Fem spørsmål og svar om pensjon

Blir du ufør kan du ha rett på uføretrygd fra folketrygden (Nav) og uførepensjon fra tjenestepensjonen din hvis arbeidsgiver har det. Uføretrygd fra folketrygden kan utgjøre inntil 66 prosent av den pensjonsgivende inntekten (lønnen) de tre beste av de siste fem årene før du ble syk. Det er bare lønn inntil 6 G (744.168 kroner) som er dekket av uføretrygd i folketrygden.  

For å få uføretrygd må arbeidsevnen som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent. Uførepensjon gjennom arbeidsgiver dekker også for lavere uføregrader, mellom 20-50 prosent. 

I offentlig tjenestepensjon er uførepensjon obligatorisk, og rundt en million lønnstagere er dekket av denne.  

I privat sektor sin tjenestepensjon er det bare såkalt innskuddsfritak som er obligatorisk. Det betyr at arbeidsgiver må betale en forsikringspremie til tjenestepensjonsleverandøren for at denne betaler for sparingen til alderspensjonen i innskuddspensjonen, hvis du blir mer enn 20 prosent ufør. Innskuddsfritak må ikke forveksles med uførepensjon.  

Det er i underkant av 900.000 ansatte i privat sektor som har uførepensjon gjennom arbeidsgivers tjenestepensjon. Det utgjør ca. 50 prosent av de ansatte i privat sektor. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme om de skal ha forsikringsdekningen for sine ansatte, og størrelsen på denne. 

I tjenestepensjonene i både offentlig og privat sektor er det lov med en uførepensjonsdekning ned til 20 prosent uføregrad og samlet uførepensjon og uføretrygd fra folketrygden og tjenestepensjon kan som hovedregel sikre en årlig dekning på 71-75 prosent for lønn mellom 4 og 12 G.

Ja, som hovedregel kan du ta med deg alderspensjon fra folketrygden (Nav), tjenestepensjoner fra arbeidsforhold og private spareordninger til utlandet.  

Skal du flytte til utlandet, bør du likevel sette deg nærmere inn i reglene for folketrygden gjennom Nav. Det er litt forskjellige regler avhengig av hvilket land du flytter til, om det er innenfor eller utenfor EØS, og om Norge eventuelt har trygdeavtale med landet eller ikke. Når du er født og hvor lenge du har bodd i Norge, før du flytter kan også få betydning for pensjonen din. Dessuten kan det å flytte til utlandet få betydning for en del andre ytelser fra folketrygden samt dekning av helseutgifter. Noen bør vurdere å kjøpe frivillig medlemskap i folketrygden for å beholde rettigheter ved eventuell sykdom. Du skal også melde flytting til Nav og folkeregisteret om du flytter til utlandet. Du finner mer informasjon på nav.no. 

Gå til nettsidene til den pensjonsleverandøren du vil bytte til og ta kontakt med dem for å flytte pensjonskontoen dit. De fleste har digitale løsninger for flytteprosessen, det betyr at du kan flytte pensjonskontoen ved hjelp av BankID. Du kan finne en oversikt over hvem som tilbyr Egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis på finansportalen.no. I Gebyrsjekken på finansportalen.no, er det også oversikt over kostnader. Det er fornuftig å sette seg inn i dette før du velger hvem du vil flytte til. 

Har du fått innvilget AFP i privat sektor eller er ansatt i et foretak som er med i sliterordningen eller SO Spekter, kan du få slitertillegg. Inntekten din må i de siste tre kalenderårene ha vært mindre enn rundt 880.000 kroner (7,1 G for å være helt nøyaktig, hvor G står for grunnbeløpet i folketrygden). 

Slitertillegg er en ekstra pensjonsytelse for de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år, og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Fra og med kalenderåret 2025 vil grensen for hvor mye du kan ha i inntekt, økes til 31.000 kroner. Bryter du denne grensen, stopper slitertillegget. 

Du kan tidligst ta ut slitertillegg etter fylte 62 år, og du må ta det ut før du fyller 65 år. Har du fått innvilget slitertillegg utbetales det frem til fylte 80 år. 

Fullt årlig slitertillegg utgjør rundt 31.000 kroner (0,25 G) på starttidspunktet. 

• Ved avgang ved 62 år får du full ytelse. 

• Ved avgang ved 63 år får du 2/3 av full ytelse. 

• Ved avgang ved 64 år får du 1/3 av full ytelse. 

• Ved senere avgang får du ikke noe slitertillegg. 

Tommelfingerregelen er at pensjoner utbetales den 20. i hver måned, men i noen måneder utbetales pensjonen tidligere. Det er typisk i forbindelse med helg og helligdager, eller i desember at pensjon utbetales før den 20. i måneden. Dette gjelder blant annet pensjon fra Nav, KLP og SPK.