligget feil. Slag kan også forvirre deg, slik at du ikke tar de riktige avgjørelsene.

Ca. 12.000 personer rammes av slag i Norge hvert år. Av disse dør 17 prosent innen tre måneder. Halvparten klarer seg relativt greit, men kan få varige skader som talevansker, lammelser, kognitive utfordringer eller hjernetretthet.

– Hvis flere søkte hjelp tidlig, ville flere klart seg bedre. Selv små forbedringer i funksjon kan ha stor betydning for livskvaliteten. Ring alltid etter ambulanse (113) så raskt som mulig! oppfordrer von Euler. 

SMERTER I KNEET

Da Isabella Arvidsson fra Mariestad fikk smerter i kneet som ikke ga seg, dro hun til legevakten. Men behandlingen hun fikk mot en overfladisk blodpropp hjalp ikke, og proppen begynte å bevege seg oppover i kroppen. Heldigvis fikk Isabella hjelp i tide da hun oppsøkte lege for andre gang.

Isabella hadde fri fra jobben og lå hjemme på sofaen i Mariestad og så på TV. Da hun reiste seg, kunne hun ikke legge vekt på det venstre beinet. 

– Det gjorde fryktelig vondt, og jeg skjønte ikke hva det kom av. Jeg la meg ned igjen med beinet høyt og ventet på at smerten skulle gå over. Det gjorde den ikke, så jeg ringte etter ambulanse, som rådet meg til å fortsette å holde beinet høyt. De mente det nok ville gi seg etter hvert.

Isabella forteller at de uutholdelige smertene satt på siden av kneet, der hun også har åreknuter. Hun kunne se en liten kul under huden, men ellers så beinet normalt ut.

SMERTEN FLYTTET SEG

Til slutt ble smertene uutholdelige, og Isabella dro til legevakten. Der ble det konstatert at hun hadde en overfladisk blodpropp, og hun ble sendt hjem med Voltaren-tabletter og Hirudoid-krem. Men etter et par uker hadde smerten flyttet seg videre oppover beinet og nådd lysken. Igjen oppsøkte Isabella legevakten, og med ultralyd fikk legen slått fast at det satt en propp høyt oppe i beinet. Isabella tror selv det var  flere faktorer som bidro til blodproppen. 

– Jeg var kraftig overvektig og hadde vært veldig stillesittende i ett år uten jobb. Jeg tror også at åreknutene mine spilte en rolle, og jeg har forstått at p-piller, som jeg tok den gangen, øker risikoen, sier Isabella, og forteller at hun har tatt flere grep i ettertid. 

– Jeg har gått mye ned i vekt og sluttet med p-piller. Jeg bruker alltid støttestrømper, og heldigvis synes åreknutene mine knapt lenger. Jeg er så takknemlig for at blodproppen ikke rakk å vandre lenger oppover i kroppen. Skulle jeg oppleve lignende smerter igjen, vil jeg søke hjelp umiddelbart. 

HOLD BLODÅRENE FRISKE

Kilde: LHL