Flere overlever kreft

Paradigmeskifte 

Økt fokus på såkalt personrettet medisinsk behandling innebærer forståelsen av genetikkens betydning for den individuelle typen kreft. Kreftleger kan dermed skreddersy mer effektive behandlinger med mindre bivirkninger. Nye typer medisiner som involverer pasientens gener, vev og celler betraktes som et paradigmeskifte.

Allerede for noen år siden ble for eksempel CAR-T-terapi omtalt som fremtidens kreftbehandling. Dette er en avansert behandling som involverer modifisering av pasientens T-celler, slik at de kan angripe kreftcellene. CAR-T retter seg mot de underliggende årsakene til sykdom, ofte et gen eller et protein. Enkelt forklart går metoden ut på at hvite blodceller hentes ut fra pasienten, for deretter å bli sendt til et høyteknologisk laboratorium. Der blir T-cellene omprogrammert med et nytt gen med et nytt molekyl (CAR) som gjør cellene til effektive kreftdrepende celler. Blodet blir så tilbakeført til pasienten gjennom injeksjoner og setter i gang med å drepe kreftcellene. 

– Til nå har CAR-T hovedsakelig blitt benyttet til behandling av noen lymfe- og blodkreftformer, men behandlingen har også betydelig potensial for andre krefttyper. Det foregår mye forskning, blant annet kan nevnes et pågående forskningsprosjekt på testikkelkreft. Også innen autoimmune sykdommer har CAR-T vist store muligheter, sier Renate Galleberg, overlege ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus.     

Behandlingen er hittil innført for tre ulike indikasjoner i Norge, men vil sannsynlig bli brukt til flere i tiden fremover, som vil si at flere alvorlig syke pasienter kan bli friske, uttaler direktør ved Laboratorieklinikken på Haukeland, Gunnar Mellgren til Bergensavisen. 

Foreløpig er CAR-T-behandling tilgjengelig ved Rikshospitalet i Oslo, på St. Olavs sykehus i Trondheim og på Haukeland universitetssykehus, og vil i løpet av 2025 bli tilgjengelig ved UNN i Tromsø. Siden det er en skreddersydd medisinsk behandling som involverer genmodifisering av pasientens egne celler, stilles det strenge kvalitets- og sertifiseringskrav til sykehusene, i tillegg til nye typer samarbeid mellom legemiddelprodusentene og sykehuset. I dag er CAR-T-behandling tilgjengelig for noen krefttyper. Spørsmålet er når flere kan få denne behandlingen – og tidligere i sykdomsforløpet.  

Innovasjon på behandlingsfronten

Blant innovasjoner kan nevnes såkalte ikke-invasive tester (flytende biopsi) som kan oppdage kreftceller eller DNA fra svulster som sirkulerer i blodet. Det fører til at man kan diagnostisere og overvåke kreften på et tidlig stadium.

CRISPR er også en teknologi som har vist potensial. Det er en teknologi som redigerer gener og kan korrigere genetiske mutasjoner som fører til kreft. Mange mener CRISPR tilbyr nytt håp for kurering av kreft i fremtiden.

God nyhet er også at det i dag er mulig å tilby mer skånsom stråleterapi, såkalt protonterapi. Strålebehandling med protoner er en svært avansert teknologi som bygger på partikkelfysikk. Ved hjelp av kraftig elektromagnetisme skytes protoner mot svulsten med nær lysets hastighet. Behandlingen gir presisjonsbehandling på svulsten, men skåner friskt vev i større grad. To protonterapisentre er nå etablert, ett ved Oslo universitetssykehus og ett ved Haukeland universitetssykehus. Disse utgjør et nasjonalt tilbud for strålebehandling med protoner til utvalgte pasientgrupper. Spesialister innen strålebiologi hevder at protonterapi representerer et betydelig fremskritt for kreftpasienter der målrettet strålebehandling er viktig.

Kunstig intelligens (KI) regnes også blant fremskritt. KI kan blant annet forbedre analyse av data og bildediagnostikk i forbindelse med kreftdiagnosen, og derav tilrettelegge behandlingen mer nøyaktig. KI kan også identifisere personer med økt risiko for sykdommer og tilby mer målrettede og forebyggende tiltak.

– KI er nyttig samarbeidsverktøy om det brukes riktig. For eksempel i forbindelse med gentester der man kan tolke resultater mer presist. På Aleris bruker vi det blant annet i forbindelse med tarmkreft ved såkalt koloskopi. KI finner flere polypper og i et tidligere stadium enn det som før var mulig og bidrar til å redde liv, sier onkolog Øystein Henske Flatebø ved Aleris Kreftsenter i Oslo. 

Økt overlevelsessjanse       

Generalsekretæren i Kreftforeningen, Ingrid Stenstavold Ross, bekrefter at det har blitt gjort flere store fremskritt i kreftforskning og kreftbehandling de siste årene. I et intervju i 2022 med forskning.no forteller hun blant annet at norske forskere har klart å forlenge livet til pasienter med uhelbredelig brystkreft med immunterapi, og at immunterapi de siste årene har tatt kreftbehandling viktige skritt videre. Enkelt forklart går immunterapi ut på at man bruker kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. De siste årene har immunterapi og flere andre moderne medikamenter og kombinasjonsbehandlinger mot kreft blitt vanlig klinisk behandling. Selv om mange av disse medikamentene ennå ikke er kjent, vil langtidsoppfølging avdekke effekter. Det er spennende å følge med på såkalt «real world evidence» når pasientgrupper som ikke er nøye utvalgt gjennom kliniske studier får tilgang til de nye medisinene, sier hun. 

Et eksempel i den forbindelse var det norske gjennombruddet for pasienter med uhelbredelig brystkreft, såkalt trippel-negativ brystkreft med spredning som aldri før hadde hatt effekt av immunterapi. Studien vakte internasjonal oppsikt og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine i desember 2022. Den viste at forskerne klarte å forlenge kvinnenes liv ved å kombinere cellegift med immunterapi. Over-levelsen økte fra ett til opptil fire år. ALICE-studien omfattet ca. 70 pasienter. Den var randomisert og dobbeltblindet og ble blant annet støttet av Kreftforeningen. Forskere ved Oslo universitetssykehus og Radium-hospitalet mener den har vist at det går an å redde flere og gir rammede nytt håp. Brystkreft er for øvrig en av kreftformene med høy overlevelse. Likevel dør om lag 600 kvinner av brystkreft årlig i Norge. 

Onkologene holder seg for øvrig stadig oppdatert på ulike former for immunterapi som kan fungere på flere kreftformer, blant annet hudkreft, lungekreft og livmorhalskreft. 

Oppdage kreft i tidlig fase

Kreftpasienter ser nå også ut til å få nye, innovative behandlinger raskere enn før. Med raskere innføring av nye medikamenter, metoder og teknologi vil pasientene få glede av fremskrittene så tidlig som mulig. Både Kreft-foreningen og pasientorganisasjoner presser på for dette. 

Utrulling av offentlige screeningprogram, blant annet innen tarmkreft og brystkreft, som er blant de hyppigste kreftformene, er også viktig for å oppdage sykdom i tidlig fase. Når det gjelder lungekreft jobber man nå med muligheter for screening. I 2022 ble blant annet en pilot for røykere startet ved Akershus universitetssykehus. 

Persontilpasset kreftbehandling  

Et problem er imidlertid tiden det tar fra en kreftmedisin blir godkjent til at norske pasienter kan få den. Beslutningsforum, som avgjør slike saker, bruker gjennomsnittlig flere år. I praksis betyr det at mange kan bli sykere i påvente av byråkratiske prosesser. Noen kreftmedisiner blir også for dyre til at staten vil dekke kostnadene. Det er nemlig satt en pris på hvor mye ekstra leveår er verdt i kroner, og blir medisinene for dyre vil de ikke prioriteres. Noen søker derfor behandling ved private klinikker utenlands, som koster store summer. Selv om dette hører til sjeldenhetene. 

Innovativ og persontilpasset kreftbehandling uten ventetid er imidlertid en valgmulighet også i Norge, om man betaler selv eller har helseforsikring. I den forbindelse er Aleris Kreftsenter i Oslo ledende. Der utfører man blant annet gentest for persontilpasset kreftbehandling og annen innovativ kreftdiagnostikk.   

– Etter å ha blitt diagnostisert med en kreftsykdom vil mange føle seg rådløse og usikre. Aleris tilbyr derfor også en ny vurdering – ofte kalt «second opinion» – som kan gi økt trygghet for at man har fått rett diagnose og blir forelagt den beste behandlingen. Når vi kartlegger enkeltpersoners kreft, har vi muligheter til å tilby målrettede medikamenter og behandlinger for en rekke kreftformer som de offentlige sykehusene ikke tilbyr, men som er godkjent i Europa og USA, forteller onkolog Øystein Henske Flatebø ved Kreftsenteret. 

– Tilbudene utvikler seg raskt i takt med utviklingen av nye medisiner og metoder internasjonalt. Når en pasient tar kontakt, undersøker vi grundig om det er kommet nye behandlingsformer og gjør en vurdering av disse. Pasientene får en faglig vurdering og individuell behandling for nettopp den kreftsykdommen de lider av. Vi har betydelig kompetanse innen flere forskjellige kreftformer, sier onkolog Øyvind Henske Flatebø.

Han mener gentesting er fremtiden innen kreftbehandling – en test som kan finne nye behandlingsalternativer for den individuelle pasientens krefttype. Ifølge verdens fremste kreftspesialister er persontilpasset kreftbehandling noe vi vil ser mer og mer av i årene fremover, sier han.

– Utviklingen i verden går mot at gentesting av kreft blir stadig mer vanlig, og at slike tester vil komme inn tidligere i kreftforløpet. Det fører til at pasientene får riktigere behandling med en gang, og dermed slippe unødvendige kostnader og bivirkninger.  

– Når vi gentester en kreftsvulst, for deretter å analysere den, får vi mer informasjon på akkurat den spesifikke kreften, og kan finne medisiner å angripe den med. Tradisjonell kreftbehandling baserer seg kun på tidligere erfaringer, og tar ikke hensyn til at pasientene er forskjellig. Vi vet at samme type kreft kan oppføre seg helt forskjellig fra person til person. Gentesten av kreften kan for eksempel vise at en behandling som brukes på en type kreft også kan ha effekt på en annen type kreft – noe som gjør at vi får flere alternativer å spille på, sier Øyvind Henske Flatebø.   

På tampen kommer han med noen generelle råd til dem som bikker 60: Følg med på uforklarlige endringer i kroppen, ta symptomer på alvor og ikke slå deg til ro med dem. Blodprøver hos fastlegen gir ingen 100 prosent garanti. Er det mye kreft i familien skal man være ekstra obs. Fremfor alt er det viktig å søke spesialisthjelp og sørge for grundig utredning. Og at man gjør det i tide, sier han.  

Ifølge Helsedirektoratet var fem års relativ overlevelse for brystkreftpasienter 93 prosent i 2023, mens den var 96 prosent for pasienter med prostatakreft. For tykk- og endetarmskreft var andelen som overlever fem år eller mer estimert til omtrent 70 prosent, mens overlevelsen for pasienter med lungekreft har nær doblet seg de siste årene.