Sigrid Sollund: – Viktig å kunne lytte i en diskusjon
Med 20 års erfaring fra debattledelse vet programlederen i Dagsnytt 18 hva som skal til for å vinne diskusjoner. – Mennesker som er åpne for at folk er ulike og viser følelser, virker mer genuine, mener Sigrid Sollund.
Den anerkjente og dyktige programlederen er kjent for å ha nervene under kontroll når kamera lyser rødt. Hun er drillet i å lede tøffe og opphetede diskusjoner mellom folk fra ulike samfunnslag, det være seg politikere, akademikere, aksjonister som brenner lidenskapelig for sine hjertesaker – eller hva som til enhver tid er aktuelt på agendaen. Når det koker i studio på direkten, holder hun tunga rett i munnen og navigerer diskusjoner som til tider kan bli temmelig hissige. I fjor utga hun også en bok om hvordan vinne diskusjoner, om debatteknikk og samtalekunst. En nyttig veiviser i hvordan vi kan snakke sammen: Fra vanlige samtaler, småprat i sosiale sammenheng, kjedelige diskusjoner, heftige diskusjoner, eller om du gruer for møter med ukjente hvor samtalen går tregt. Samtidig påpeker hun hvor viktig det er at man behersker kunsten å diskutere, uten å krangle – og at man kan fremme gode og logiske argumenter. Og fremfor alt at man kan lytte til hverandre.
– Kunsten å kunne se en sak fra ulike sider er essensiell i alle sammenhenger. Mye handler også om å senke skuldrene, og kunne kvitte seg med frykten for å være uenig eller for kleine samtaler. Dette har vært drivkraften min til å skrive boken om debatteknikk og samtalekunst. Klimaet for ytringsfrihet i den polariserte tiden vi lever i er som vi vet utfordrende. Mange frykter å bli stemplet på den ene eller andre måten, bli satt i bås og tillagt meninger de kanskje ikke har. Men vi må skjønne at folk er ulike og ha respekt for mangfold. Kort sagt: Det må være lov til å være mennesker! sier hun.
Påfyll i en travel hverdag
Da vi møter henne, har nettopp en podkast hun har medvirket i blitt publisert, Abid Raja og hans psykologkone Nadias «Skyld og Skam». Der har hun snakket åpent og gripende om sykdomsperioden før hennes mor gikk bort, og viste følelser som de fleste av oss gjenkjenner ved tapet av nære og kjære. Hun viser en annen side av seg enn den profesjonelle og kontrollerte: Sorgen ved å miste.
På TV-skjermen er derimot folk vant til å se andre sider av henne enn den private. Med sikkerhet bygget på årelang erfaring og kompetanse, er Sigrid Sollund blant annet kjent for evnen til å få folk til å slappe av før de skal på direktesending. Hun har også blitt prisbelønnet for sin språkbruk. Et såkalt finstemt bokmål. Med oppvekst i en bydel på Oslos østkant, nærmere bestemt på Skullerud, er det nærmest ingen selvfølge.
– Hva ligger til grunn for den presise språkbruken?
– Delvis skyldes det nok at jeg vokste opp med en mor fra Bergen. I tillegg har jeg alltid vært interessert i litteratur og leser mye. For tiden har det ikke vært så mye saksprosa, men mest romaner og noveller. Helt fra jeg var ung har jeg vært opptatt av litteratur. Særlig av klassikere, for eksempel Knut Hamsun og Thomas Mann, som fremdeles er blant mine yndlingsforfattere og begge tildelt Nobelpris i litteratur. Spesielt liker jeg skjønnlitteratur der hovedkarakterene er psykologisk komplekse. Det har sammenheng med at jeg er nysgjerrig på mennesker som er litt utenfor den såkalte boksen. En av samtidsforfatterne jeg blant annet har sans for er den amerikanske, prisbelønnede Joyce Carol Oates. Å lese god litteratur gir avkobling og innsikt. Jeg benytter til og med sjansen når jeg sitter på t-banen til og fra jobb. Akkurat nå holder jeg på å lese den siste boken til Ida Fjellbraaten, «De andres liv». Absolutt en bok jeg kan anbefale, svarer hun.
Sigrid Sollund
Alder: 49 år. Fra Oslo. Familie: Gift med forfatter og tidligere journalist Ole Mathismoen. Har fire barn. Bakgrunn: Journalist og forfatter, mest kjent som programleder i debattprogrammet Dagsnytt 18 på NRK. Har studert journalistikk ved Høgskolen i Volda, psykologi ved UiO og produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Startet sin journalistpraksis i NRK i 2001, først i «Østlandssendingen», senere blant annet i «Alltid nyheter», «Politisk kvarter» og «Ukeslutt» som reporter og programleder, samt ledet partilederutspørringer ved flere stortingsvalg. Ble tildelt «Lytterprisen» av Riksmålsforbundet for sitt «gode, presise, effektive og ofte lekende språk» i 2020. Har skrevet tre fagprosabøker: «Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse», «Skikk og bruk – Praktisk folkeskikk for moderne mennesker» og «Vinn Diskusjonen – Debatteknikk og Samtalekunst».
Nevrotisk
I tillegg til å være interessert i hva som rører seg i litteraturens verden, har hun i et tidligere avisintervju beskrevet seg privat som temmelig nevrotisk. En «skjult» side som ikke kommer til syne offentlig på TV-skjermen. Heller ikke hadde hun noen plan om at hun skulle jobbe med nyhetsjournalistikk. Snarere hadde hun tenkt på journalistikk innen helse og i magasinform. Men da hun etter endte studier fikk sommerjobb i NRK, ble hun nærmest kastet inn i det og har siden blitt værende.
Som ung hadde hun egentlig planer om å bli psykolog. Hun studerte psykologi på Universitetet i Oslo, der hun tok grunnfag. Interessen for menneskelig oppførsel og atferd har likevel vært og er en stor fordel i journalistyrket. Hva som ligger til grunn for folks adferd, og hva som er viktig for dem du møter, har ofte en dypere forklaring, mener hun.
Sigrid Sollund har et ry for å være god til å «lese» andre menneskers signaler. Egenskapene kommer godt med som programleder, spesielt når debattanter sporer av i usakelighet og sinne.
– Å bevare konsentrasjon og fokus, og ikke falle for fristelsen til å hisse seg opp, er en selvfølgelig del av jobben. I diskusjoner er samtidig folk som viser følelser, men som også har forståelse for motpartens og har evne til å lytte, de som oftest får sympati. Sammensatte mennesker virker dessuten mer genuine, mener hun.
Åpenhet og varme
I boken beskriver hun blant annet hvordan hun selv har tatt personlighetstest hos Harald Eia og Nils Brenna, i radioprogrammet «Sånn er du» på NRK. Der fikk hun nesten full pott på trekket «åpenhet for følelser». For hennes egen del har personlighetstrekket unektelig skapt en del hodebry og engstelse. Man kan nemlig lett feiltolke eller overtolke andres signaler når man er så sensitiv, mener hun. Hvis noen for eksempel kveler et gjesp, tror hun automatisk at hun kjeder dem. Dersom det skjer i sosiale settinger, og folk går videre, har hun lett for å tro at det er fordi de misliker henne. Og når to mennesker hvisker sammen i hennes nærhet, tar hun det for gitt at de baksnakker henne. Det er utmattende og kan virke selvopptatt. Men folk som er like åpne og sensitive som hun er, gjør lurt i å prøve og koble på hjernen for en realitetssjekk.
– Selv om jeg er sentrum i mitt eget univers – betyr det ikke at jeg er det i andres. I arbeidet med boken har jeg blant annet snakket med psykolog Catrin Sagen. Hun mener at det er problematisk å lese andres signaler, og at det er fort gjort å ta feil. For det som skjer på utsiden og det som skjer på innsiden kan stå i motsetning til hverandre. Ofte forstår vi ikke hvordan signalene vi sender virker på andre, mener hun.
Det gode liv på landet
Når Sigrid ikke befinner seg på jobb i NRK eller andre steder, har familien høy prioritet. Hjemme i rekkehuset på Bogerud, ikke langt unna der hun vokste opp, er dagene temmelig travle med fire barn som skal følges opp med skole og fritidsaktiviteter. Ingenting er da bedre enn å kunne slappe av på kveldstid med god mat og en film – gjerne en film av eldre årgang sammen med døtrene. Matinteressen har hun tidligere snakket om i andre intervjuer. Sågar har hun dyrket den sammen med venner i en gourmetklubb. I dag er det imidlertid ektemannen som hovedsakelig står for matlagingen i det daglige. Han er førtidspensjonert fra sin tidligere jobb som leder for politisk redaksjon i Aftenposten for å skrive bøker på heltid, forteller hun.
Høyt på listen over Sigrid Sollunds nytelser er også familiens fristed, et torp i Värmland like ved Arvika. Dit drar hun i ferier, og ellers så ofte hun har anledning. Torpet ligger mellom en skog og et jorde – et sted hvor hun kan drive med fysisk arbeid, lese bøker og plukke sopp – i fred og ro.
– Jeg betrakter meg nærmest som grovarbeider, graver hull i jorden der mannen min peker. Det er han som styrer med beplantningen. Ellers har jeg blitt bitt av soppbasillen og har utvidet repertoaret fra å bare sanke kantareller, steinsopp og traktkantareller. Jeg er skikkelig kommet i soppbobla. Interessen er på en måte motsatsen til alt det raske som foregår ellers overalt, forklarer hun.
Mindre kjente sider
I sin daglige jobb trives hun med et høyt tempo og når det slår gnister. Samtidig har hun sider som søker opplevelser av annen karakter. De finner hun blant annet i naturen, i litteratur og musikk. Siden hun var i tenårene har hun blant annet vært lidenskapelig fan av den engelske artisten, sangeren og låtskriveren David Bowie (1947 – 2016). Hun har vært på flere av hans konserter og han er fremdeles en storfavoritt. I 2024 overrasket hun selv med å debutere som låtskriver. Hun bidro som tekstforfatter sammen med Bjørn Eidsvåg på låten «Savner deg».
– Hva er årsaken til at du har forsøkt deg som låtskriver?
– Jeg synes det er moro å utforske nye sjangre. Dessuten har Bjørn og jeg kjent hverandre i noen år, og vi har blant annet jobbet sammen i et slags skrivekollektiv hvor vi har brukt hverandre som korrektiver. Da vi begge skrev bøker, sendte vi tekster til hverandre. Siden har jeg vært litt involvert i ulike prosjekter og tekster. Det å jobbe sammen med en så dreven artist som Bjørn, kunne drodle og spiller inn ideer, har utvilsomt vært inspirerende og moro. Både fordi han er veldig åpen for kritikk og innspill. Musikk og tekst vekker dessuten assosiasjoner, litt på samme vis som litteratur.
– Betyr det at du også går med drømmer om en sangkarriere?
– Jeg har på ingen måte ambisjoner i den retningen. Men i fremtiden, når jeg får mer tid, kunne jeg godt tenke meg å synge i et kor.
– Du har utgitt tre fagprosabøker. Er du snart klar for å skrive skjønnlitteratur, for eksempel en roman?
– Foreløpig har jeg ingen konkrete planer. Men jeg innrømmer at det kanskje kunne være en tanke å prøve. Tiden får vise, svarer hun.
Søker å unngå svartsyn
Under oppveksten var Sigrid Sollund på ingen måte en som ville stikke seg frem. Hun forsøkte seg riktignok innen konkurranse-idretter som fotball og senere rytmisk sportsgymnastikk. Sistnevnte var spesielt populært på den tiden, men verken fotball eller rytmiske og gymnastiske utspill ble noen stor suksess. Heller foretrakk hun å sitte for seg selv og lese og tegne. Turer i skog og mark, i Østmarka like ved Skullerud, var også en del av barndommen som har befestet seg. I dag betrakter hun naturopplevelser som en motvekt til hastighetens tid, en tid med rivende teknologisk utvikling, sosiale medier og KI.
– Spesielt er utviklingen blant unge mennesker bekymringsfull. Når man bare hører på ekkokamre og styres av algoritmer, skapes ingen rom for meningsbrytning; noe som er en fare for ytringsfriheten. Det er viktig å kunne diskutere fritt, og at det er plass for hver enkelt persons synspunkter. Det gjelder ikke bare i politikken, men generelt i samfunnet der stadig flere kvier seg for å tenke høyt. Men det er viktig at vi lytter til hverandre, og at man tør å fremme de meningene man har. Samtidig blir vi hele tiden påvirket av dårlige nyheter som gjør at det er lett å få et svartsyn. Spesielt gjelder det folk i den eldre generasjonen, der mange har opplevd å vokse opp under den kalde krigen og lett kan havne i en form for resignasjon. Også unge mennesker kan overveldes av dystre fremtidsutsikter, press og stress – og folk flest har nok med å få hverdagen til å gå rundt. Ikke minst derfor er det viktig at vi snakker med hverandre – med vennlighet, åpenhet og varme, sier Sigrid Sollund.
