5 spørsmål og svar om pensjon

For å få privat AFP eller ny offentlig AFP, som gjelder for offentlig ansatte født i 1963 og senere, må du frasi deg uføretrygden. Dette fordi du ikke kan motta uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år. Det betyr at du som har uføretrygd og nærmer deg 62 år må velge mellom å beholde uføretrygden frem til 67 år, eller sikte på å få AFP.  

Du må selv si fra deg uføretrygd fra folketrygden (Nav) til fordel for AFP i god tid før du fyller 62 år. Hva som vil «lønne seg» er svært individuelt, her er ikke noe fasitsvar. Litt overordnet vil uføretrygden være større på årlig basis, men du kan potensielt få AFP i flere år, ettersom denne utbetales livsvarig, mens uføretrygd kun utbetales frem til 67 år. 

Jobber du i offentlig sektor og ikke kvalifiserer til AFP, kan du få noe som heter betinget tjenestepensjon. Det gjelder også for de som mottar uføretrygd etter 62 år. Denne utgjør et vesentlig lavere årlig beløp enn AFP, men den er også livsvarig utbetalt. I privat sektor er det ikke noen tilsvarende ordning for de som ikke får AFP. 

Uførepensjon fra offentlig eller privat tjenestepensjon kan beholdes etter 62 år, det er kun uføretrygd fra Nav som er til hinder for å få AFP.  

Merk at dette kun er et av mange vilkår. Du må også sørge for å oppfylle alle øvrige vilkår for å kunne kvalifisere til AFP, både vilkår som må være oppfylt på 62-årsdagen, og andre vilkår som må oppfylles på uttakstidspunktet. 

Men merk: Jobber du i offentlig sektor og er født i 1962 eller tidligere, er AFP fremdeles en tidligpensjonsordning mellom 62-67 år, her er det andre regler og vilkår som gjelder. For fullstendig oversikt over vilkårene for AFP, se f.eks. afp.no (AFP i privat sektor) eller din pensjonsleverandør (AFP i offentlig sektor). 

Ja, om du er født i 1962 eller tidligere og har offentlig tjenestepensjon gjennom arbeidsgiveren kan du få mindre i pensjon fra tjenestepensjonen om du jobber lenger enn til 67 år. Sjekk hvordan reglene slår ut for deg i pensjonskalkulatoren til pensjonsleverandøren din. Du kan med de fleste slike kalkulatorer finne ut i hvilken måned denne pensjonen begynner å bli mindre om du fortsetter å jobbe etter 67 år. En grunn til at denne tjenestepensjonen kan bli mindre etter 67 år er at det individuelle garantitillegget blir størst om du går av med pensjon ved 67 år. Samordningsreglene og levealdersjustering har også stor betydning for utviklingen i den årlige eller månedlige tjenestepensjonen din om du jobber etter 67 år. Husk likevel at alderspensjonen fra folketrygden blir større om du fortsetter å jobbe etter 67 år og at du får lønn så lenge du jobber. Samlet pensjon kan derfor bli større selv om tjenestepensjonen isolert sett blir lavere. Det kan også være mange andre grunner for å fortsette å jobbe.

Dersom du faller fra før du har fått utbetalt hele eller deler av saldoen fra en innskuddspensjon/pensjonskapitalbevis, går pengene til dine etterlatte. Da skal pensjonskapitalen først benyttes til en barnepensjon på inntil 1 G (grunnbeløp i folketrygden) til hvert av barna dine inntil barnet fyller 21 år. Er det mer penger enn nødvendig for dette, eller du ikke har barn under 21 år, skal pengene benyttes til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner en pensjon som utbetales i minst 10 år. Er det ingen slike etterlatte som har rett til pensjon, utbetales pensjonen til dødsboet. 

Ja, fullt minstefradrag for pensjon blir redusert fra 86.250 kroner for 2024 til 73.150 kroner for 2025. Minstefradrag for lønn skal tilsvarende reduseres fra 104.450 kroner til 92.000 kroner. Samtidig er det verdt å nevne at personfradraget i skatteberegningen økes betydelig fra 88.250 kroner i 2024 til 108.550 kroner i 2025. Disse fradragene beregnes automatisk av skatteetaten, så du trenger ikke gjøre noe for å få disse fradragene.

I 2025 er pensjonistlønn 258 kroner per time. Beløpet kan variere litt mellom ulike arbeidsplasser, det vil si de ulike tariffområdene, i offentlig sektor.  Sjekk med din arbeidsgiver hvor mye den utgjør på din arbeidsplass. Jobber du på pensjonistlønn skal du ikke meldes inn i arbeidsgivers pensjonsordning. Derfor blir ikke alderspensjon eller «AFP beregnet som alderspensjon» redusert, uavhengig av hvor mye du jobber.  

Noen arbeidsplasser med rekrutteringsutfordringer tilbyr et tillegg til pensjonistlønnen. Du må selv sjekke om det gjelder for deg.

Det er først og fremst offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere som kan jobbe på pensjonistlønn. Er du født i 1963 og senere har du ikke mulighet til å inngå avtale om pensjonistlønn.