Hvem har ansvaret for et testamente?

SVAR: Når et testament er ferdig opprettet, innholdet er på plass og det er undertegnet og bevitnet, må testator ta stilling til hvordan originaltestamentet skal oppbevares. Uten unntak anbefaler jeg at testamentet leveres til tingretten for oppbevaring og registrering i domstolenes testamentsarkiv. Poenget med å bruke testamentsarkivet er at testamentet skal komme frem og bli gjort kjent for arvingene når testator dør.

Når en person dør, får tingretten melding om dødsfallet og det gjøres søk i testamentsarkivet. Hvis avdøde har deponert et testament i arkivet, sørger tingretten for at arvingene får kjennskap til det. Ut over det har ikke testamentsarkivet noen rolle i arveoppgjørets videre gang. Men det har tingretten. Retten tar kontakt med arvingene og et av hovedspørsmålene er hvilken skifteform arvingene ønsker. De fleste velger privat skifte. Det gjøres ved å undertegne og sende inn skjemaet «Erklæring om privat skifte av dødsbo». 

Tingretten sjekker erklæringen. Hvis alt er i orden, får arvingene en skifteattest og overtar avdødes aktiva og passiva og ansvaret for den videre fremdriften av arveoppgjøret. Når skifteattesten er utstedt, er tingretten ferdig med saken. Retten følger ikke opp det videre arbeidet med arveoppgjøret. 

I noen tilfeller har testator utpekt en egen testamentsfullbyrder. Da er det denne som håndterer de spørsmålene som oppstår. Hvis det ikke er utpekt en testamentsfullbyrder må arvingene finne en løsning, enten ved at de tar arveoppgjøret sammen eller at de velger ut en av arvingene som får fullmakt til å ordne med arveoppgjøret. Mange arvinger tar kontakt med en advokat for å få hjelp til hele eller deler av bobehandlingen. 

Hvis arvingene ikke blir enige om fremdriften, gjeldsovertakelse, hvis det er krangel og vanskeligheter, kan man begjære offentlig skifte. Da utpeker tingretten en lokal advokat til bostyrer, som fungerer som tingrettens «forlengede arm» og gjør det praktiske arbeidet med gjennomføringen av arveoppgjøret.

Det kan oppstå spørsmål, konflikter og uenighet, uansett om det er privat eller offentlig skifte. Hvis man ikke klarer å løse dette blir det skiftetvist/rettssak. Da stopper som regel bobehandlingen opp til tvisten er avgjort.

Du avslutter med et spørsmål om særeiepålegg. Det er altså slik at den som skriver testamentet kan bestemme at arven skal være arvingenes særeie. En konsekvens av et slikt særeiepålegg er at arven ikke går inn i et eventuelt felleseie arvingen måtte ha med sin ektefelle. Hvis arvingen skiller seg, etter å ha arvet med særeiepålegg, må arvingen selv dokumentere særeiet sitt i skilsmisseoppgjøret. Da er det viktig at arvingen har spart på dokumentasjon for både hvor mye arvingen arvet og for at det er pålagt særeie på denne arven. Det er også viktig at arvingen har holdt orden på sitt særeie. Det kan bli vanskelig å få ut verdiene udelt ved en skilsmisse hvis man har sammenblandete felleseie- og særeiemidler. Hvis særeieverdiene er brukt opp er det lite å hente med et særeiepålegg ved en skilsmisse.