Kjersti er ikke bergenser nok for svigermor!

Og som om ikke det var nok: I fjor skulle hun gjøre en reklamejobb på erkebergensk, men etter opptakene fikk hun beskjed om at stemmen hennes ikke kunne brukes likevel – det var nemlig altfor mye østlending i den. 

– Men rent følelsesmessig er jeg helt bergenser igjen, altså. Jeg elsker lynnet i Bergen, og at det er så lett å snakke med folk. Og jeg tror ikke det bare handler om at folk kjenner meg igjen, men listen for å hoppe inn i en småprat med tilfeldige folk på butikken som ikke forplikter – den er så lav, og den vil jeg ikke bytte for noe i hele verden! sier Kjersti, og legger til: 

– Og det regner ikke så mye i Bergen som folk skal ha det til! sier Kjersti, som det siste året blant annet har spilt i det prisbelønnede stykket «I vårt sted» av Arne Lygre på Den Nationale Scene, der Kjersti er fast ansatt. Stykket ble hedret med Ibsen-prisen.

RUTH I «SNØFALL»

Kjersti Elviks merittliste som skuespiller er både lang og variert. Hun fikk Amanda for «beste kvinnelige skuespiller» i 1998 for rollen som «Hanne Wilhelmensen» i dramatiseringen av Anne Holts krimroman «Salige er de som tørster», og i 2009 hadde hun en av de bærende rollene i «Mamma Mia» på Folketeateret i Oslo.  Og ikke minst er det mange små og store som kjenner igjen Kjersti for rollen som «Ruth» i julekalenderseriene «Snøfall» på NRK. 

– Ja, det er mange som  kommer bort til meg og lurer på hvordan både Ruth, Selma og hunden Casper har det. Flest voksne, faktisk. Og barna blir ofte stående og måpe litt, før de tilkjennegir at jeg ser litt annerledes ut i dongeribukse og caps. 

– Blir det en ny runde med «Snøfall», tror du?

– Min kollega Vidar Magnussen og jeg har fabulert en del om at det må bli en ny runde, og at hans karakter «Winter» og «Ruth» må møtes, de hadde nok gått opp i en høyere enhet!

– Tror du at Ruth og Winter hadde blitt et par?

– Nei, det tror jeg ikke. Men de ville nok ha truffet hverandre i et felles behov for logisk tenking, oversikt og kontroll.

1 Hvordan vil din beste venn beskrive deg?

– Min beste venn vil beskrive meg som snill, pliktoppfyllende, ryddig, lojal og veldig grei. Og vittig. Kanskje litt for grei. Nå i en alder av 56 er det på tide å si nei til å hjelpe andre med å flytte. For eksempel.

2 Hvis du ikke hadde blitt skuespiller, hva var plan B – og hvorfor?

– Jeg tenker nok at jeg ville ha blitt lærer. Jeg har fått gleden av å jobbe som lærer i skuespillerteknikk, og det å lære bort et fag og se mestring hos andre er utrolig stimulerende. Jeg tror jeg ville ha likt å lære bort et språkfag, som jeg husker tilbake som min sterkeste side på videregående, sikkert fordi jeg selv hadde gode lærere. 

3 Hvordan og når slapper du best av?

– Jeg er en ihuga isbader, kombinert med badstue, og da slapper jeg skikkelig godt av. Og selvfølgelig slapper jeg godt av rundt sønnen min, Haakon, bonusdatter Oda, hennes kjæreste Martin og barnebarnet Ulrik.

4 Har du et ukjent talent?

– Her må jeg nok skuffe deg. Jeg har ingen ukjente talenter. Men jeg skulle så gjerne hatt et!

5 Hva er din akilleshæl?

– Det må nok være at jeg til tider påtar meg litt for mange verv. Tillitsvalgt, verneombud. Jeg er lett å spørre og tar oppgaven veldig alvorlig.

6 Når ble du flau sist?

– Det kan jeg faktisk ikke huske. Nå er jeg blitt så voksen, så jeg blir nok ikke så flau lenger. Jeg burde kanskje bli det, men jeg kommer ikke på noe konkret. Jeg kan bli flau hvis jeg skryter litt av meg selv. Det tror jeg generelt er en norsk egenskap.

7 Er det en annen kjent person du beundrer, eller som du inspireres av?

– Jeg har alltid beundret Lise Fjeldstad. Jeg var så heldig å få jobbe med henne på Nationaltheatret og hun var alltid uredd, sa rett ut hva hun mente i alle sammenhenger. Nå på sine eldre dager taler hun våre eldres sak, og ikke minst snakker hun offentlig om sine erfaringer rundt Metoo, at det ikke fantes et vern da hun var yngre, og hvor viktig det er å snakke høyt om slike aktuelle saker. Hun har alltid stått for meg som klar og tydelig, uredd og sterk. Og et varmt medmenneske. 

8 Hvordan viser du kjærlighet?

– Jeg tror – og håper, at jeg viser kjærlighet hver eneste dag. Til min kjære familie og mine flotte kolleger. Jeg mistet mannen min i 2022 – et enormt stort tap i livene våre. Gunnar var alltid uredd. Han delte alt, av kjærlighet, sorg, med menneskene rundt seg, de han møtte. Han har lært meg at vi må dele nå, mens vi er i live.

9 Hvis du kunne velge en alder du ville stanse ved, hvilken alder ville du valgt og hvorfor?

– Det måtte ha vært i 15-årsalderen, tiden før puberteten og usikkerheten tok skikkelig tak på meg. Tiden da jeg hadde kraft og glede ved å løpe, sykle, svømme og klatre i trær. Akkurat det siste, klatre i trær, savner jeg veldig. Ikke høyden. Men å klare å komme seg både opp og ned igjen.

10 Hvilket råd vil du gi til dem som kommer etter deg?

– Det må være å leve mens man gjør det. Ikke gjøre for mange vurderinger før man skal ta et valg, men heller ta en oppsummering etterpå. Det er så kort tid vi skal få være her, og så uendelig lang tid vi ikke skal være her. Smak på alt. Og kjenn etter etterpå om det var noe du vil ha mer av. Men ikke narkotika, så klart!