Eldres alkoholvaner kan skape problemer

Unni: Ved NKS’ Veiledningssenter for pårørende mottar vi mange telefoner, og en del av dem handler om utfordringer med bruken av alkohol. For eksempel gjelder det pårørende som opplever at noen nære drikker for mye. Og når de som tar kontakt gir uttrykk for bekymring, viser all erfaring at det er en reell grunn – uavhengig av hva andre måtte mene. I slike tilfeller oppmuntrer vi til den vanskelige samtalen. Og vi er nøye med å peke på at det ikke er den pårørende som reagerer som er problemet, det er den eller de som drikker for mye som er eller har et problem. 

Gjelder det for eksempel voksne barn, som uttrykker bekymring for at foreldre har drikkevaner som går utover dem selv og andre, for eksempel barnebarna, er det forståelig at det er vanskelig å ta den alvorspraten. For det første er de redde for å såre foreldrene, eller lage «trøbbel» i familien. I en søskenflokk kan det også hende at det bare er et av barna som reagerer – og at de andre mener at de må tåle såpass. 

Spesielt kan eldre foreldres drikkevaner være ugreit i sosiale sammenhenger når det er barnebarn involvert. Når besteforeldre ikke klarer å skjerme barnebarna sine fra å se seg selv beruset, er det veldig bra at barnas foreldre tar ansvar og skjermer både besteforeldre og barnebarn, selv om det er ubehagelig og i verste fall kan føre til splittelse i familien. Dersom drikkingen fortsetter, ender det ofte med at man må ta avstand til slutt. Å la være å snakke om det, er i hvert fall ingen løsning. Det gjør bare at ting blir verre.

Ragnhild: Vårt råd er å tørre og snakke om det. Å bære på en bekymring kan være vanskelig, og bekymringer det ikke kan settes ord på, kan gå utover relasjonen. Men alkohol oppleves som et personlig tema, og utfordringen med alkohol er tabu og for mange forbundet med skam. Derfor kvier vi oss nok for å ta praten.

Når det kommer til eldre og alkohol, ser vi at det er blitt mer fokus på dette de siste årene. Dagens seniorgenerasjon tar med seg sine vaner inn i pensjonisttilværelsen, og det inkluderer alkoholen. Ikke alle vet at det er de over 65 som drikker oftest. Men dette viser tall fra FHI. Det er de unge som drikker mest, og mer risikofylt, men det er de eldre som har flest drikkeanledninger. Litt enkelt sagt ser vi at alkoholen ikke er forbeholdt helg når man blir pensjonist, men fort blir en vane i hverdagene.

Selv om alkohol er forbundet med kos, hygge og god mat, må vi også snakke om det som er de negative sidene. Vi pleier å si at du kan ha mange grunner til å drikke alkohol, men helsen er ikke en av dem. Alkohol øker risiko for over 200 sykdommer, blant annet flere typer kreft. Alkoholen påvirker også søvnen negativt, samt balansen, og kan påvirke effekten av ulike medisiner. I tillegg tåler man alkohol dårligere når man blir eldre – rett og slett fordi kroppen bruker lengre tid på å bryte den ned. Så det er mange gode grunner til å se på egne alkoholvaner når du blir eldre.  

Organisasjonen «Av-og-til» er imidlertid ingen avholdsorganisasjon, men vi jobber for at flest mulig skal bruke det vi kaller alkoholvett. Det handler om å tenke gjennom om man skal drikke og hvor mye i ulike situasjoner; det kan være seg å redusere konsumet av hensyn til mennesker rundt en, eller for egen helses skyld. Vi gjennomfører kampanjer, og har også mye informasjon om alkohol på våre nettsider.

Vårt nye digitale verktøy kan være til hjelp om du er bekymret for andres alkoholbruk. Du kan gå inn via avogtil.no/alkoholpraten der du svarer på spørsmål rundt din bekymring og får personaliserte råd. Og alt foregår anonymt. I tillegg har vi testen Drikkestatus  på drikkestatus.no der du tester egne drikkevaner og får råd. 

Unni: Kjenner man noen som drikker for mye, kan det absolutt være lurt å be dem om å ta i bruk verktøyene. Det gir mye god og nyttig informasjon. Er det ellers andre generelle råd du kan foreslå til eldre om man har et alkoholbruk som er til bekymring for en selv og omgivelsene?

Ragnhild: Et av dem er å slå et slag for å prøve ut trenden «hvit måned»; dvs. at man tar en pause fra alkoholen i en måned. Det vil kunne gi noen interessante funn om eget alkoholbruk og helse, tror vi.

Unni: Ikke minst kan dette være aktuelt i forbindelse med høytidsfeiringer, eller i tidsrom før og etter. Vi har jo nettopp feiret jul, og som vi vet av erfaringer kan være en ugrei tid med mye alkohol. Ikke minst med tanke på barnebarna. Mange tror at barn ikke merker det når besteforeldre, eller foreldre for den saks skyld, drikker alkohol og endrer atferd. Undersøkelser viser for eksempel at en av ti barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye, og de kjenner ubehag og utrygghet. Men kommer man med kommentarer om drikkingen, og ber noen om å skjerpe seg, kan det lett oppstå vanskeligheter. Man kan bli beskyldt for å være hårsår, at man skaper et problem som ikke er et problem, eller at man ødelegger stemningen og humøret. 

De som tar kontakt med Veiledningssenteret for pårørende er imidlertid verken festbremsere eller avholdsfantaster, men mennesker som uttrykker bekymringer som er reelle. Og da kan det være godt å snakke med noen som har erfaring og kunnskap, som ikke dømmer og er fordomsfulle, men som kan gi konkrete råd. Mange bekymrede pårørende trenger noen å snakke med og kunne lufte tanker. 

Hva som ligger til grunn for et problematisk drikkemønster er imidlertid individuelt. For noen kan det rett og slett være en uheldig vane som har tatt litt av. Men det kan også være for å takle krevende følelser, ensomhet eller nedstemthet. Samtidig føler de at alkohol hjelper, selv om sannheten er at alkohol kan være med på å forsterke det som oppleves vondt og vanskelig.

Det er ikke andres ansvar å løse alkoholproblemer. Men det man kan gjøre er å oppmuntre vedkommende som drikker for mye til å komme inn på et bedre spor.

Ragnhild: Å bruke alkoholvett har utvilsomt stor verdi. Vi kan nok alle gjøre lurt i å være bevisst bruken av alkohol, både for egen helse og med tanke på omgivelsene og de man står nær. Flertallet av oss velger å drikke alkohol fordi vi setter pris på vin til maten, øl til fotballkampen, og forbinder alkohol med hygge. Vårt mål i Av-og-til er heller ikke at alle skal slutte å drikke. Men vi er opptatt av å gi folk informasjon, slik at de kan ta gode valg.

Hvert glass du kutter gjør godt for helsen. Og vi er opptatt av å vise hvordan du kan kutte litt, uten at det innebærer store livsendringer. Fokuset vårt er økt bevissthet rundt eget alkoholbruk og drikkemønster. Det trenger jo ikke være «enten eller»! Og ikke bare gjelder det av hensyn til egen helse, men også med tanke på omgivelsene og de du står nær. Kanskje særlig da i omgang med barn.

En undersøkelse viser at en av tre nordmenn har vært bekymret for alkoholkonsumet til familie eller venner. Så veldig mange av oss går rundt med bekymring og en klump i magen. 

Samtidig er det helt vanlig og helt forståelig at man er redd for å ta opp temaet med den eller de det gjelder. Mange lurer på om de er den rette til å ta det opp, eller vegrer seg fordi de er redde for at ting skal bli verre. Og mange lurer på om problemet er stort nok. Men er du bekymret, er det verdt å sette ord på bekymringen.

Undersøkelser fra Ipsos analyse viser at 27 prosent nordmenn har vurdert hvit måned (red. anm. avholdenhet fra alkohol). Men de viser samtidig at eldre er langt mindre åpne for dette enn yngre. 43 prosent av de mellom 18 og 29 år har vurdert det, mens bare 15 prosent av de over 60. (Kilde: Ipsos)

Unni: Et godt råd er også å snakke med vedkommende du er bekymret for, og da når vedkommende er edru, aldri når hen har drukket. Når man tar det opp er det alltid lurt og vise til fakta, det som faktisk foregår og egen opplevelse, at man blir usikker, redd og sint. Fakta og egne opplevelser kan ikke diskuteres. Det er større sjanse for at den som drikker ikke går i «skyttergraven» dersom sønnen eller datteren forteller at de er så bekymret for helsen til den som drikker, at det går ut over både nattesøvn og konsentrasjon – og at de skjønner at foreldrene ikke ønsker familien vondt, men at det er det som er konsekvensen. Vis at du bryr deg.

Ragnhild: Er du som pårørende bekymret for drikkemønsteret til en av dine nære, kan det som sagt være lurt å lufte tankene dine med andre. Det finnes flere ulike hjelpetjenester man kan kontakte, blant andre rusinfo.no, Mental Helse Hjelpetelefonen, Kirkens SOS og NKS Veiledningssenter for pårørende som er tilgjengelig over hele landet – i tillegg til informasjonen på våre nettsider avogtil.no.  

Unni: Typisk for pårørende som søker hjelp på veiledningstjenesten er at de lurer på om det er dem selv det er noe galt med. Det kan være alt fra bekymringstelefoner fra voksne barn og partnere til pensjonister. Noen er usikre på om de overreagerer når den eller de som de er bekymret for drikker for mye, endrer atferd og gjør omgivelsene utrygge. Men om for eksempel voksne foreldre ikke kan være trygge for sine barn i omgang med besteforeldre fordi de drikker for mye alkohol, så har de rett til å beskytte barna. Da er man ikke «festbrems».

Særlig når vi vet at generasjonen 60+ stadig drikker mer, også når barnebarn er til stede, er det på høy tid at man snakker om det som et problem. Pårørende i slike situasjoner trenger å bli overbevist om at de kan sette ned foten. Om en besteforelder har endret drikkemønster som utløser uro, går det utover tilliten – og da er det på tide å ta en alvorsprat. Og på tide å ikke drikke alkohol av hensyn til barnebarn og voksne barn.

Ragnhild: Det er god grunn til å være obs på alkoholkonsumet når man blir eldre. Særlig i overgangen til pensjonisttilværelsen hvor rammer som yrkesaktiv forsvinner, er det viktig å være bevisst på eget konsum – og om alkoholen blir en fast del av hverdagene.

Det er nok for mange forbundet med skam å ikke «takle» alkoholen. De fleste forbinder det jo med kos og hygge – og fordi for mye alkohol og for ofte er så skambelagt, vegrer mange seg for å ta praten dersom de er bekymret for andre.  Mange er redde for å skape større problemer, men husk at det også er et problem for relasjonen om man går rundt og er bekymret uten å si noe. Det gjør godt å ta praten, og sette ord på bekymringen. Og vet du ikke helt hvordan du skal starte, finnes som sagt mange gode råd. Husk at det er krevende å være bekymret for noen nær deg. Men det er hjelp å få.